Uføretrygd og hobby

[AnonymBruker]

Det var jeg som startet tråden "30 000 på hobby". (http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=971433)

 

Hva mener dere trygdehatere når jeg samtidig har uføretrygd? Er det "greit" at jeg bruker såpass mye av sparepengene på en hobby som gir meg stor glede og øker livskvaliteten? Eller bør jeg levere pengene tilbake til staten med den begrunnelsen at når jeg klarer å spare får jeg mer utbetalt enn jeg trenger? Eller mener dere jeg burde si fra meg hele uføretrygden når jeg har helse til hobby?

 

Hva slags livskvalitet kan jeg forvente å ha som uføretrygdet?

Anonymous poster hash: 01b81...8cf

[Gjest Margit Spat]

Kjør på.

Jeg har en hobby som også innebærer en del oppstartskostnader, og gjennom denne hobbyen kjenner jeg  flere uføretrygdede som driver med det samme. Det er ingen som har uttrykt noe motstand mot at de skal få drive med hobbyen sin, i alle fall. Som for de aller fleste andre av oss handler det om prioriteringer: økonomisk, tidsmessig og energimessig. Prioriterer man opp noe, må man prioritere ned noe annet. Ingen vet hvor lenge du har spart for å få råd til dette, og ingen andre enn du (og evt familien) har noe med hvordan pengene prioriteres. 

[AnonymBruker]

Har ikke lest den andre tråden men kjør på! Drit i hva andre mener så lenge du har et menibgsfult liv. Trygdehatere vil alltid bli trygdehatere! De hadde ment at du var en snylter om du var lenket til sengen 365 dager i året.

Anonymous poster hash: 89a1d...f7e

[Chizue]

Vel, vær glad for at du har råd til å spare?
Finnes mange folk med minstelønn som ikke har mulighet til å spare noe som helst.
Men nå blir jeg vel fortalt av alle andre "Det er ikke det samme, den som jobber kan skaffe en ny jobb, det kan ikke den uføretrygdede".
Gjør hva du vil med pengene.
Jeg personlig ville spart pengene, nå som Norge går inn i en usikker framtid xD

[AnonymBruker]

For min del hadde spørsmålet vært hvorfor du var uføretrygdet. Kjenner flere uføretrygdede som er  mye sprekere og friskere enn meg. De har så mye energi og overskudd at de sliter meg ut til tider og gjør min livskvalitet verre, men god på å klage, det er de.

For jeg er også kronisk syk, jeg har hatt mange store operasjoner og skal ha flere, det har ikke flere av disse uføretrygdede. Jeg blir aldri frisk, behandling er operasjoner. Men jeg er ikke under NAV. Jeg lever på 7500kr i måneden i studielån og stipend. Det er min totale inntekt. Som student får jeg ikke bostøtte, og som for gammel får jeg ikke studentbolig heller. Det sier seg selv at det er tøft.

 

Jeg har kunst-utdanning fra før, det var min lidenskap, jeg har ikke overskudd til å drive med det, ikke en gang på hobby-basis. Kunstner-virke er hardt arbeid.

 

Hvis det ikke er tvil om din helsetilstand, hvorfor har du behov for å spørre andre? Du vet vel om du har helse og overskudd til å jobbe med dette.

Om du får heia-rop fra meg, kommer helt an på hva du er uføre-trygded for og hvor syk du er. 

 

 

Anonymous poster hash: b146d...09e

[AnonymBruker]

 

For min del hadde spørsmålet vært hvorfor du var uføretrygdet. Kjenner flere uføretrygdede som er  mye sprekere og friskere enn meg. De har så mye energi og overskudd at de sliter meg ut til tider og gjør min livskvalitet verre, men god på å klage, det er de.

For jeg er også kronisk syk, jeg har hatt mange store operasjoner og skal ha flere, det har ikke flere av disse uføretrygdede. Jeg blir aldri frisk, behandling er operasjoner. Men jeg er ikke under NAV. Jeg lever på 7500kr i måneden i studielån og stipend. Det er min totale inntekt. Som student får jeg ikke bostøtte, og som for gammel får jeg ikke studentbolig heller. Det sier seg selv at det er tøft.

 

Jeg har kunst-utdanning fra før, det var min lidenskap, jeg har ikke overskudd til å drive med det, ikke en gang på hobby-basis. Kunstner-virke er hardt arbeid.

 

Hvis det ikke er tvil om din helsetilstand, hvorfor har du behov for å spørre andre? Du vet vel om du har helse og overskudd til å jobbe med dette.

