Når du har familie - og venninne får barn

[AnonymBruker]

Jeg har nylig blitt mamma, og er så skuffet over venninnenes mangel på interesse og engasjement.

Jeg har engasjert meg i deres barn, kommet mye på besøk i mammapermen, vært med på lekeplasser, hjulpet til i barnebursdag osv osv. Vært ekstratante, rett og slett.

Nå er jeg ganske bitter. Ingen som ringte meg og gratulerte da jeg annonserte graviditet eller fødsel. Ingen som har vært på besøk. Fikk avbud på barnedåp fra hun ene fordi de skulle på hytta?!?!

Tenker dere ikke over at man burde gi litt tilbake av det man fikk?

Anonymous poster hash: a5276...216

[Biloba]

Da første venninne i gjengen fikk barn på slutten av studiene var det mye oppmerksomhet rundt graviditet og baby, det var jo så koselig å ta litt del i den store begivenheten da de fleste av oss var fjernt fra å kunne stifte familie selv. Det har blitt mindre av det etterhvert som flere barn har kommet til og alle er mer opptatte. Det synes jeg er naturlig, men å ikke gratulere med graviditet og baby var litt vel sløvt.

[AnonymBruker]

Jeg har en barnløs venninne som har stilt opp kjempemye gjennom mange år, og har mange ganger tenkt at jeg ikke har mulighet til å være like aktiv tilbake hvis hun får barn. Tanken plager meg litt, samtidig som hun har gjort det meste på eget initiativ og har hatt mer tid og penger til rådighet enn hva jeg har nå, med fire barn.

Men klart jeg skal vise interesse og gjøre det jeg kan! Gratulasjoner og gave til babyen er en selvfølge, og blir jeg invitert i dåp drar jeg da ikke på hytta!

At de med familie ikke er fullt så tilgjengelige er dessverre naturlig, men ærlig talt, jeg skjønner godt at du er skuffet...

Anonymous poster hash: e874f...ccf

[AnonymBruker]

Du kan aldri forvente det samme tilbake som du ga selv, dessverre gjelder det på alle områder. Har jeg erfart i hvert fall.

 

Det er dog forferdelig trist at du ikke engang har fått gratulasjoner og noe som helst oppmerksomhet og jeg skjønner at du blir lei deg. Og hun som ikke kom pga hytta burde virkelig gå inn i seg selv. 

 

Det er trist, men de var kanskje ikke så gode venninner allikevel. Kjenner jeg blir både oppgitt og lei meg på dine vegne. 

Anonymous poster hash: 459cf...2af

[AnonymBruker]

Og bare vent til du får nummer to og tre, da mister til og med familie interessen.

Jeg samlet alle gratulasjonskort vi fikk til vår første, det fylte en skoeske. Tenkte hun ville ha morro av å se på dem senere. Gjorde det samme med nummer to, det fikk plass i en konvolutt.

Anonymous poster hash: bb7a0...b6d

[AnonymBruker]

Jeg gav oppmerksomhet da jeg selv var ung og fri, og nå som barna mine har blitt "store" (begynt på barneskolen i alle fall). Men i mellomfasen da jeg hadde barnehagebarn, hadde jeg desverre ikke så mye overskudd å gi. 

 

Så det  drypper mest på dem som fikk barn før meg, eller flere år etter min yngste  

Anonymous poster hash: af8ae...d46

[SiMa]

De som har barn selv er naturlig nok mer opptatt og har mindre fritid enn du hadde som barnløs. Men å ta fem minutter for å ringe og gratulere en venninne med ny baby? Eller, om nødvendig ta med egne barn på en kort tur for å hilse på den nyankomne? Det burde være overkommelig for de fleste. Og melde avbud til barnedåp fordi du skal på hytta? Da bør det være fordi svigerfar fyller 70 og skal feire hele helgen med familiesamling på hytta. Det handler om prioritering. Skjønner godt at du er skuffet og irritert.

[AnonymBruker]

Jeg har en barnløs venninne som har stilt opp kjempemye gjennom mange år, og har mange ganger tenkt at jeg ikke har mulighet til å være like aktiv tilbake hvis hun får barn. Tanken plager meg litt, samtidig som hun har gjort det meste på eget initiativ og har hatt mer tid og penger til rådighet enn hva jeg har nå, med fire barn

Anonymous poster hash: e874f...ccf

Det er jo faktisk slik at hun har prioritert deg også, da. Ja, jeg hadde mer tid og penger - tid og penger jeg ønsket å bruke på mine egne interesser, ikke på venninnenes barn. Men jeg trodde det var slik man gjorde for hverandre når man var venner.

