Hvorfor sliter deprimerte med personlig hygiene?

[AnonymBruker]

Dette er ikke et stikk til de som sliter med depresjon eller andre psykiske lidelser om at de har dårlig personlig hygiene, heller ingen generalisering, vet at det ikke gjelder alle. 

 

Dårlig personlig hygiene er beskrivet som et av symptomene på psykisk lidelse, og jeg lurer på hvorfor blir det så vanskelig å opprettholde den personlige hygienen for noen som er deprimert. Jeg skjønner det selvsagt for en som er så dypt deprimert at h*n ikke gjør noe som helst, da er det naturlig at man heller ikke dusjer eller pusser tennene, eller de som er så psykotiske at de ikke vet om de er dyr eller menneske, da er det forståelig. Men jeg tenker på de som f.eks fremdeles klarer å gå på jobben, eller gjøre diverse andre ting som jeg ville rangert som vanskeligere enn det å pusse tennene.

 

Det å ta en dusj kan man få gjort på 15 minutter, med å finne frem klær og å kle på seg etter på, og å pusse tennene er kun snakk om 2x5min om dagen, og kanskje til og med bare én gang om dagen. Hvorfor blir dette så vanskelig? 

Anonymous poster hash: ac70c...82e

[AnonymBruker]

Det krever mental og fysisk energi, og så må en ha rene klær og håndklær også, som betyr at en må ha mental og fysisk energi til å vaske, tørke og helst legge vekk disse, og det har en ikke nødvendigvis når all energi kanskje går til å få i seg litt mat hver dag.

Anonymous poster hash: 17373...855

[AnonymBruker]

Hva er poenget med å dusje når livet suger og er meningsløst?

Jeg synes det er mye mer merkelig at du synes dette er rart, enn at deprimerte sliter med det. Men kanskje det betyr at du aldri har vært i nærheten av å være deprimert og har en sunn psykisk helse? Gratulerer!

Anonymous poster hash: e7a10...2f1

[AnonymBruker]

 

Dette er ikke et stikk til de som sliter med depresjon eller andre psykiske lidelser om at de har dårlig personlig hygiene, heller ingen generalisering, vet at det ikke gjelder alle. 

 

Dårlig personlig hygiene er beskrivet som et av symptomene på psykisk lidelse, og jeg lurer på hvorfor blir det så vanskelig å opprettholde den personlige hygienen for noen som er deprimert. Jeg skjønner det selvsagt for en som er så dypt deprimert at h*n ikke gjør noe som helst, da er det naturlig at man heller ikke dusjer eller pusser tennene, eller de som er så psykotiske at de ikke vet om de er dyr eller menneske, da er det forståelig. Men jeg tenker på de som f.eks fremdeles klarer å gå på jobben, eller gjøre diverse andre ting som jeg ville rangert som vanskeligere enn det å pusse tennene.

 

Det å ta en dusj kan man få gjort på 15 minutter, med å finne frem klær og å kle på seg etter på, og å pusse tennene er kun snakk om 2x5min om dagen, og kanskje til og med bare én gang om dagen. Hvorfor blir dette så vanskelig? 

Anonymous poster hash: ac70c...82e

 

Du har åpenbart ikke så mye innsikt i hva depresjon er. 

Anonymous poster hash: d4c5d...f2a

[Cata]

Men jeg tenker på de som f.eks fremdeles klarer å gå på jobben, eller gjøre diverse andre ting som jeg ville rangert som vanskeligere enn det å pusse tennene.

 

Det å ta en dusj kan man få gjort på 15 minutter, med å finne frem klær og å kle på seg etter på, og å pusse tennene er kun snakk om 2x5min om dagen, og kanskje til og med bare én gang om dagen. Hvorfor blir dette så vanskelig? 

Anonymous poster hash: ac70c...82e

 

 

De 15 minuttene er noe man ikke orker. Derfor blir det så vanskelig. Når bare det å reise seg fra stolen eller sofaen er et ork, så fremstår det å skulle lete fram rene klær (hvis man overhodet har orket vaske noen) og karre seg i dusjen, for så å tilbringe 5-10 minutter der, før man må i gang med den anstrengelsen det er å tørke seg og kle på seg, som helt uoverkommelig. 

 

Den energien man trenger for en slik operasjon er rett og slett ikke der. Husk, all tilgjengelig energi er gått med til å gå på jobb, utføre jobben og faktisk prøve å virke mest mulig "normal" mens man er på jobb. Da er det ikke mye igjen når man kommer hjem...