Om du får heia-rop fra meg, kommer helt an på hva du er uføre-trygded for og hvor syk du er. 

 

 

Anonymous poster hash: b146d...09e

 

Nei. Det burde ikke være spørsmålet.Det er nok av sånne tråder her fra før. 

Synd å høre at du er syk,men vær glad for at du i hvert fall er i stand til å studere/jobbe. Jeg hadde mere enn gjerne byttet ut min uføretrygd mot 7500 i måneden. 

Anonymous poster hash: cad23...25c

[AnonymBruker]

 

Nei. Det burde ikke være spørsmålet.Det er nok av sånne tråder her fra før. 

Synd å høre at du er syk,men vær glad for at du i hvert fall er i stand til å studere/jobbe. Jeg hadde mere enn gjerne byttet ut min uføretrygd mot 7500 i måneden. 

Anonymous poster hash: cad23...25c

 

Har du i det hele tatt aning om hva det vil si å leve alene på 7500kr med et handikap og medisinske utgifter? Nei. Det har du ikke. 

 

Det er mange mennesker som er friskere enn meg som er uføretrygdet. Så det er absolutt er spørsmål.

 

Det finnes multihandikappede, i rullestol, med assistenter som studerer og er i arbeid, vi har blinde også som studerer, så hva man er i stand til handler absolutt om vilje og mentale evner også. Å studere betyr å sitte på baken, eller ligge, lese og skrive. Mange klarer det om de vil, særlig når de klarer å lese og skrive på KG. 

 

Anonymous poster hash: b146d...09e

[AnonymBruker]

 

Har du i det hele tatt aning om hva det vil si å leve alene på 7500kr med et handikap og medisinske utgifter? Nei. Det har du ikke. 

 

Det er mange mennesker som er friskere enn meg som er uføretrygdet. Så det er absolutt er spørsmål.

 

Det finnes multihandikappede, i rullestol, med assistenter som studerer og er i arbeid, vi har blinde også som studerer, så hva man er i stand til handler absolutt om vilje og mentale evner også. Å studere betyr å sitte på baken, eller ligge, lese og skrive. Mange klarer det om de vil, særlig når de klarer å lese og skrive på KG. 

 

Anonymous poster hash: b146d...09e

 

Nei det er ikke spørsmålet i DENNE TRÅDEN. Det er ts som har oprettet tråden ikke du,og det var ikke det ts lurte på. Spør du meg virker du bitter.Er det sånn du skulle ønske at du var ufør?

 

Nei det vet jeg ikke,men jeg vet alt man mister når man er ufør og det kan ikke måes i penger.

Jeg har selv prøvd å studere og det krever mye mere enn å sitte å lese og skrive her på kg.  Jeg måtte avslutte studiet fordi kroppen min bokstavlig kollapset og jeg endte opp i en sykehusseng så Så ikke kom med den.

Anonymous poster hash: cad23...25c

[AnonymBruker]

 

For min del hadde spørsmålet vært hvorfor du var uføretrygdet. Kjenner flere uføretrygdede som er  mye sprekere og friskere enn meg. De har så mye energi og overskudd at de sliter meg ut til tider og gjør min livskvalitet verre, men god på å klage, det er de.

For jeg er også kronisk syk, jeg har hatt mange store operasjoner og skal ha flere, det har ikke flere av disse uføretrygdede. Jeg blir aldri frisk, behandling er operasjoner. Men jeg er ikke under NAV. Jeg lever på 7500kr i måneden i studielån og stipend. Det er min totale inntekt. Som student får jeg ikke bostøtte, og som for gammel får jeg ikke studentbolig heller. Det sier seg selv at det er tøft.

 

Jeg har kunst-utdanning fra før, det var min lidenskap, jeg har ikke overskudd til å drive med det, ikke en gang på hobby-basis. Kunstner-virke er hardt arbeid.

 

Hvis det ikke er tvil om din helsetilstand, hvorfor har du behov for å spørre andre? Du vet vel om du har helse og overskudd til å jobbe med dette.

Om du får heia-rop fra meg, kommer helt an på hva du er uføre-trygded for og hvor syk du er. 

 

 

Anonymous poster hash: b146d...09e

 

Jeg er uføretrygdet. Leger, spesialister og nav er enige om at det er den eneste løsningen for meg. Jeg gidder ikke legge ut om min sykdomshistorie for at du skal sette deg til doms over om jeg er syk nok til å ha uføretrygd eller ikke.

