Felles økonomi som gift?

[AnonymBruker]

Hei,
Jeg har prøvd å lese på nett men blir ganske forvirret. Fint hvis noen som er gift med felles økonomi kan gi meg noen tips.

 

Jeg og samboeren bor i en leilighet som jeg eier. Samboeren min har lav lønn (300.000), og har derfor ikke råd til å kjøpe seg inn i halve leiligheten som har en verdi på ca. 2,5 millioner.

Nå har vi tenkt til å gifte oss, og jeg har veldig lyst på felles økonomi. Det er slik mine foreldre alltid har hatt det, og slik jeg mener det er best å ha det - da er vi en ordentlig familie. Vi planlegger også barn.

 

Men, spørsmålet er hvordan vi kan gjøre dette mest mulig rettferdig. 
Med felles lønnskonto, sparekonto osv vil jo hele lånet bli trukket fra den felles kontoen. Blir da samboer medeier i leiligheten? Det blir jo urettferdig hvis han kjøper seg inn 1/4 av leiligheten, men betaler ned like mye som  meg? Hvis dere forstår. 

 

Vi planlegger på ingen måte å bli skilt, men det er greit å ha alt på det rene slik at begge parter kan føle at økonomien er trygg dersom det en gang skulle skje. Det blir jo feil om vi skilles om 10 år og samboer står igjen uten å eie noe...

Anonymous poster hash: d89cd...36f

[AnonymBruker]

Hva med en felleskonto for fellesutgifter og holde boliglånet utenfor den? Synes det blir mest ryddig, også mtp. et evt. brudd. 

Anonymous poster hash: c400b...19b

[Surriball]

Hvorfor er folk så sykt redde for hva de kommer til å stå igjen med etter et brudd? Hvorfor planlegge så innmari for bruddet? Jeg tenker at hvis man først gifter seg og det ikke er noen spesielle grunner til å ha delt økonomi (den ene har et vilt forbruk, man er veldig uenig om prioriteringer eller en har mye gammel gjeld), så synes jeg man skal dele på det man har. Gifter man seg tenker man jo å dele livet sitt, og mest sannsynlig synes man partneren er en fornuftig person. Synes at ekteskapet handler om å gi etter evne, få etter behov.

Å la han kjøpe seg inn i det han har råd til synes jeg er en fin løsning. Tjener han mindre enn deg så blir bidraget hans tilsvarende mindre på felleskontoen også.

Jeg synes forresten ikke det blir å dele likt dersom én tjener mye mer enn den andre og sitter igjen med mye mer penger til eget forbruk enn den andre parten. Det blir liksom litt feil når man er gift.

[Berit]

Kommer litt an på. Har du allerede betalt mye ned på leiligheten? Hvor mye betaler du i mnd på det, og over hvor lang tid før det er nedbetalt?

 

Hvis du f.eks betaler 10 000 i mnd på nedbetaling av lånet, er det ikke da bare rettferdig at han betaler halvparten (kan f.eks se på det som leie) og ikke blir noen eier av leiligheten for det? Altså, f.eks hvis det ble slutt?

 

Jeg hadde spurt mannen hvordan han så på det, lufte det for han og si hva han mente?

 

Min mann og jeg har felles økonomi, men akkurat nå er det han som tjener mest. Jeg arvet et hus med null gjeld. Vi har gjort mye med huset. Vi ser begge på at det er vårt hus og har sammen bestemt mye hvordan vi har bygget på det og forbedret ting. Går vi fra hverandre, er det jeg som får sitte igjen med huset. Det mener han, så klart. Vi har snakket om det. Men så lenge vi er sammen, ser vi på alt ditt er mitt, altså at alt har vi felles.

 

Veldig god følelse å ha det sånn. 

[AnonymBruker]

Kommer litt an på. Har du allerede betalt mye ned på leiligheten? Hvor mye betaler du i mnd på det, og over hvor lang tid før det er nedbetalt?

 

Hvis du f.eks betaler 10 000 i mnd på nedbetaling av lånet, er det ikke da bare rettferdig at han betaler halvparten (kan f.eks se på det som leie) og ikke blir noen eier av leiligheten for det? Altså, f.eks hvis det ble slutt?

