Hvorfor sliter deprimerte med personlig hygiene?

[AnonymBruker]

 

Du har åpenbart ikke så mye innsikt i hva depresjon er. 

Anonymous poster hash: d4c5d...f2a

 

 

Det påstod vel TS heller ikke?

 

 

Nei jeg vet ikke helt jeg TS. Det er noe med at man bare ikke orker rett og slett. Og så baller det på seg.

Anonymous poster hash: 19a51...df5

[AnonymBruker]

 

Okei, ingen av oss angriper noen. Grunnen til at jeg ikke skrev det i HI var fordi jeg tenker at det er unødvendig at jeg må ut med at jeg selv sliter psykisk for at de som leser det ikke skal ta det som kritikk. Men samtidig så skjønner jeg jo det, etter litt ettertanke, for det er jo mange som kritiserer deprimerte og psykisk syke, og da var det nok lett å ta HI mitt på samme måte.

Anonymous poster hash: ac70c...82e

 

 

HI virker ikke særlig som et angrep på psykisk syke, det gir bare inntrykk av at du ikke har noen innsikt i hva depresjon er og hvordan det er å leve med det.

Anonymous poster hash: 17373...855

[muffinshaker]

 

Takk for godt svar. Men hva var det som gjorde at du klarte å ha energien til å gå på jobb, men det var vanskeligere å holde hygienen, og finne energi til akkurat det? 

 

Jeg klarer ikke å finne ut hvorfor jeg er så dårlig på det med hygiene, når jeg nå begynner å klare mer av andre ting.

Anonymous poster hash: ac70c...82e

 

 

Jeg vil tro at man prioriterer. Det er viktigere å få kommet seg på jobb/skole, enn å lukte godt og ha rent hår. Konsekvensene ved å ikke møte opp på jobben eller skolen er også større. Men da har depresjonen enda ikke gått for langt, fordi man fortsatt bryr seg, eller i hvert fall gjør en innsats uansett.

 

Når man ikke lenger orker verken hygiene ELLER jobb, fordi det ikke spiller noen rolle lenger, bør man komme seg til legen (eller helst før, da). Neste steg er at man slutter å spise, tisser på seg istedenfor å gå på do, og ikke gidder å svare om folk snakker til deg. Da er man ute å kjøre.

[AnonymBruker]

 

HI virker ikke særlig som et angrep på psykisk syke, det gir bare inntrykk av at du ikke har noen innsikt i hva depresjon er og hvordan det er å leve med det.

Anonymous poster hash: 17373...855

 

OK. Da har jeg uttrykt meg dårlig. Jeg ser det nå, siden så mange har plusset innlegget som sier jeg ikke kan ha innsikt i depresjon. Hva var det som gjorde at det virker som jeg ikke har innsikt da? Jeg er genuint interessert i det. Hvordan jeg via HI gir uttrykk for å ikke forstå depresjon. 

Anonymous poster hash: ac70c...82e

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at man prioriterer. Det er viktigere å få kommet seg på jobb/skole, enn å lukte godt og ha rent hår. Konsekvensene ved å ikke møte opp på jobben eller skolen er også større. Men da har depresjonen enda ikke gått for langt, fordi man fortsatt bryr seg, eller i hvert fall gjør en innsats uansett.

 

Når man ikke lenger orker verken hygiene ELLER jobb, fordi det ikke spiller noen rolle lenger, bør man komme seg til legen (eller helst før, da). Neste steg er at man slutter å spise, tisser på seg istedenfor å gå på do, og ikke gidder å svare om folk snakker til deg. Da er man ute å kjøre.

Ikke alle deprimerte reagerer på den måten. Den kan komme til uttrykk ulikt hos ulike mennesker. Jeg har hatt alvorlige depresjoner, prøvd å begå selvmord, men likevel vasket meg - det tar fem minutter. Kunne aldri finne på å ligge i mitt eget piss, og det tror jeg gjelder de fleste deprimerte. Selv om noen regrederer totalt, så gjør ikke alle det, men det betyr ikke dermed at det ikke er alvorlig. Det er ikke graden av svettelukt som avgjør alvorligheten.

Anonymous poster hash: 41484...f3f

[SiMa]

Når jeg har vært deprimert har jeg mistet all tro på at jeg er verdt noe. Og da er det jo ikke noen vits i å ta vare på meg selv/gjøre noe som oppleves positivt, derfor: lite dusjing og tannpuss. Å gå på jobb er noe helt annet, der har du gjerne folk som er avhengige av deg, folk som faktisk er verdt noe, så hva gjør det om noe så verdiløst som deg kollapser når du kommer hjem?