 

Grunnen til at jeg lagde denne tråden er at jeg er nysgjerrig på folks holdning til uføretrygdede her inne på kg. Hva slags liv er det lov å ha som uføretrygdet?

 

Heldigvis er jeg ikke flink til å klage, så de fleste trives faktisk i mitt selskap.

Anonymous poster hash: 01b81...8cf

[AnonymBruker]

Jeg er uføretrygdet. Jeg har MS. Jeg har ingen skrupler til å bruke av fritiden og de pengene jeg evt måtte ha på hobbyer. Jeg har selv ingen dyre hobbyer, men unner alle trygdede å drive med noe meningsfylt, uansett kostnad.

Min sykdom går opp og ned, noen ganger kan jeg være helt frisk i mange uker, ha 110% energi og fungerer minst like bra som enhver som er frisk. Da kunne jeg selvsagt drive med hva som helst. Jeg går ikke i skjul eller får dårlig samvittighet for at jeg har en god periode. Andre perioder er vanskelige, kanskje jeg ikke kan gå, må gå med bleie eller mister store deler av synet. Når sykdommen etter hvert sannsynligvis vil bli gradvis dårligere, vil jeg ikke måtte gå rundt og angre på alt jeg ikke gjorde når jeg ennå hadde mulighet. Så kjør på!

(Til alle som måtte mene at jeg burde skaffe meg jobb siden jeg ofte i perioder kan jobbe: finn meg jobb som godtar mine begrensninger og jeg begynner i morgen ;-)

Anonymous poster hash: 7d726...a79

[ToveM]

Kjenner en som har vært uføretrygdet helt siden hun gikk ut av videregående pga psykiske problemer. Idag er hun 45 år og hennes "nye hobby" er plastisk operasjoner. Sikkert brukt bortimot et par hundre tusen i løpet av de siste årene. En annen i omgangskretsen er 100% avhengig av rullestol pga MS. Han er i full jobb.  At føretrygdede bruker sin lønn på hobby er vel helt opp til de selv.

[AnonymBruker]

Jeg er 100% uføretrygdet - har MS. Som anonym #10 skrev, så går det opp og ned. Hele tiden.

Vet aldri når. Kan være fin og pigg (les: normal) den ene dagen - og gammal oppvaskklut den neste.

 

Hverdagen min består for det meste i å balansere gjøremål - og hele tiden kjenne etter om "er dette greit - eller blir jeg klein av det?". Faen meg fulltids jobb!

I perioder må jeg velge mellom å dusje eller lage frokost, før jeg må hvile/sove et par timer.

Andre ganger kan jeg være på fjelltur med 15 kg's sekk og gå 3 mil på 4 dager.

(men blir garantert sengeliggende etterpå).

 

Jeg har max offentlig trygd, og lider ingen økonomisk nød. Disse pengene disponerer jeg med god samvittighet - hvilket også innebærer både god mat, godt drikke, kanskje en sydentur en gang annenhvert år, eller at jeg kjøper noe fint til meg selv/hjemmet mitt. Tilbringer jo jævla mye tid innenfor husets 4 vegger.

 

Jeg har rett og slett ikke energi til å bry seg med hva andre TROR og mener om min tilstand - de gangene jeg blir sett offentlig er jo de gangene jeg har en bra dag ("Men du SER jo så frisk ut!?") - og kan ikke sammenlignes med alle de dagene jeg ligger på sofaen. Ingen som ser meg da.

Ikke mye å se på heller da - grå og dradd i trynet, med narkoknekk i knea og gammelmanns-subb i tøflene der jeg sjangler mellom sofa og dass.

 

Kos deg med hobbyen din du, TS - med aller største samvittighet! Sørg for å putte inn i livet ditt mest mulig positive opplevelser for DEG ! Gjør det mens du har mulighet

 

Kritikere kan ta seg en muggen bolle.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6ed66...9e4

[AnonymBruker]

 

Jeg er 100% uføretrygdet - har MS. Som anonym #10 skrev, så går det opp og ned. Hele tiden.

Vet aldri når. Kan være fin og pigg (les: normal) den ene dagen - og gammal oppvaskklut den neste.

 

Hverdagen min består for det meste i å balansere gjøremål - og hele tiden kjenne etter om "er dette greit - eller blir jeg klein av det?". Faen meg fulltids jobb!

I perioder må jeg velge mellom å dusje eller lage frokost, før jeg må hvile/sove et par timer.

