I dag tar jeg meg sammen!

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er en 18 år gammel jente som tidligere har vært en svært aktiv jogger. Etter å ha slitt med både spiseforstyrrelser og depresjon et par år, har det ført til at kroppen sa stopp. Jeg orket ikke mer, var helt utkjørt og la treningen på hylla for "en stund".

Den nye livsstilen ble enda verre, og førte til trøstespising, mye alkohol og sterkere depresjon. Jeg får nå hjelp av psykolog, og idag har jeg bestemt meg for å ta min første joggetur igjen på lenge.

Problemet er at jeg er så redd! Formen har aldri vært dårligere, og det gjør meg enda mer lei av å vite at jeg nå starter heelt på nytt. Det jeg egentlig trenger er noen oppmuntrende ord for å klare å passere dørstokkmila idag, for akkurat nå føles det så tungt..

Anonymous poster hash: 4d864...d30

[Gjest supernova_87]

Uansett hvordan det går i dag, om du er i ditt livs dårligste form, så er det en bra ting du gjør med å komme igang igjen! Det er godt for kroppen og det er godt for psyken! Sett pris på det for dét, og ikke tenk på prestasjoner. Lykke til med dørstokkmila, du klarer det!

[Anim92]

Har vært i akkurat samme situasjon..

Du slår alle som ligger på sofaen, og ikke minst "slår du deg selv" og den du har vært de siste åra! Lykke til Alt er bedre enn ingenting, selv den minste endring!

[Arabella]

Hvorfor skal du begynne med å jogge? Start heller med rett og slett å gå noen ganger, øk tempoet etterhvert, så kan du begynne å jogge så smått, og videre ta i mer når kroppen er blitt sterkere.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du begynne med å jogge? Start heller med rett og slett å gå noen ganger, øk tempoet etterhvert, så kan du begynne å jogge så smått, og videre ta i mer når kroppen er blitt sterkere.

Vel, mest fordi vi har 3000m test på tirsdag neste uke.. Har aldri vært mer stressa. Det flyter over med skolearbeid, har prøver hele dagen i morgen og russekro til helgen. Er i tillegg i russestyret så er mye jeg må gjøre i helgen. Alt føles så vanskelig nå, føler jeg holder på å drukne i alt presset jeg har på meg.. Skulle så gjerne gått noen turer med hunden min heller, men MÅ klare å løpe litt før testen.

Anonymous poster hash: 4d864...d30

[AnonymBruker]

Tusen takk for motiverende ord forresten! Det hjelper så mye.

Anonymous poster hash: 4d864...d30

[AnonymBruker]

Vel, mest fordi vi har 3000m test på tirsdag neste uke.. Har aldri vært mer stressa. Det flyter over med skolearbeid, har prøver hele dagen i morgen og russekro til helgen. Er i tillegg i russestyret så er mye jeg må gjøre i helgen. Alt føles så vanskelig nå, føler jeg holder på å drukne i alt presset jeg har på meg.. Skulle så gjerne gått noen turer med hunden min heller, men MÅ klare å løpe litt før testen.

Anonymous poster hash: 4d864...d30

Ikke ta for mye på deg, da kan du falle ned igjen. Lytt alltid til kroppen og hva du klarer , ALDRI press deg selv! Vær god mot deg selv.

 

Begynn med å gå rolig, så kan du øke farten litt etterhvert. Ikke begynn med noen hardtrening, ta alt veldig rolig, så kroppen kan omjustere seg. Så vil du ettehvert føle deg sterkere.

 

Lykke til, alltid vær på lag med kroppen din, for da er den god med deg tilbake.

Anonymous poster hash: 9c159...494

[AnonymBruker]

Så flink du er! Husk at uansett om du bare jogger i 10 minutter så er det mye bedre enn å sitte hjemme. Uansett!

Anonymous poster hash: 1e422...08a