[AnonymBruker]

 

OK. Da har jeg uttrykt meg dårlig. Jeg ser det nå, siden så mange har plusset innlegget som sier jeg ikke kan ha innsikt i depresjon. Hva var det som gjorde at det virker som jeg ikke har innsikt da? Jeg er genuint interessert i det. Hvordan jeg via HI gir uttrykk for å ikke forstå depresjon. 

Anonymous poster hash: ac70c...82e

 

 

Vel, depresjon fører til at en mister energi, motivasjon, interesse og mening, og ut fra HI virker det som om du har noen anelse om dette. Hvorfor dusje når en f.eks. ikke skal eller klarer noe særlig, ikke kommer seg ut av senga eller opp av sofaen, når ikke har rene klær å skifte til uansett, når alt er meningsløst?

Anonymous poster hash: 17373...855

[AnonymBruker]

Når jeg har vært deprimert har jeg mistet all tro på at jeg er verdt noe. Og da er det jo ikke noen vits i å ta vare på meg selv/gjøre noe som oppleves positivt, derfor: lite dusjing og tannpuss. Å gå på jobb er noe helt annet, der har du gjerne folk som er avhengige av deg, folk som faktisk er verdt noe, så hva gjør det om noe så verdiløst som deg kollapser når du kommer hjem?

Wow. Takk for svar. Dette passer i grunn med sånn jeg opplever det. 

Anonymous poster hash: ac70c...82e

[*Mocca*]

Har vært der selv.... Og når man ikke orker å reise seg opp fra senga engang før man mp så tisse at man nesten tisser i buksa... Da er en dusj så langt unna energimessig at dusjen omtrent føles som en utopi.

Der finnes rett og slett ikke energi til å gjørebnoe i det hele tatt.

[AnonymBruker]

 

Vel, depresjon fører til at en mister energi, motivasjon, interesse og mening, og ut fra HI virker det som om du har noen anelse om dette. Hvorfor dusje når en f.eks. ikke skal eller klarer noe særlig, ikke kommer seg ut av senga eller opp av sofaen, når ikke har rene klær å skifte til uansett, når alt er meningsløst?

Anonymous poster hash: 17373...855

 

Men jeg skrev jo at det ikke gjaldt når man hadde det så ille. At jeg tenkte på i de tilfellene man klarer å gå på jobb, men ikke klarer personlig hygiene. Selvsagt forstår jeg at man dropper personlig hygiene når man såvidt klarer å gjøre noe som helst, er man apatisk så tenker man ikke på personlig hygiene. Men jeg ser nå at jeg nok med å prøve å skrive et HI som var uten forutinntatthet, med å prøve å ikke skrive det utifra min egen opplevelse med depresjon, har fått det til å virke som jeg har INGEN erfaring med det, og det blei jo like feil. 

Anonymous poster hash: ac70c...82e

[muffinshaker]

Ikke alle deprimerte reagerer på den måten. Den kan komme til uttrykk ulikt hos ulike mennesker. Jeg har hatt alvorlige depresjoner, prøvd å begå selvmord, men likevel vasket meg - det tar fem minutter. Kunne aldri finne på å ligge i mitt eget piss, og det tror jeg gjelder de fleste deprimerte. Selv om noen regrederer totalt, så gjør ikke alle det, men det betyr ikke dermed at det ikke er alvorlig. Det er ikke graden av svettelukt som avgjør alvorligheten.

Anonymous poster hash: 41484...f3f

Jeg sier ikke at alle reagerer på denne måten, men er ikke dette mest naturlig, egentlig? At man slutter å bry seg? Selv om kanskje akkurat det med å gå på toalettet er en så inngrodd vane at man gjør det likevel, istedenfor å gjøre i buksa. Selv om det i teorien ikke spiller noen rolle hvor man gjør fra seg. Er det kanskje slik du tenker om hygiene også? At man er så vandt til å gjøre det, at man ikke tenker etter om det er noen vits i eller ikke?

[AnonymBruker]

Har vært der selv.... Og når man ikke orker å reise seg opp fra senga engang før man mp så tisse at man nesten tisser i buksa... Da er en dusj så langt unna energimessig at dusjen omtrent føles som en utopi.

Der finnes rett og slett ikke energi til å gjørebnoe i det hele tatt.

Jeg skjønner fullstendig hvordan man ikke klarer hygiene når man er på det punktet. Men hva med når du klarer å gå på jobb, klarer å gå på butikken, men likevel ikke klarer personlig hygiene, hvorfor er personlig hygiene så vanskelig?

