Støttegruppe for de av oss som aldri blir koneemner/manneemner

[AnonymBruker]

Litt løst inspirert av denne koneemne debatten litt lenger ned her, tenkte jeg å starte en tråd litt for morroskyld for oss som til stadighet faller litt utenfor. Og ja, det er virkelig for morroskyld.

Jeg ser ofte at i disse debattene at det er mange ting som gjerne går igjen hos mange når det kommer til det de ønsker seg i en partner, og jeg blir alltid sittende å humre litt over hvor "uegnet" jeg i så fall er til oppgaven.

Jeg kan lage ganske grei mat, men stortsett i ukedagene jobber jeg såpass mye at jeg ikke gidder så mye. Lager gjerne en stor haug på lørdag og søndag som jeg spiser hele uka, og sper på utover uka med pølser eller pizza. Jeg baker stortsett bare hvis det er søndag og jeg får akutt PMS(og søtbehov). Jeg labber stortsett rundt i arbeidstøy hele uka, og da syns jeg det ser litt pussig ut å dolle seg opp noe særlig, så stortsett blir det ikke mye sminke. Klær som ikke er Blåkleder forstår jeg meg ikke helt på, så min personlige stil er litt sånn Sheldon Cooper møter Miss Marple og jeg eier bare 3 par sko, to av dem er vernesko.

Jeg syr ikke og jeg vet ikke noe særlig om interiør. Jeg kan derimot bygge verandaer, plattinger, kjøkken og andre innredninger lekende lett. Jeg kjøper verktøy i steder for lysestaker og pynteputer.

Jeg bruker alt for mye tid ig penger på gaming i forhold til hva en voksen kvinne burde, men jeg er flink pike og rager sjeldent. Barn skremmer meg littegrann, fordi jeg er alltid redd for å ødelegge dem. De er så små og skjønner ikke sarkasme, så det jeg føler at fallhøyden er stor. Katter på den annen side, de får jeg fint til.

Jeg bruker nok litt for mye tid i mitt eget hode, og jeg er ikke alltid så flink til å forstå de rundt meg. Fysisk kontakt med folk jeg ikke er vemdkg intime med skremmer meg litt, og jeg kan ikke forstå folk som klemmer på meg i tide og utide. Jeg har aldri hatt noe særlig lyst til å gifte meg, for jeg liker ikke å stå i sentrum, og jeg tror jeg hadde sett rar ut i hvitt. Og som om ikke alt dette var nok, så er jeg rødhåret i tillegg.

Alt i alt, så faller jeg nok ganske langt utenfor kategorien "drømmedame" for de fleste. Hva er dine mest "uegnete" egenskaper?

Og om noen skulle være i tvil, er dette en selvironisk og humoristisk tråd.

Anonymous poster hash: 9f711...891

[AnonymBruker]

Og jeg ser også nå at rettskrivning på telefon heller ikke er min sterkeste side, så da kan jeg jo likegodt legge til at jeg er uforståelig på SMS og internettforumer.

Anonymous poster hash: 9f711...891

[AnonymBruker]

Jeg (kvinne) synes egentlig selv at jeg er et fint kjæresteemne. Men hvis noen skulle klage på meg, så ville det kanskje vært for at jeg ikke er noe flink til å lage mat og at jeg ikke har ønske om barn. Ikke er jeg så flink til å holde orden heller.

Anonymous poster hash: 81b42...419

[Nowayback]

Joiner inn.

 

Har ikke noe å bidra med i et forhold.. Syns det er vanskelig å forholde seg til andre mennesker. 

[Nanami]

Jeg drikker for mye, flørter for mye og har generelt alt for mye å gjøre til å være noe koneemne. Gi meg et par år, så kanskje.

[AnonymBruker]

Jeg hater å lage mat og gjøre husarbeid. Har et ganske sunt kosthold, men det er fordi jeg spiser tingene hver for seg når jeg kommer over de. Det eneste jeg kan bake er kanelsnurrer, noe jeg nesten aldri gidder. soverommet mitt er et eneste kaos hvor klærne ligger overalt og rent/skittent og passelig mye brukt er blandet sammen. Lider av insomnia noe som fører til at jeg bruker nettene til å vandre rundt, vri meg i senga og slite med å ligge i ro. Blir fort sint over tyggelyder, dolyder, skraping, kløing osv. Tåler heller ikke lyden av syntetiske stoffer som blir gnidd på, og vil heller ikke ha de nær ansiktet for da tenker jeg at jeg biter med tennene i det, noe som kan ødelegge resten av dagen min.