Andre ganger kan jeg være på fjelltur med 15 kg's sekk og gå 3 mil på 4 dager.

(men blir garantert sengeliggende etterpå).

 

Jeg har max offentlig trygd, og lider ingen økonomisk nød. Disse pengene disponerer jeg med god samvittighet - hvilket også innebærer både god mat, godt drikke, kanskje en sydentur en gang annenhvert år, eller at jeg kjøper noe fint til meg selv/hjemmet mitt. Tilbringer jo jævla mye tid innenfor husets 4 vegger.

 

Jeg har rett og slett ikke energi til å bry seg med hva andre TROR og mener om min tilstand - de gangene jeg blir sett offentlig er jo de gangene jeg har en bra dag ("Men du SER jo så frisk ut!?") - og kan ikke sammenlignes med alle de dagene jeg ligger på sofaen. Ingen som ser meg da.

Ikke mye å se på heller da - grå og dradd i trynet, med narkoknekk i knea og gammelmanns-subb i tøflene der jeg sjangler mellom sofa og dass.

 

Kos deg med hobbyen din du, TS - med aller største samvittighet! Sørg for å putte inn i livet ditt mest mulig positive opplevelser for DEG ! Gjør det mens du har mulighet

 

Kritikere kan ta seg en muggen bolle.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6ed66...9e4

 

 

Rart at du slipper å "kjenne etter" når du tar ut på en 4 dagers hard fysisk tur...men må "kjenne etter" hele tiden når du er hjemme...?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3d943...65e

[AnonymBruker]

Misforstå meg rett, det er selvfølgelig ikke galt å ha hobbyer som trygdet, men jeg syntes faktisk det er ufint å ha veldig dyre hobbyer om man mottar en eller annen form for offentlig stønad. Selvfølgelig skal man ha anledning til å finne noe å gjøre som gir mening i hverdagen og kanskje også en mulighet til å føle seg bedre (eller å faktisk bli bedre), men meningen med offentlige stønader skal heller ikke være en mulighet til å legge til seg svært dyre vaner. Jeg syntes støtten skal gi en viss romslighet og mer enn å bare leve fra hånd til munn, men når støtten plutselig gir mulighet til en livsstil som selv ikke folk i full jobb og vel så det har mulighet til så har det gått litt langt.

 

Går man så kraftig i overskudd på stønad at man kan spare opp mye penger så syntes jeg støtten bør justeres av det offentlige, fordi det også er andre som har behov for stønad. 

 

Understreker også at jeg ikke nødvendigvis syntes TS velger en for dyr hobby, det kommer jo an på hvor lenge man har spart opp. Mitt innlegg er av mer generell betraktning. 

Anonymous poster hash: 0c444...7ec

[AnonymBruker]

Jeg hater i alle fall  ikke ALLE som går på en eller annen form for statlig støtte / trygd. Men jeg har ikke stort til overs for NAV-snyltere som har mulighet til å arbeide (ikke er syke) 0g spesielt dem som sier nei takk til arbeid rett og slett fordi dem ikke gidder å arbeide eller betale skatt.... 

Anonymous poster hash: 46a8d...5bf

[AnonymBruker]

 

Rart at du slipper å "kjenne etter" når du tar ut på en 4 dagers hard fysisk tur...men må "kjenne etter" hele tiden når du er hjemme...?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3d943...65e

 

 

Joda, jeg kjenner etter der også - for hver kilometer. Hvilket ofte resulterer i at teltet må bli satt opp på ikke-planlagte steder, fordi jeg plutselig blir klein og må legge meg. Det resulterer i at vi plutselig må oppsøke åpne nødbuer og ta inn i for natta. Det resulterer i at mannen min ofte må nesten bære meg til disse nødbuene - mens han må gå fremogtilbakfremogtilbake for å rigge ned teltplassen der jeg blei klein og bære min og sin sekk tilbake til nødbua. Det resulterer avkorting i planlagte turer.

Det resulterer i at turer ikke nødvendigvis blir slik den ble planlagt.

Men vi dra ikke ut på tur uten nødplan A, B og C.

 

Men det resulterer ALDRI !!! i at vi ikke forsøker. Så lenge jeg ikke sitter i rullestol Oog det er et snev av håp om at turen kan bli (om ikke annet) litt fin, så prøver vi.

Det har med indre glede og mestringsfølelse å gjøre.

Naturen gir meg styrke, mental energi og stor glede.

Så selv om JEG kanskje ligger dritdårlig i teltet og knasker piller - så kan mannen min fiske ørret, plukke molter og komme til meg etterpå med fine historier og et deilig måltid tilberedt på bål.