 

PS: Jeg klarte faktisk å holde orden på hygienen, men jeg forstår godt dem som ikke klarer det i deprimert tilstand. Det satt langt inne hos meg også å finne ressurser nok til å dusje og vaske håret noenlunde jevnlig. 

[Gjest Hummels]

Jeg pusser både tenner, dusjer, bruker litt parfyme når jeg går ut, trener, spiller fotball. Enda er jeg dypt deprimert og ofte vil jeg bare dø. Likevel er alt det der en del av hverdagen så det skjer automatisk for meg. Jeg må føle meg ren. Så hvorfor noen ikke bryr seg om hygiene vet jeg ikke. De har vel kanskje ikke energi nok til det?

Endret 22. september 2015 av Hummels

[AnonymBruker]

Jeg forfalt helt da jeg ble deprimert. La meg i sofaen under et pledd i mørket og gråt, det var det. Så jobb igjen. Dusjing, shampokjøping, vaske klær, helt meningsløst.

Anonymous poster hash: c3513...e99

[Gjest The Lost Dreamer]

Det at en går på skole og jobb med depresjon, betyr ikke nødvendigvis at vedkommende faktisk gidder, noen folk er bare rett og slett nødt til å komme seg ut av senga, uansett hvor jævlig de har det.

 

Gråt meg selv til søvn hver natt i hele fjor, men hver morgen måtte jeg komme meg opp klokka 6 på morran og ikke komme hjem før klokka 5, fordi jeg måtte på skolen, og jeg ikke bare kunne droppe ut. Når det er sagt så hadde jeg bra hygiene. Pussa tenna, dusja hver dag og kledde meg i rene klær, men jeg ga opp å se fin ut (hår og sminke) feks. 

 

Folk som drar på jobb selv om de absolutt ikke vil, drar sikkert fordi de trenger pengene de tjener. 

 

Det handler ikke bare om å orke ting, men det handler om tvang også. Man må gjøre ditten og datten mot sin vilje, fordi det er noe de MÅ gjøre. 

Endret 22. september 2015 av The Lost Dreamer

[AnonymBruker]

Det gjelder ikke alle. Det kommer kanskje an på personligheten. Er selv dypt deprimert i perioder, men prioriterer alltid personlig hygiene, fordi jeg synes det er så ekkelt med folk som lukter vondt. Uansett om jeg er sengeliggende, så sleper jeg meg inn i dusjen en gang i døgnet, for jeg vil ikke bli en "sånn" som ikke kan ta vare på seg selv. Jeg har egentlig lite forståelse for de som lar seg selv forfalle så til de grader, om det ikke er tung psykose eller en helt ekstrem alvorlig depresjon der man er innlagt og psykosenær.

Anonymous poster hash: 41484...f3f

[altflyter]

Hva er poenget med å stelle seg når alle gir faen, hater deg og syntes du er en forferdelig person uansett? Hvorfor ikke bare understreke det... Dessuten koster det gjerne så mye krefter å gå på jobb at man ikke orker å gjøre mer enn man er nødt til... Jeg vet i hvert fall at mange føler det slik.

[AnonymBruker]

Tror vel de fleste som kommer seg ut døra hver morgen, og drar på jobb og skole, har en viss hygiene.

 

Har selv vært deprimert før, det viktigste for meg var faktisk å komme meg på skolen hver dag, få litt annet å tenke på, prate med mennesker, og ikke bli helt isolert. Hygienen var i orden da.

Anonymous poster hash: 6aefd...33a

[AnonymBruker]

Uansett hva man gjør blir det feil.Er man velstelt kan man ikke være deprimert,men gir man f i hygiene så er det også feil. Nå er jeg på den enden av skalan hvor jeg bryr meg mer og mer om det ytre jo mer deprimert jeg er. Jeg får høre at jeg kan jo ikke være syk for det ser jo ikke sånn ut. Men vi som sliter psykisk er like ulike som alle andre der i samfunnet.

 

 

Anonymous poster hash: f26a8...e63

[AnonymBruker]

 

Det krever mental og fysisk energi, og så må en ha rene klær og håndklær også, som betyr at en må ha mental og fysisk energi til å vaske, tørke og helst legge vekk disse, og det har en ikke nødvendigvis når all energi kanskje går til å få i seg litt mat hver dag.

Anonymous poster hash: 17373...855

 

 

 

Hva er poenget med å dusje når livet suger og er meningsløst?

Jeg synes det er mye mer merkelig at du synes dette er rart, enn at deprimerte sliter med det. Men kanskje det betyr at du aldri har vært i nærheten av å være deprimert og har en sunn psykisk helse? Gratulerer!

