Flere med

[Gjest]

"............................

Endret 24. september 2015 av Wolfofme

[PaperFlower]

Når jeg var liten hadde vi en Border Collie som ble brukt til sauegjeting. Jeg var for ung til å huske hvordan han var som valp o.l., men jeg kan iallefall si at som voksen var han en helt fantastisk hund. Veldig snill og forsiktig med oss, men i og med at vi bodde ganske øde til ble det ikke så mye sosialisering med andre mennesker/hunder, så når vi fikk besøk begynte han å knurre og bjeffe litt. (Ikke aggresjon, men pga. usikkerhet og redsel.) Han "bodde" på kjøkkenet, så når vi fikk besøk stengte vi bare kjøkkendøra og han roet seg kjapt.

 

Han var flink med kattene vi hadde, det vil si: han overså de, og når vi en dag kvittet oss med sauene fortsatte han å gjete hønene vi hadde. Riktignok var de i en egen innhengning, men han gikk litt rundt og fulgte med på de hele dagen. Han var også veldig, veldig lydig og vi brukte aldri bånd på ham. Han var frisk og rask helt til sine siste måneder hvor helsen gikk betraktelig ned. Ble vel ca. 15 år, før han ble syk av aldersrelaterte ting og vi avlivet han, mens han lå på fanget til moren min. Den hunden har et helt spesielt sted i hjertet mitt iallefall.

 

Nå har jeg skaffet meg en blandingsvalp, som er 50% Border Collie. Merker han har mye av intelligensen til Border Collie, da det ikke trengs mer enn et par runder med nye kommandoer/trening før han lærer de. Viljen til å høre på det vi ser er en annen ting, men med bare 14 uker bak seg kan man ikke forvente så mye. Gleder meg til å se hvordan valpen blir når han blir eldre, og "hvor mye" Border Collie han ender opp med. Han skal ikke brukes til gjeting eller noe annet arbeid (ikke planlagt iallefall) og bare være en familiehund/turkamerat.

[AnonymBruker]

bare lurte på om det fantes flere her inne som har denne typen hund? 

er det familie hund eller arbeids hund dere har den for? 

hvordan var valpe tiden. når ble den "voksen" 

 

erfaringer osv .... del gjerne dere som har:) 

 

 

Har du tenkt å skaffe deg BC?

Da bør du lese deg opp på rasen, sette deg grundig inn i hva det innebærer å ha BC, og finne ut av om dette er en rase du kan tilby alt den trenger. En BC som ikke får rett stimuli, mosjon og mulighet til å jobbe, kan bli et rent mareritt.

Jeg har styrt unna BC og BC-blandinger, da jeg har sett hvor ille det kan bli når folk som ikke aner noe om rasen, skaffer seg en. 

Anonymous poster hash: 7f9ec...2fc

[Gjest Gaea]

Jeg har. Ikke arbeidshund, ikke familiehund. Tur- og treningskompis.

Han er fortsatt ung - halvannet år - så det er litt vanskelig å si når han ''vokste opp''. Det er jo en gradvis overgang da, men jeg vil egentlig si at han har vært ganske veslevoksen hele veien.  Svært få valpe/unghundnykker, han er alt for opptatt av hva jeg mener om alt mulig til å få mange uvaner. Utrolig lettlært, har fått mye hverdagslydighet ''gratis'' (gå pent i bånd, vente med å hoppe ut av bilen til jeg sier kom, vente pent på maten, og praktiske kommandoer som sitt/bli/ligg/legge seg på plassen sin, etc), dvs. uten å trene veldig bevisst på det. Han plukker opp mye av seg selv, og det strengeste jeg behøver å bli for å korrigere atferd (ofte ber jeg om annen atferd/avleder/etc, men det er ikke alltid jeg gidder) er å si en kort ''æh''  i normalt toneleie.

Min er også utrolig snill. Mot alle dyr - eller, snill med husdyr og litt mer interessert i vilt, men jager aldri, fremmede, barn, og så videre. Men jeg tror det er flere feller man kunne gått i med han også. Som valp så jeg sterkere gjetertendenser (bil, dyr, folk) og jobbet en del med å plukke det av. Ettersom han er så myk tør jeg ikke å tenke på hvordan han hadde vært hos en ''streng eier'' - en som lettere tyr til strengere språk, fysisk korrigering og slike ting... Tror ikke det hadde gått bra, da hadde han nok blitt en nervøs hund. Han er også snill med andre hunder, men har en noe pågående kroppspråk, spesielt ''BC-stirringen'' kan oppfattes som uhøflig/provoserende. 

Han er også veldig energisk. Stort behov for aktivisering. Hadde nok blitt et monster å ha i hus om jeg gikk en times båndtur i nabolaget hver dag, slik mange gjør, han trenger ganske mye mer enn det for å være fornøyd. Verdens lykkeligste tur- og treningskompis da, det er koselig med en hund som synes det aller meste vi finner på er det kuleste som noen gang har skjedd.   Vi trener litt agility, rallylydighet, triks og spesialsøk foreløpig, og han er veldig glad i og flink til alt sammen.

Men ærlig talt vet jeg ikke om jeg hadde fått en til. Da skal det i så fall mye research på oppdretter og linjer til. Det er en rase der mange individer sliter med mye rart, nervøsitet, stress, lydberørthet... BC og BC-blandinger er vel noe av det som blir hyppigst omplassert, ettersom ''Ola og Kari Nordmann'' ikke alltid vet hva de går til. Det er ikke en typisk familiehund, da burde det være en svært aktiv familie som er like interessert i mental trening som mosjon. 

Endret 22. september 2015 av Gaea
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Hatt en hund med 50 % BC i seg. Og jeg kjenner igjen alt det Marr sier. Å gå en times tur i nabolaget i bånd var døden. Da måtte jeg bruke resten av kvelden på tankearbeide hjemme med hunden i stedet. Det skulle MYE aktivisering til. Så vi trente mye spor, agility, LP mm samt dagsturer i skog og mark. Så all fritid gikk med til hunden.

 

Men igjen så trengte jeg aldri å lære hunden noe. Den forstod bare med en gang hva som var forventet av den. Den lettlærtheten var noe jeg elsket. Det var så gøy å utvikle seg og finne på nye ting. Men det var også slitsomt fordi jeg alltid måtte finne på noe nytt for hunden å gjøre.

Anonymous poster hash: 5d18f...3fe