 

LIVSKVALITET! 

 

Du har mindre av det enn meg som er syk - siden du ivret etter å finne noe å sette fingeren på i mitt liv, som du forøvrig ikke kjenner noe til.

 

Du kan ta deg en muggen bolle.

Anonymous poster hash: 6ed66...9e4

[AnonymBruker]

 

Misforstå meg rett, det er selvfølgelig ikke galt å ha hobbyer som trygdet, men jeg syntes faktisk det er ufint å ha veldig dyre hobbyer om man mottar en eller annen form for offentlig stønad. Selvfølgelig skal man ha anledning til å finne noe å gjøre som gir mening i hverdagen og kanskje også en mulighet til å føle seg bedre (eller å faktisk bli bedre), men meningen med offentlige stønader skal heller ikke være en mulighet til å legge til seg svært dyre vaner. Jeg syntes støtten skal gi en viss romslighet og mer enn å bare leve fra hånd til munn, men når støtten plutselig gir mulighet til en livsstil som selv ikke folk i full jobb og vel så det har mulighet til så har det gått litt langt.

 

Går man så kraftig i overskudd på stønad at man kan spare opp mye penger så syntes jeg støtten bør justeres av det offentlige, fordi det også er andre som har behov for stønad. 

 

Understreker også at jeg ikke nødvendigvis syntes TS velger en for dyr hobby, det kommer jo an på hvor lenge man har spart opp. Mitt innlegg er av mer generell betraktning. 

Anonymous poster hash: 0c444...7ec

Igjen så er beløpet på trygden regnet ut i fra tidligere inntekt. Så hvis man har hatt en høy stilling før man ble syk f.eks advokat,toppleder,lege,kirurg etc så vil man få en ganske høy trygd noe som bare er rett og rimlig,men det er vel ikke du enig i jeg.Du mene kanskje at hvis man er så uheldig å bli syk etter en lang karriere som f.eks kirurg så skal inntekten din gå ned til samme nivå som en ufaglært i kassa på kwi.

 

Og hvem er du til å si hva som er meningen med offentlig er stønader? Det finnes ingen lover og regler som sier hva man får lov eller ikke lov til å bruke stønaden sin på. Man har rett til å bruke den på akkrat hva man vil. Og så lenge man sørger for at regeninger er betalt er det ingen andres buisness enn sin egen hva man bruker det på.

 

 

Anonymous poster hash: cad23...25c

[AnonymBruker]

 

Igjen så er beløpet på trygden regnet ut i fra tidligere inntekt. Så hvis man har hatt en høy stilling før man ble syk f.eks advokat,toppleder,lege,kirurg etc så vil man få en ganske høy trygd noe som bare er rett og rimlig,men det er vel ikke du enig i jeg.Du mene kanskje at hvis man er så uheldig å bli syk etter en lang karriere som f.eks kirurg så skal inntekten din gå ned til samme nivå som en ufaglært i kassa på kwi.

 

Og hvem er du til å si hva som er meningen med offentlig er stønader? Det finnes ingen lover og regler som sier hva man får lov eller ikke lov til å bruke stønaden sin på. Man har rett til å bruke den på akkrat hva man vil. Og så lenge man sørger for at regeninger er betalt er det ingen andres buisness enn sin egen hva man bruker det på.

 

 

Anonymous poster hash: cad23...25c

 

 

Nei, jeg er faktisk ikke enig i at man skal få mye offentlig stønad selv om man har vært kirurg. Det bør være et tak (f. eks. målt i antall G fra folketrygden) lavere enn nå. Greit nok at kirurger har tjent mye, men jeg mener at offentlige tjenester skal være et sikkerhetsnett som gir deg nok til å overleve og leve greit med noen utskeielser. Svært dyre hobbyer over tid mener jeg faktisk ikke hører hjemme under den definisjonen, så får du jo bare være uenig i det. Jeg mener at det offentliges ansvar ikke er å gi muligheter til å spare mye og ha svært dyre vaner uavhengig av hva du har tjent før. Om man ønsker ytterligere sikkerhet som høytlønnet - i fall fremtidig bortfall av arbeidsinntekt - så får man tegne privat forsikring i tillegg. Det finnes ulike tilbud der man kan forsikre seg mot bortfall av inntekt enten på grunn av sykdom og/eller arbeidsløshet, evt. en kombinasjon av disse.