Anonymous poster hash: e7a10...2f1

 

 

 

Du har åpenbart ikke så mye innsikt i hva depresjon er. 

Anonymous poster hash: d4c5d...f2a

 

Jeg føler at disse svarene har tatt HI som et angrep, og det er det absolutt ikke. Jeg sier jo at dette ikke gjelder alle, og at jeg snakker ikke om når man er så dypt deprimert at man ikke klarer noe som helst, jeg snakker om når man klarer noe, hva er det som gjør at man klarer å gå på jobben i 7-8 timer, men den enkle oppgaven det er å pusse tennene i fem minutter den er uutholdelig. Hva er det som gjør at man klarer å vaske huset, men å vaske seg selv blir alt for mye? For noen er det jo omvendt, man ivaretar personlig hygiene, men husvasken går til helvete, eller man ivaretar personlig hygiene, men klarer ikke gå på jobb. Jeg fatter ikke hvordan dere leser dette til at jeg ikke har innsikt i depresjon eller psykiske lidelser. 

 

AB 1: Jeg skrev eksplisitt at dette ikke gjaldt der de var så syke at de såvidt fikk i seg mat. 

AB 2: Jeg skrev ikke at det var rart, men spurte hvorfor det er sånn. Jeg har vært dypt deprimert, og har en dårlig psykisk helse, gratulerer med å angripe meg!

AB 3: Åpenbart ikke. Jeg har slitt med depresjon i mange år, og har mye innsikt i det, likevel kan jeg stille spørsmål ved mekanismer innenfor det, uten at det betyr at jeg ikke kan noe om det. 

 

Alle tre: Hvorfor ikke svare på spørsmålet mitt i steden for å angripe meg fordi dere føler dere angrepet?

 

Jeg er selv deprimert, og har vært det i flere år, og i perioder har jeg hatt det så vondt at selvsagt har jeg ikke klart å vaske meg selv eller gå i dusjen, eller pusse tennene, eller ta på linsene, for jeg har jo ikke klart noe annet heller. Det er fullstendig forståelig. Men noen perioder, da jeg har klart mer, f.eks gå på jobb, så har jeg fremdeles ikke klart å gå i dusjen så ofte som jeg burde. Og det synes jeg er vanskelig å forstå. Til tross for at jeg kjenner min egen depresjon inn og ut, og jeg kjenner mange mennesker som sliter med det. Hvorfor blir det så vanskelig å gå inn i dusjen i de 10 minuttene, hvorfor er det vanskeligere å pusse tennene enn å stille opp på jobb?

Anonymous poster hash: ac70c...82e

[AnonymBruker]

De 15 minuttene er noe man ikke orker. Derfor blir det så vanskelig. Når bare det å reise seg fra stolen eller sofaen er et ork, så fremstår det å skulle lete fram rene klær (hvis man overhodet har orket vaske noen) og karre seg i dusjen, for så å tilbringe 5-10 minutter der, før man må i gang med den anstrengelsen det er å tørke seg og kle på seg, som helt uoverkommelig. 

 

Den energien man trenger for en slik operasjon er rett og slett ikke der. Husk, all tilgjengelig energi er gått med til å gå på jobb, utføre jobben og faktisk prøve å virke mest mulig "normal" mens man er på jobb. Da er det ikke mye igjen når man kommer hjem...

 

PS: Jeg klarte faktisk å holde orden på hygienen, men jeg forstår godt dem som ikke klarer det i deprimert tilstand. Det satt langt inne hos meg også å finne ressurser nok til å dusje og vaske håret noenlunde jevnlig. 

Takk for godt svar. Men hva var det som gjorde at du klarte å ha energien til å gå på jobb, men det var vanskeligere å holde hygienen, og finne energi til akkurat det? 

 

Jeg klarer ikke å finne ut hvorfor jeg er så dårlig på det med hygiene, når jeg nå begynner å klare mer av andre ting.

Anonymous poster hash: ac70c...82e

[AnonymBruker]

 

Jeg forfalt helt da jeg ble deprimert. La meg i sofaen under et pledd i mørket og gråt, det var det. Så jobb igjen. Dusjing, shampokjøping, vaske klær, helt meningsløst.

Anonymous poster hash: c3513...e99

 

Men vet du hva som gjorde at du klarte å gå på jobb, når du ikke klarte å dusje? For å gå på jobb fremstår jo som en større oppgåve enn å dusje? Jeg klarer nemlig ikke å svare meg selv på dette spørsmålet. Hvorfor blir det så vanskelig å holde normal personlig hygiene ... 