Anonymous poster hash: ac70c...82e

[AnonymBruker]

 

Okei, ingen av oss angriper noen. Grunnen til at jeg ikke skrev det i HI var fordi jeg tenker at det er unødvendig at jeg må ut med at jeg selv sliter psykisk for at de som leser det ikke skal ta det som kritikk. Men samtidig så skjønner jeg jo det, etter litt ettertanke, for det er jo mange som kritiserer deprimerte og psykisk syke, og da var det nok lett å ta HI mitt på samme måte. 

Anonymous poster hash: ac70c...82e

 

 

Du er den som fokuserer mest på kritikk. Hadde du med en gang skrevet at du selv opplevde dette hadde du fjernet all tvil om at det var en trolletråd, eller som jeg og noen andre trodde, en tråd av startet av en litt grunn person som ikke evner å sette seg inn i andres situasjon, tenkemåte osv. Men det har du jo nå gjort, så nå får du den tråden du ville ha.

 

 

Men så svaret ditt er enkelt nok at det ga deg mer positivt å gå på jobben, enn det ga deg å opprettholde hygienen?

Anonymous poster hash: ac70c...82e

 

 

Ja, det er den enkle versjonen av svaret mitt. Og jeg har/hadde jo regninger å betale. Selv om jeg i perioder har slitt en del hadde jeg samtidig ingen ønsker om å ende opp på gata. Og jeg er en av de som trøstespiser mye. Da trenger en penger. Sjokolade, brus, pizza og kebab gjorde livet litt mindre kjipt.

Anonymous poster hash: e7a10...2f1

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at alle reagerer på denne måten, men er ikke dette mest naturlig, egentlig? At man slutter å bry seg? Selv om kanskje akkurat det med å gå på toalettet er en så inngrodd vane at man gjør det likevel, istedenfor å gjøre i buksa. Selv om det i teorien ikke spiller noen rolle hvor man gjør fra seg. Er det kanskje slik du tenker om hygiene også? At man er så vandt til å gjøre det, at man ikke tenker etter om det er noen vits i eller ikke?

Det er ikke meg du spør nå, men det er vel noe med det siste du skrev der som fikk meg til å spørre dette i utgangspunktet. Jeg føler at det burde være en så inngrodd vane dette med å vaske seg, at jeg ville gjort det selv når jeg var skikkelig deprimert. Det er en så enkel greie, som man vanligvis gjør automatisk nesten, og derfor klarer jeg ikke å skjønne hvordan noe så enkelt plutselig har blitt så vanskelig for meg. 

Anonymous poster hash: ac70c...82e

[Gjest The Lost Dreamer]

 

Takk for godt svar! Men så du tenker at nettopp det med å vaske og dusje, det er det liksom ingen tvang om, så det lar man være?

Anonymous poster hash: ac70c...82e

 

Ja egentlig. Man må ikke dusje og vaske seg for å kunne overleve, og da dropper noen dette. Jeg hadde det også sånn en gang i blant, at jeg ikke hadde lyst til å dusje på noen måte. I førsten kan det være ekkelt å ikke dusje, men etter noen dager så bare driter du i det liksom... Det blir ingen prioritet. Det eneste du tenker på er å jobbe/gå på skole, spise litt, også komme deg i seng/evt. gjemme deg et sted hvor ingen kan forstyrre deg. 

[AnonymBruker]

 

Du er den som fokuserer mest på kritikk. Hadde du med en gang skrevet at du selv opplevde dette hadde du fjernet all tvil om at det var en trolletråd, eller som jeg og noen andre trodde, en tråd av startet av en litt grunn person som ikke evner å sette seg inn i andres situasjon, tenkemåte osv. Men det har du jo nå gjort, så nå får du den tråden du ville ha.

 

 

 

Ja, det er den enkle versjonen av svaret mitt. Og jeg har/hadde jo regninger å betale. Selv om jeg i perioder har slitt en del hadde jeg samtidig ingen ønsker om å ende opp på gata. Og jeg er en av de som trøstespiser mye. Da trenger en penger. Sjokolade, brus, pizza og kebab gjorde livet litt mindre kjipt.

Anonymous poster hash: e7a10...2f1

 

Ja, jeg skulle nok skrivet HI på den måten i utgangspunktet. Jeg prøvde vel å skrive et HI uten forutinntatthet og endte med å skrive det som at jeg var en grunn person som ikke evner å sette seg inn i andres situasjoner. Æsj. Jaja, jeg trøster meg med at det heller var et dårlig HI enn at jeg ikke kan noe om depresjon, og ikke eier empati. 