Er alltid hyggelig først, men fasaden slår fort sprekker og da kommer sarkasmen og ironien frem. Sitter høyt oppe i mitt kaotiske hjem mens jeg ser ned på andre.

Anonymous poster hash: 88983...263

[Oppgitt78]

Litt løst inspirert av denne koneemne debatten litt lenger ned her, tenkte jeg å starte en tråd litt for morroskyld for oss som til stadighet faller litt utenfor. Og ja, det er virkelig for morroskyld.

Jeg ser ofte at i disse debattene at det er mange ting som gjerne går igjen hos mange når det kommer til det de ønsker seg i en partner, og jeg blir alltid sittende å humre litt over hvor "uegnet" jeg i så fall er til oppgaven.

Jeg kan lage ganske grei mat, men stortsett i ukedagene jobber jeg såpass mye at jeg ikke gidder så mye. Lager gjerne en stor haug på lørdag og søndag som jeg spiser hele uka, og sper på utover uka med pølser eller pizza. Jeg baker stortsett bare hvis det er søndag og jeg får akutt PMS(og søtbehov). Jeg labber stortsett rundt i arbeidstøy hele uka, og da syns jeg det ser litt pussig ut å dolle seg opp noe særlig, så stortsett blir det ikke mye sminke. Klær som ikke er Blåkleder forstår jeg meg ikke helt på, så min personlige stil er litt sånn Sheldon Cooper møter Miss Marple og jeg eier bare 3 par sko, to av dem er vernesko.

Jeg syr ikke og jeg vet ikke noe særlig om interiør. Jeg kan derimot bygge verandaer, plattinger, kjøkken og andre innredninger lekende lett. Jeg kjøper verktøy i steder for lysestaker og pynteputer.

Jeg bruker alt for mye tid ig penger på gaming i forhold til hva en voksen kvinne burde, men jeg er flink pike og rager sjeldent. Barn skremmer meg littegrann, fordi jeg er alltid redd for å ødelegge dem. De er så små og skjønner ikke sarkasme, så det jeg føler at fallhøyden er stor. Katter på den annen side, de får jeg fint til.

Jeg bruker nok litt for mye tid i mitt eget hode, og jeg er ikke alltid så flink til å forstå de rundt meg. Fysisk kontakt med folk jeg ikke er vemdkg intime med skremmer meg litt, og jeg kan ikke forstå folk som klemmer på meg i tide og utide. Jeg har aldri hatt noe særlig lyst til å gifte meg, for jeg liker ikke å stå i sentrum, og jeg tror jeg hadde sett rar ut i hvitt. Og som om ikke alt dette var nok, så er jeg rødhåret i tillegg.

Alt i alt, så faller jeg nok ganske langt utenfor kategorien "drømmedame" for de fleste. Hva er dine mest "uegnete" egenskaper?

Og om noen skulle være i tvil, er dette en selvironisk og humoristisk tråd.Anonymous poster hash: 9f711...891

Det her høres jo mer ut som ei drømmedame.. Hvor finner man sånne da, tro!

[AnonymBruker]

Haha herlig innlegg TS! Jeg digger deg! Jeg er nok kone-emne i den forstand at jeg gjerne kan jakte rundt på den perfekte lysekronen og pynteputer og har en drøm om et vakkert hjem...men i realiteten blir det pynteputer...og et helvetets rot! Jeg evner ikke å holde noe ryddig mer enn max en kveld av gangen (og da må jeg sitte på hendene mine). Oppvask, klær, stæsj, sko, random shit...alt flyter. Føler tingene mine rotter seg sammen mot meg og lager kaos med en gang jeg snur ryggen til i tillegg kan jeg ikke vaske, eller lage mat og jeg vet ikke opp ned på et barn. Så joda jeg har nok potensialet langt inne men først må jeg klare å kave meg selv ut av mitt eget rot haha har samboer da og han synes jeg bare er artig, men spørs om han egentlig synes jeg er koneemne😅 mulig han får kalde føtter på sikt gitt

Anonymous poster hash: 3b36f...5db

[AnonymBruker]

Litt løst inspirert av denne koneemne debatten litt lenger ned her, tenkte jeg å starte en tråd litt for morroskyld for oss som til stadighet faller litt utenfor. Og ja, det er virkelig for morroskyld.