Anonymous poster hash: ac70c...82e

[AnonymBruker]

Det at en går på skole og jobb med depresjon, betyr ikke nødvendigvis at vedkommende faktisk gidder, noen folk er bare rett og slett nødt til å komme seg ut av senga, uansett hvor jævlig de har det.

 

Gråt meg selv til søvn hver natt i hele fjor, men hver morgen måtte jeg komme meg opp klokka 6 på morran og ikke komme hjem før klokka 5, fordi jeg måtte på skolen, og jeg ikke bare kunne droppe ut. Når det er sagt så hadde jeg bra hygiene. Pussa tenna, dusja hver dag og kledde meg i rene klær, men jeg ga opp å se fin ut (hår og sminke) feks. 

 

Folk som drar på jobb selv om de absolutt ikke vil, drar sikkert fordi de trenger pengene de tjener. 

 

Det handler ikke bare om å orke ting, men det handler om tvang også. Man må gjøre ditten og datten mot sin vilje, fordi det er noe de MÅ gjøre. 

Takk for godt svar! Men så du tenker at nettopp det med å vaske og dusje, det er det liksom ingen tvang om, så det lar man være?

Anonymous poster hash: ac70c...82e

[AnonymBruker]

 

Uansett hva man gjør blir det feil.Er man velstelt kan man ikke være deprimert,men gir man f i hygiene så er det også feil. Nå er jeg på den enden av skalan hvor jeg bryr meg mer og mer om det ytre jo mer deprimert jeg er. Jeg får høre at jeg kan jo ikke være syk for det ser jo ikke sånn ut. Men vi som sliter psykisk er like ulike som alle andre der i samfunnet.

 

 

Anonymous poster hash: f26a8...e63

 

Det er en tåpelig ting det, å si at "Du kan ikke være deprimert, for du er så 'sånn eller sånn'". Hva søren er det for et argument? Dersom noen sier at de er deprimerte, så er de vel mest sannsynlig det. Hva skjer med at man liksom skal kunne bevise at man er deprimert. Må folk ha bevis for at de har brukket beinet også kanskje? "Næh, du kan ikke ha brukket beinet, for bladifuckingsdah". Eller "Nei, du har ikke kreft, for du er ikke skallet!". Det er så bullshit som det går an. Kjipt å høre at du får sånne tilbakemeldinger. 

Anonymous poster hash: ac70c...82e

[AnonymBruker]

 

AB 2: Jeg skrev ikke at det var rart, men spurte hvorfor det er sånn. Jeg har vært dypt deprimert, og har en dårlig psykisk helse, gratulerer med å angripe meg

Anonymous poster hash: ac70c...82e

 

 

Jeg angrep deg ikke. Jeg svarte på det ene spørsmålet ut i fra den informasjonen jeg hadde. Du skrev ingenting om at du selv var eller hadde vært psykisk syk. Hva med å skrive et skikkelig hovedinnlegg i stedet for å angripe de som svarer deg for så å komme med mye mer utfyllende informasjon i et senere innlegg?

 

Jeg kan og svare på det andre spørsmålet ditt som du i det innlegget jeg siterer nå tydeligvis egentlig lurte på: Det er som du sier forskjellig for de fleste, og da vil man få forskjellige svar. Selv har jeg en samfunnsnyttig jobb som andre er avhengig av at jeg gjør. Både samfunnet som helhet, sjefene mine og kollegene mine. Jeg er også fordømt flink til den jobben. Den gir meg en viss mestringsfølelse. I tillegg er den store deler av dagen ikke veldig slitsom. Jeg sitter og venter på at noe skal gå galt og alarmen går - så fikser jeg det. Ikke så veldig langt i fra det jeg ville ha gjort om jeg satt hjemme, altså. Jeg jobber også alene mesteparten av dagen, så jeg har ikke noe særlig sosiale aspekter med jobben min som sliter meg ut. Og, for å komme tilbake til det tråden handler om: Siden jeg jobber alene har jeg enda mindre grunn til å bry meg om hygiene. 

 

Jeg kjenner meg forøvrig ikke igjen i at noen har huset plettfritt og tar gulvvasken men driter i seg selv. Aldri opplevd at det er noe annet enn enten eller.

 

Selv sliter jeg ikke veldig mye psykisk for tiden. Jeg har fått meg dame, fått i gang utdannelsen min igjen og har økt karaktersnittet mitt (samtidig som jeg jobber), passer hygienen min så mye som jeg må uten at dama nekter å ha meg til sengs eller jeg lukter offentlig. Men det er fortsatt ekstremt mye strev å ta husvasken. Ironisk nok liker jeg egentlig å dusje, men det var i dårlige perioder jævlig tiltak allikevel, det og.