PS så har altså folk gratulert, men på Facebook eller sms. Jeg er derimot skikkelig ensom og ville gjerne hatt besøk. Eller i det minste en telefon. Å gratulere en god venninne som alltid har stilt opp med en melding på wallen på facebook er jo helt fjernt?

Anonymous poster hash: a5276...216

[AnonymBruker]

Hvor lenge er det siden babyen ble født?

 

Jeg ville nok også startet med en melding og gratuleret der. Og så ville jeg avventet litt på den nybakte morens initiativ. Det er så forskjellig når folk er klare for besøk. Noen vil ha huset fult av folk med en gang de er hjemme fra sykehuset, mens andre vil være i fred i nesten tre måneder...

Anonymous poster hash: af8ae...d46

[AnonymBruker]

Sånn er det på mange områder. De første som får barn får masse oppmerksomhet i graviditeten osv (men mindre ekte støtte etterpå kanskje, siden ingen av vennene forstår hvordan det er). Det er stas når de første begynner å gifte seg, etterhvert er det mer stress med utdrikningslag hver helg om sommeren (når du selv sitter der med to unger osv).

Men gratulasjoner og barselgave er da naturlig:)

Anonymous poster hash: 37c78...a95

[AnonymBruker]

Hadde gratulert, men kanskje hun er som meg. Avventer med barselbesøk til hun blir bedd, fordi jeg selv var utrolig sliten og ikke klar for besøk da jeg var der selv.

Merker selv at jeg ikke er kjempeivrig når venninner blir gravide nå, men det gjelder de som prioriterte kjærestetid og turer da jeg selv satt der med barseltårer. Og de passet gjerne på å si at "nei, de skulle vente med barn og kose seg først" på samme innpust.

Men det et noe annet med de venninnene som stilte opp for meg selvsagt.

Anonymous poster hash: 536d0...668

[Lou Salome]

Ring dem og inviter dem selv. "Når kan dere komme og møte baby? Jeg gleder meg. Passer det etter høstferien?".

Skjønner det er sårt, men det er slik det er. Det er nok ikke vond vilje eller at du aktivt blir prioritert vekk, det er nok helt passivt. Kom baby i august, er det en veldig stress periode med foreldremøter, oppstart av alle slags aktiviteter, dugnader, bursdager (etterslepet fra i sommer) osv akkurat nå, og vennebesøk havner automatisk langt ned på lista.

 

Hun som ikke kom i dåp, henne ville jeg fortalt at det ble jeg såret over det og syntes var leit og dårlig gjort. (Men dåp blir sett på som en familiebegivenhet, så det er ikke akkurat en venninnehappening. )

[Gjest]

Jeg har nylig blitt mamma, og er så skuffet over venninnenes mangel på interesse og engasjement.

Anonymous poster hash: a5276...216

 

Hva er det med dere foreldre som tror at alle skal gå rundt å være interessert og engasjert i deres barn ?

Hvorfor skal hun gå og bry seg om et barn som ikke er hennes.

[AnonymBruker]

Ring dem og inviter dem selv. "Når kan dere komme og møte baby? Jeg gleder meg. Passer det etter høstferien?".

Skjønner det er sårt, men det er slik det er. Det er nok ikke vond vilje eller at du aktivt blir prioritert vekk, det er nok helt passivt. Kom baby i august, er det en veldig stress periode med foreldremøter, oppstart av alle slags aktiviteter, dugnader, bursdager (etterslepet fra i sommer) osv akkurat nå, og vennebesøk havner automatisk langt ned på lista.

 

Hun som ikke kom i dåp, henne ville jeg fortalt at det ble jeg såret over det og syntes var leit og dårlig gjort. (Men dåp blir sett på som en familiebegivenhet, så det er ikke akkurat en venninnehappening. )

Jeg regner med denne venninna ble bedt til dåpen. Kanskje hun er fadder?

Anonymous poster hash: 20406...ddc

[Harlekin]

Det er jo faktisk slik at hun har prioritert deg også, da. Ja, jeg hadde mer tid og penger - tid og penger jeg ønsket å bruke på mine egne interesser, ikke på venninnenes barn. Men jeg trodde det var slik man gjorde for hverandre når man var venner.

PS så har altså folk gratulert, men på Facebook eller sms. Jeg er derimot skikkelig ensom og ville gjerne hatt besøk. Eller i det minste en telefon. Å gratulere en god venninne som alltid har stilt opp med en melding på wallen på facebook er jo helt fjernt?

Anonymous poster hash: a5276...216

 

Vet du, her tror jeg du må ta initiativ selv. Hvis folk har gratulert deg, men på FB og sms, så vil de kanskje vente til de blir invitert. Det er slitsomt å være nybakt mamma, og mange vet dette og vil respektere at du kanskje trenger litt ro den første tiden. Så ta kontakt og inviter på besøk!