Slankementalitet

[AnonymBruker]

Noen her som har erfaring med å gå fra slankementalitet til vedlikeholdsmentalitet?J Har hatt mange år med en restriktiv spiseforstyrrelse for så å gå over i en kombo av dette og bulimi. Har nå sluttet med sistnevnte, men er igjen redd for å ikke spise innenfor laveste margin. Ligger på mellom 1400-1600 kalorier per dag og har en bmi på 20 så trenger strengt tatt hverken gå opp eller ned. Er det noen som har noen tips eller erfaringer til hvordan en blir mer fleksibel og mindre opptatt av kalorier etter slanking. Det behøver slett ikke være snakk om at dere har hatt en spiseforstyrrelse. Vil bare få noen tips om overgangen fra ned i vekt kosthold til sunt vedlikeholdskosthold.

Er forøvrig fornøyd med kroppen min og har det generelt bra, men denne vanen med å alltid tenke slankekosthold henger i fremdeles. Noen råd?

Anonymous poster hash: 74f59...b2f

Anonymous poster hash: 9dc6d...bcd

[Pringle]

Jeg har gått ned en del kilo fra lett fedme til middels normalvekt og har snart vedlikeholdt i ett år. For meg var det til stor hjelp å spise i store trekk under vektnedgangen, sånn som jeg hadde tenkt etterpå, og å gå så gradvis over til vedlikehold at jeg ikke helt kan tidfeste når overgangen var. 

 

Jeg tror ikke at jeg har hatt noe forstyrret forhold til mat utenom en del misoppfatninger, som manglende forståelse for porsjonsstørrelser og appetitt, jeg troddejeg alltid måtte takke ja hvis jeg ble tilbudt mat og måtte spise opp selv om jeg ble forsynt av andre osv - visste ikke at det gikk an å koordinere innkjøp med matlaging for én person, jeg var overbevist om at sunn mat smakte vondt og at god smak betydde at det var usunt, jeg trodde at fett var farlig og fetende, så det prøvde jeg å unngå - men jeg må ha smak, så det resulterte bare i at jeg stupte ned i godteposen. Jeg påførte meg selv en slags kunstig sult i mange år, mens jeg trodde problemet mitt var trøstespising. 

 

Jeg bruker fremdeles matplan/logg, men jeg teller ikke lenger kalorier. Jeg spiser ganske faste måltider, men går også etter appetitten. Jeg måtte bruke lang tid for å bli kjent med mine egne sult- og metthetssignaler. Når jeg spiser sunt og variert, blir jeg god og passe mett av passe mengde kalorier, og søtsuget er nesten borte. 

 

Det har vært nyttig for meg å lese meg opp på mange forskjellige områder innenfor ernæring, spising, mat. Nå har jeg en lang litteratur/forfatterliste, men jeg vet ikke hva du er klar for, så vanskelig å tipse om noe spesifikt. 

[AnonymBruker]

Jeg sliter hovedsakelig med det samme som deg og det å omstille hjernen etter en spiseforstyrrelse er hardt arbeid. Men her er noen tips fra meg (som har fungert for meg)

- du må få i deg nok kalorier, 1400-1600 kalorier er ikke nok for å vedlikeholde vekten du har nå, og hvis du gjør det så er det nok fordi kroppen går på sparebluss. Jeg har selv erfart dette, jeg har stått stabilt i vekt på både 1600 kalorier og 2000 kalorier så det med at kroppen går på sparebluss må det være noe sannhet i (selv om mange hevder det motsatte). Jeg erfarte iallefall dette. Ved å øke matinntaket vil også risikoen for å falle tilbake til bulimi reduseres ettersom sult er en trigger for bulimi. En stor del av bulimi er jo sultutløst.

- lag deg en slags kostliste som inneholder 2000 kalorier. I starten kan det være greit å veie maten for å være sikker på at du får i deg 2000 kalorier. Når du har laget deg en slags kostplan og blir kjent med mengdene så slutter du å veie maten. Da vet du sånn ca hvordan er brødskive på 40 gram ser ut og hvor mye 2-3 poteter veier etc. Jeg har brukt mye porsjonspakninger med pålegg.

Når du skal slutte å veie maten og telle kalorier så bruker du denne basiskostlists og bare stoler på øyemålet. Da vil du stå i en situasjon det du ikke vet hundre prosent nøyaktig hvor mange kalorier du får i deg, men bare sånn omtrentlig. Og det er en treningssak. For meg skapte dette mye angst, men man må bare utsette seg for denne angsten.

Etter hvert når man har lagt av deg det å veie mat og telle kalorier så begynner man å introdusere flere matvarer. Utfordringer som å tørre å bytte ut pålegg etc. Spise noe annerledes.

Også er det et siste tips: når du lager basiskostlista så unngå bare masse mager slankemat. Det er viktig med fett i kosten. Jeg spiste tidligere veldig fettfattig noe jeg ble veldig sulten av. Så mitt råd er å spise litt mer fett og ikke bare velge lett produkter. Jeg velger fremdeles endel lettprodukter men spiser mye egg, laks, vanlig cottage cheese, leverpostei, nøtter etc.

Det har også hjulpet meg å trene regelmessig. Da er det lettere å unne seg en utskeielse og man kan også tillate seg å spise mer. Så etter jeg begynte å trene så har jeg også økt matinntaket og det er veldig godt å se at det ikke har skjedd noe med vekta selv om jeg spiser mer. Tror kroppen har en veldig god evne til å tilpasse seg, men mitt råd er å øke kalori inntaket ditt og forsøke å lage en slags grunnpilar for kostholdet ditt, en slags trygghet også kan man rikke på denne tryggheten etterhvert.

Lykke til! Og bra at du er bedre av spiseforstyrrelsen!

Anonymous poster hash: 480e1...d9f

[AnonymBruker]

Jeg måtte trappe langsomt opp til vedlikehold. Om du googler "reverse dieting" får du mange treff. 

 

Jeg begynte med å øke fra 1700 til 1800 kcal daglig i en uke, deretter øke opp til 1900 neste uke, osv osv, til jeg var oppe i vedlikehold (for meg 2200).

 

Jeg sliter fremdeles med å ikke fanatisk telle kalorier. Jeg har blitt flinkere til å bare ta det sånn ca, bare veie meg en gang i uken, og flipper ikke heeelt ut om vekten har gått opp et halvt kilo. 

 

Jeg sliter også fremdeles med å ikke nærmest grue meg til anledninger med mye mat, hvor jeg vet jeg er fristet til å skeie ut, og hvor jeg har lyst til å spise av godsakene, men har angst for å miste kontrollen og ta helt av. Som julen. Elsker julemat, og har lyst å kose meg med en normal porsjon, mens i realiteten går jeg og gruer meg og er livredd for å miste kontollen og lesse innpå hundre pepperkaker i en jafs. Noe som så ofte skjer, siden angsten i seg selv vipper meg av pinnen og får meg til å miste selvkontrollen. 

Anonymous poster hash: ef722...e46

[AnonymBruker]

Ts her. Tusen takk for gode og utfyllende råd!  Har faktisk blitt bedre på å spise mer fett og det har hjulpet på den verste hungeren. Sikkert lurt å gradvis øke kalorimengden. Går jo rundt og er sulten så det er åpenbart ikke nok. Er bare så redd for å miste kontrollen! Men har en kommet så langt kan en jo ikke gi seg...

Anonymous poster hash: 9dc6d...bcd