Anonymous poster hash: e7a10...2f1

[AnonymBruker]

 

Jeg angrep deg ikke. Jeg svarte på det ene spørsmålet ut i fra den informasjonen jeg hadde. Du skrev ingenting om at du selv var eller hadde vært psykisk syk. Hva med å skrive et skikkelig hovedinnlegg i stedet for å angripe de som svarer deg for så å komme med mye mer utfyllende informasjon i et senere innlegg?

 

Jeg kan og svare på det andre spørsmålet ditt som du i det innlegget jeg siterer nå tydeligvis egentlig lurte på: Det er som du sier forskjellig for de fleste, og da vil man få forskjellige svar. Selv har jeg en samfunnsnyttig jobb som andre er avhengig av at jeg gjør. Både samfunnet som helhet, sjefene mine og kollegene mine. Jeg er også fordømt flink til den jobben. Den gir meg en viss mestringsfølelse. I tillegg er den store deler av dagen ikke veldig slitsom. Jeg sitter og venter på at noe skal gå galt og alarmen går - så fikser jeg det. Ikke så veldig langt i fra det jeg ville ha gjort om jeg satt hjemme, altså. Jeg jobber også alene mesteparten av dagen, så jeg har ikke noe særlig sosiale aspekter med jobben min som sliter meg ut. Og, for å komme tilbake til det tråden handler om: Siden jeg jobber alene har jeg enda mindre grunn til å bry meg om hygiene. 

 

Jeg kjenner meg forøvrig ikke igjen i at noen har huset plettfritt og tar gulvvasken men driter i seg selv. Aldri opplevd at det er noe annet enn enten eller.

 

Selv sliter jeg ikke veldig mye psykisk for tiden. Jeg har fått meg dame, fått i gang utdannelsen min igjen og har økt karaktersnittet mitt (samtidig som jeg jobber), passer hygienen min så mye som jeg må uten at dama nekter å ha meg til sengs eller jeg lukter offentlig. Men det er fortsatt ekstremt mye strev å ta husvasken. Ironisk nok liker jeg egentlig å dusje, men det var i dårlige perioder jævlig tiltak allikevel, det og.

Anonymous poster hash: e7a10...2f1

 

Okei, ingen av oss angriper noen. Grunnen til at jeg ikke skrev det i HI var fordi jeg tenker at det er unødvendig at jeg må ut med at jeg selv sliter psykisk for at de som leser det ikke skal ta det som kritikk. Men samtidig så skjønner jeg jo det, etter litt ettertanke, for det er jo mange som kritiserer deprimerte og psykisk syke, og da var det nok lett å ta HI mitt på samme måte. 

 

Takk for et litt mer utfyllende svar! Jeg følte at HI mitt var tydelig på hva som var spørsmålet, men tydeligvis ikke. Jeg setter pris på at du svarte meg på nytt, selv om du oppfattet det som at jeg angreip deg, det var ikke det jeg mente å gjøre i alle fall! Godt å høre forresten at du har det bedre nå!

 

For meg også er det ironisk, siden jeg også pleide å like å dusje, og å smøre meg med hudkrem og generelt ta vare på hvordan jeg så ut og at det føltes bra å være ren og lukte godt. Men nå er det så utrolig pyton at jeg klarer ikke få beskrivet det. For meg er det enklere å sette på den vasken med klær enn det er å gå inn i dusjen, og jeg klarer ikke forstå hvordan noe så enkelt har blitt SÅ vanskelig. 

 

Men så svaret ditt er enkelt nok at det ga deg mer positivt å gå på jobben, enn det ga deg å opprettholde hygienen?

Anonymous poster hash: ac70c...82e

[AnonymBruker]

 

Men vet du hva som gjorde at du klarte å gå på jobb, når du ikke klarte å dusje? For å gå på jobb fremstår jo som en større oppgåve enn å dusje? Jeg klarer nemlig ikke å svare meg selv på dette spørsmålet. Hvorfor blir det så vanskelig å holde normal personlig hygiene ... 

Anonymous poster hash: ac70c...82e

 

 

jobb må man gå på, man må ikke dusje. Har ikke så mye med hvor stor oppgaven er, men hvor nødvendig den er for å overleve. Derfor ble det minimalt med mat og matbutikkbesøk også.

Anonymous poster hash: c3513...e99