 

Hvem er jeg som mener det? Jeg bruker min rett til å diskutere på lik linje med alle andre. Du får finne deg i det eller la være å svare på mine innlegg. Min rett til å diskutere hva offentlige stønader skal gå til faller seg naturlig også ut fra at jeg skatter ganske mye, og jeg ser personlig mye heller at litt flere som trenger det får stønad enn at hr. direktør skal få fet trygd bare fordi han var i en veldig godt betalt jobb. Det er faktisk mange som trenger stønad, men som ikke får noe som helst. 

 

Ja, man har rett til å bruke trygden på hva man vil, men når den er så stor at man kan legge seg opp ganske store summer på kort tid og legge til seg veldig dyre vaner vaner så har det gått for langt. 

Anonymous poster hash: 0c444...7ec

[AnonymBruker]

 

Jeg er 100% uføretrygdet - har MS. Som anonym #10 skrev, så går det opp og ned. Hele tiden.

Vet aldri når. Kan være fin og pigg (les: normal) den ene dagen - og gammal oppvaskklut den neste.

 

Hverdagen min består for det meste i å balansere gjøremål - og hele tiden kjenne etter om "er dette greit - eller blir jeg klein av det?". Faen meg fulltids jobb!

I perioder må jeg velge mellom å dusje eller lage frokost, før jeg må hvile/sove et par timer.

Andre ganger kan jeg være på fjelltur med 15 kg's sekk og gå 3 mil på 4 dager.

(men blir garantert sengeliggende etterpå).

 

Jeg har max offentlig trygd, og lider ingen økonomisk nød. Disse pengene disponerer jeg med god samvittighet - hvilket også innebærer både god mat, godt drikke, kanskje en sydentur en gang annenhvert år, eller at jeg kjøper noe fint til meg selv/hjemmet mitt. Tilbringer jo jævla mye tid innenfor husets 4 vegger.

 

Jeg har rett og slett ikke energi til å bry seg med hva andre TROR og mener om min tilstand - de gangene jeg blir sett offentlig er jo de gangene jeg har en bra dag ("Men du SER jo så frisk ut!?") - og kan ikke sammenlignes med alle de dagene jeg ligger på sofaen. Ingen som ser meg da.

Ikke mye å se på heller da - grå og dradd i trynet, med narkoknekk i knea og gammelmanns-subb i tøflene der jeg sjangler mellom sofa og dass.

 

Kos deg med hobbyen din du, TS - med aller største samvittighet! Sørg for å putte inn i livet ditt mest mulig positive opplevelser for DEG ! Gjør det mens du har mulighet

 

Kritikere kan ta seg en muggen bolle.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6ed66...9e4

 

Dette var vanskelig å forstå.  Du kan være pigg den ene dagen, men helt skutt den neste, men kan legge ut på 4 dagers fjelltur?

Gambler du med at du ikke får en av dine dårlige dager på turen da eller, eller ligger du som en vaskeklut oppe i fjellet et sted og venter på en god dag?

Anonymous poster hash: 4699d...bac

[AnonymBruker]

 

Dette var vanskelig å forstå.  Du kan være pigg den ene dagen, men helt skutt den neste, men kan legge ut på 4 dagers fjelltur?

Gambler du med at du ikke får en av dine dårlige dager på turen da eller, eller ligger du som en vaskeklut oppe i fjellet et sted og venter på en god dag?

Anonymous poster hash: 4699d...bac

 

 

Ja, MS kan være vanskelig å forstå for selv oss som har det. Og ja, formen kan svinge så fort at jeg er fresh et øyeblikk  - for så å måtte skrapes opp fra gulvet etterpå. Er ikke det kjipt? Er du ikke glad du ikke har det slik?

Mn i perioder er svingningene litt mindre og kommer kanskje litt sjeldnere - og da hender det vi (mannen min og jeg) tillater oss å forsøke oss på noe. Med gode backup-planer, som sagt.

Og om vi ikke våget dette, ville livet mitt etterhvert blitt fattig. Fattig på innhold rett og slett.

 

Nevrologen min sa da jeg fikk diagnosen : Det som før var din dårligste dag - kan nå være en av dine beste.

 

Tøff beskjed - og jeg prøver så godt jeg kan å leve et liv som jeg føler jeg får noe ut av.

 

Og ja, jeg har ligget i teltet som en vaskeklut og venta på at formen skal stige - i hvertfall nok til at jeg kan slepes til en nødbu hvor vi kan være til jeg blir litt bedre.

Anonymous poster hash: 6ed66...9e4