Jeg er gal...

[*Kaisa*]

Godt å høre at det er noen som kunne ha gjort det samme! Jeg hadde ganske blannede følelser etter at jeg hadde gitt beskjed om at jeg ønsket å kjøpe kjolen. Det er jo snakk om noen kroner. Søstera mi rista på hodet når hun hørte hva jeg hadde gjort... Nå er jeg jo selvsagt glad for at jeg turte, men situasjonen kunne jo fort ha vært anderledes...Herregud; det tørr jeg ikke tenke på en gang.

[Christinamor]

Følelsen av å finne drømmekjolen er uslåelig, så gratulerer så mye...Den var utrolig fin, og fargen nydelig!

Jeg kjøpte min på impuls 1,5 år før vi giftet oss, rett og slett fordi det da var drømmekjolen, og jeg har aldri følt meg så fin som på bryllupsdagen. SÅ du kommer garantert ikke til å angre på å ha vært litt vill og gæærn. De andre mene hva de vil-du har jo funnet Kjolen med stor K, så hva er det å diskutere!

Også er det en morsom historie å fortelle mannen din! Jeg fortalte ingenting til mannen før på bryllupsdagen, og du kan tro han fikk sjokk da han fikk høre at den hadde hegnt i skapet i et og et halv år!!

[~*Unni*~]

Herlig å være litt gal ikkesannt? Jeg bestillte min på nett