 

Jeg hadde spurt mannen hvordan han så på det, lufte det for han og si hva han mente?

 

Min mann og jeg har felles økonomi, men akkurat nå er det han som tjener mest. Jeg arvet et hus med null gjeld. Vi har gjort mye med huset. Vi ser begge på at det er vårt hus og har sammen bestemt mye hvordan vi har bygget på det og forbedret ting. Går vi fra hverandre, er det jeg som får sitte igjen med huset. Det mener han, så klart. Vi har snakket om det. Men så lenge vi er sammen, ser vi på alt ditt er mitt, altså at alt har vi felles.

 

Veldig god følelse å ha det sånn. 

Hvis dere har brukt fellesmidler til husutbedringen, så kan det huset komme til å koste deg en del ved skilsmisse. 

Anonymous poster hash: d2d1a...816

[Berit]

 

Hvis dere har brukt fellesmidler til husutbedringen, så kan det huset komme til å koste deg en del ved skilsmisse. 

Anonymous poster hash: d2d1a...816

 

Ja, det er klart vi må bli enige om noe der, dersom. Kan jo ikke forvente at jeg bare skal få alt sammen gratis som han har vært med å betale på. Heldigvis har vi god økonomi begge to. Men det er sikkert at jeg kommer til å sitte igjen med huset.

 

En skilsmisse er vanskelig uansett. Tror og håper vi aldri kommer til det.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor han ikke kan kjøpe seg inn i leiligheten, slik at dere eier den sammen. 300 000,- er da ikke så lite å tjene i året, og dere greier fint å betjene dette lånet sammen.

Anonymous poster hash: 579d9...715

[AnonymBruker]

Hvorfor er folk så sykt redde for hva de kommer til å stå igjen med etter et brudd? Hvorfor planlegge så innmari for bruddet? Jeg tenker at hvis man først gifter seg og det ikke er noen spesielle grunner til å ha delt økonomi (den ene har et vilt forbruk, man er veldig uenig om prioriteringer eller en har mye gammel gjeld), så synes jeg man skal dele på det man har. Gifter man seg tenker man jo å dele livet sitt, og mest sannsynlig synes man partneren er en fornuftig person. Synes at ekteskapet handler om å gi etter evne, få etter behov.

Å la han kjøpe seg inn i det han har råd til synes jeg er en fin løsning. Tjener han mindre enn deg så blir bidraget hans tilsvarende mindre på felleskontoen også.

Jeg synes forresten ikke det blir å dele likt dersom én tjener mye mer enn den andre og sitter igjen med mye mer penger til eget forbruk enn den andre parten. Det blir liksom litt feil når man er gift.

 

Du forstår ikke hvorfor folk er redde for å sitte igjen med null og niks som 45 åring og skulle måtte full etablere seg på nytt? Er du veldig ung, eller har levd et livs på roser? 

 

TS sier forresten at de skal ha felles økonomi, det er ikke tema, temaet er at TS vil ta med seg det hun tok med inn i ekteskapet dersom det blir slutt, altså sin andel av huset som hun hadde før de giftet seg.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 13e51...a11

[AnonymBruker]

Hvorfor er folk så sykt redde for hva de kommer til å stå igjen med etter et brudd? Hvorfor planlegge så innmari for bruddet? Jeg tenker at hvis man først gifter seg og det ikke er noen spesielle grunner til å ha delt økonomi (den ene har et vilt forbruk, man er veldig uenig om prioriteringer eller en har mye gammel gjeld), så synes jeg man skal dele på det man har. Gifter man seg tenker man jo å dele livet sitt, og mest sannsynlig synes man partneren er en fornuftig person. Synes at ekteskapet handler om å gi etter evne, få etter behov.

Å la han kjøpe seg inn i det han har råd til synes jeg er en fin løsning. Tjener han mindre enn deg så blir bidraget hans tilsvarende mindre på felleskontoen også.

Jeg synes forresten ikke det blir å dele likt dersom én tjener mye mer enn den andre og sitter igjen med mye mer penger til eget forbruk enn den andre parten. Det blir liksom litt feil når man er gift.

Du har tydeligvis ikke vært samboer/gift før..