Anonymous poster hash: ac70c...82e

[AnonymBruker]

 

Men jeg skrev jo at det ikke gjaldt når man hadde det så ille. At jeg tenkte på i de tilfellene man klarer å gå på jobb, men ikke klarer personlig hygiene. Selvsagt forstår jeg at man dropper personlig hygiene når man såvidt klarer å gjøre noe som helst, er man apatisk så tenker man ikke på personlig hygiene.

Anonymous poster hash: ac70c...82e

 

 

Prioriteringer og pliktfølelse. En må ikke gå på jobb, en kan f.eks. sykemelde seg, men kanskje føles det som så mye styr at en heller fortsetter å dra på jobb, eller kanskje føler en at det ikke er noe alternativ. For en som føler at de må dra på jobb hver arbeidsdag går gjerne mange ting til helvete før jobben, da blant annet personlig hygiene, utseende og husvask, slik en som føler at de må spise sunt eller opprettholde  utseende vil la mange andre ting skli ut før de også gir opp matlagingen eller utseendet.

Anonymous poster hash: 17373...855

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at alle reagerer på denne måten, men er ikke dette mest naturlig, egentlig? At man slutter å bry seg? Selv om kanskje akkurat det med å gå på toalettet er en så inngrodd vane at man gjør det likevel, istedenfor å gjøre i buksa. Selv om det i teorien ikke spiller noen rolle hvor man gjør fra seg. Er det kanskje slik du tenker om hygiene også? At man er så vandt til å gjøre det, at man ikke tenker etter om det er noen vits i eller ikke?

Det er kanskje naturlig for noen, men mitt poeng er at det ikke gjelder alle, og at depresjonen kan være like alvorlig selv om man kommer seg i dusjen. Selvmordsfaren kan være like stor selv om man vasker seg.

For min del handler det om å ta vare på siste rest av verdighet og selvrespekt, selv om alt annet føles meningsløst. Jeg klamrer meg da til det siste, det næreste, nemlig å ta litt vare på sin egen kropp. Sånn kan man reagere ulikt, depresjon kommer i mange former og uttrykksformer.

Anonymous poster hash: 41484...f3f

[AnonymBruker]

For å understreke; nå snakker jeg bare for meg selv.

Da jeg var deprimert så var det fortsatt viktig for meg å opprettholde en fasade da jeg måtte ut blant folk. Så jeg hadde et minimum av personlig hygiene. Ikke fordi jeg ville beholde verdigheten eller føle meg bedre på noen måte, men fordi jeg ikke ønsket å varsle de rundt meg om at noe var galt. Det var allikevel kun det jeg der og da følte var ytterst nødvendig, så det kan godt hende at jeg ble oppfattet som lite hygienisk allikevel.

For min del så handlet det ikke bare om energi, men det ga for meg ingen mening å utføre sånne meningsløse "plikter" når jeg mest av alt ville forsvinne.

Anonymous poster hash: 3c0f3...2e7

[muffinshaker]

Det er kanskje naturlig for noen, men mitt poeng er at det ikke gjelder alle, og at depresjonen kan være like alvorlig selv om man kommer seg i dusjen. Selvmordsfaren kan være like stor selv om man vasker seg.

For min del handler det om å ta vare på siste rest av verdighet og selvrespekt, selv om alt annet føles meningsløst. Jeg klamrer meg da til det siste, det næreste, nemlig å ta litt vare på sin egen kropp. Sånn kan man reagere ulikt, depresjon kommer i mange former og uttrykksformer.

Anonymous poster hash: 41484...f3f

 

Ok, det var ikke ment på den måten man ofte ser, f.eks "du er ikke ordentlig deprimert hvis du ikke...." eller "du kan umulig ha vært så langt nede hvis du fortsatt....."

 

Men det ER jo forskjellige grader, fra mildt til mer alvorlig. Jeg har sett på det sånn at om man fortsatt orker å gå på jobb, dusje, pusse tenner og vaske huset har man enda (heldigvis) ikke fått den verste graden av depresjon, men nå forstår jeg at det kan jo være at folk fortsetter å gjøre disse tingene av vane, uansett hvor deprimerte de er.

 

Da er vel ikke hygiene osv noen god indikator på hvor deprimert man er, men det synes jeg heller ikke selvmord er, da man ofte ikke trenger å være så langt nede for at det skal virke som en god løsning. Men det var ikke det TS spurte om, så beklager avsporingen.