Anonymous poster hash: ea712...e4d

[Surriball]

Du forstår ikke hvorfor folk er redde for å sitte igjen med null og niks som 45 åring og skulle måtte full etablere seg på nytt? Er du veldig ung, eller har levd et livs på roser?  TS sier forresten at de skal ha felles økonomi, det er ikke tema, temaet er at TS vil ta med seg det hun tok med inn i ekteskapet dersom det blir slutt, altså sin andel av huset som hun hadde før de giftet seg.     Anonymous poster hash: 13e51...a11

Det er jo ikke ts som kommer til å sitte igjen med null og niks, det er i så fall mannen. Hvis man regner med å skille seg som 45 år, kan man like gjerne droppe å gifte seg.

  

Du har tydeligvis ikke vært samboer/gift før..Anonymous poster hash: ea712...e4d

Åjoda, jeg har vært samboer ganske lenge.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke ts som kommer til å sitte igjen med null og niks, det er i så fall mannen. Hvis man regner med å skille seg som 45 år, kan man like gjerne droppe å gifte seg.

   Åjoda, jeg har vært samboer ganske lenge.

Ingen regner med å skille seg som 45, men ting skjer i livet, og det hender at folk forandrer seg.

Anonymous poster hash: 13e51...a11

[Snurri]

Det går jo an å ha særeie (enten generelt eller at du beholder boligen som særeie)' men ha felles økonomi på alt i hverdagen da. Bare sånn at det er nevnt.

[Rotemor]

Det går jo an å ha særeie (enten generelt eller at du beholder boligen som særeie)' men ha felles økonomi på alt i hverdagen da. Bare sånn at det er nevnt.

Det er jo det man gjerne gjør.

Men jeg mener det er rett at han får kjøpe seg inn. Han kan feks kjøpe seg inn i halvparten av lånet.

[Gjest]

 

Hva med en felleskonto for fellesutgifter og holde boliglånet utenfor den? Synes det blir mest ryddig, også mtp. et evt. brudd. 

Anonymous poster hash: c400b...19b

 

 

Enig. Bli enig om en eierandel han skal ha, og hvor stor sum av boliglånet han da er ansvarlig for. Så betaler han ned på denne delen. Nøyaktig hvordan kommer jo an på hvor mye du allerede har nedbetalt etc. Som gifte kommer det ikke dokumentavgift på å tinglyse den nye eierandelen i boligen. 

[SiMa]

Han kan kjøpe seg inn ved å ta over halvparten av lånet.

 

Som et eksempel: Boligen er verdt 2,5 mill. Gjenstående lån er 2 millioner, 10 000 i måneden. Hvis han da har råd til å betale 4000 og du betaler 6000 blir eierandelene som dette: Du eier 20% (delen som ikke er belånt), av resterende eier han 40% og du 60%. Hans del av boligen er da 800 000, din del er 1,7 millioner. Da sitter ingen av dere på bar bakke om dere skulle bli skilt, og du har ikke "gitt bort" din formue. Og dere får begge del i verdiøkningen.

 

Få en verdivurdering av to meglere/takstmenn før dere blir enige om hva dere skal sette som verdien her og nå. Og tinglys dere begge som eiere.

[AnonymBruker]

Alternativt, så kan dere gjøre det enklere for dere selv, men kanskje ikke 100% økonomisk rettferdig.

 

La han kjøpe seg inn det han har råd til, f.eks. 1/4.

 

Skriv en avtale dere imellom som sier at han eier 25%, og du eier 75% av boligen, men at alle utgifter fordeles likt, og at han får f.eks. 2,5% eierandel av deg for hvert år dere er gift, inntil dere når 50% eierandel hver.

 

Deretter betaler dere begge like mye inn på lån og renter hver måned.

 

Etter 10 år vil han da ha betalt seg inn i boligen slik at dere eier likt, og da vil jo lik innbetaling hver måned bli rettferdig igjen.

 

 

Om dere synes 10 år er litt kort, så si 1% i året i 25år da...

 

Mest sannsynlig har dere byttet bolig en gang mellom der også....

 

Jo lenger tid man er gift og har felles økonomi, jo mindre viktig føles den enkeltes eierandel i fellesboligen når man startet med felles økonomi.

 

Dette vil uansett jevne seg ut over tid.

Anonymous poster hash: 09787...77b