Jeg ser ofte at i disse debattene at det er mange ting som gjerne går igjen hos mange når det kommer til det de ønsker seg i en partner, og jeg blir alltid sittende å humre litt over hvor "uegnet" jeg i så fall er til oppgaven.

Jeg kan lage ganske grei mat, men stortsett i ukedagene jobber jeg såpass mye at jeg ikke gidder så mye. Lager gjerne en stor haug på lørdag og søndag som jeg spiser hele uka, og sper på utover uka med pølser eller pizza. Jeg baker stortsett bare hvis det er søndag og jeg får akutt PMS(og søtbehov). Jeg labber stortsett rundt i arbeidstøy hele uka, og da syns jeg det ser litt pussig ut å dolle seg opp noe særlig, så stortsett blir det ikke mye sminke. Klær som ikke er Blåkleder forstår jeg meg ikke helt på, så min personlige stil er litt sånn Sheldon Cooper møter Miss Marple og jeg eier bare 3 par sko, to av dem er vernesko.

Jeg syr ikke og jeg vet ikke noe særlig om interiør. Jeg kan derimot bygge verandaer, plattinger, kjøkken og andre innredninger lekende lett. Jeg kjøper verktøy i steder for lysestaker og pynteputer.

Jeg bruker alt for mye tid ig penger på gaming i forhold til hva en voksen kvinne burde, men jeg er flink pike og rager sjeldent. Barn skremmer meg littegrann, fordi jeg er alltid redd for å ødelegge dem. De er så små og skjønner ikke sarkasme, så det jeg føler at fallhøyden er stor. Katter på den annen side, de får jeg fint til.

Jeg bruker nok litt for mye tid i mitt eget hode, og jeg er ikke alltid så flink til å forstå de rundt meg. Fysisk kontakt med folk jeg ikke er vemdkg intime med skremmer meg litt, og jeg kan ikke forstå folk som klemmer på meg i tide og utide. Jeg har aldri hatt noe særlig lyst til å gifte meg, for jeg liker ikke å stå i sentrum, og jeg tror jeg hadde sett rar ut i hvitt. Og som om ikke alt dette var nok, så er jeg rødhåret i tillegg.

Alt i alt, så faller jeg nok ganske langt utenfor kategorien "drømmedame" for de fleste. Hva er dine mest "uegnete" egenskaper?

Og om noen skulle være i tvil, er dette en selvironisk og humoristisk tråd.

Anonymous poster hash: 9f711...891

 

Hehe. Kjenner noen damer som deg.

Jobber på anlegg og er så grove i kjeften av jeg blir satt ut (og det er ikke lett).

Hadde jeg sett de i kjole hadde det bare sett rart ut. Det hadde sett mindre rart ut på meg, mann på 44.

 

Men veldig hyggelig å prate med og jeg kan omgåes de som mye jeg vil uten at kona ville blitt mistenksom.

Anonymous poster hash: 94df2...fbd

[AnonymBruker]

Alt i alt, så faller jeg nok ganske langt utenfor kategorien "drømmedame" for de fleste. 

 

For de fleste. For noen av oss er det nettopp det du høres ut som.

Anonymous poster hash: 1f20c...116

[Cuntzilla]

- Jeg drikker/fester mye

- Jeg ønsker et åpent forhold

- Jeg kan ikke være med en person 24/7, trenger alenetid og tid med andre enn kjæresten

- Får ikke sove godt når jeg deler seng med noen, kunne gjerne tenke meg å være særboer

- Jeg vil ikke ha barn

- Jeg har ikke spesielt lyst til å gifte meg

- Karrieren min er viktig for meg

- Vennene mine er viktige for meg, jeg vil fortsette å dra på reiser med dem osv.

[Commander]

- Jeg drikker/fester mye

- Jeg ønsker et åpent forhold

- Jeg kan ikke være med en person 24/7, trenger alenetid og tid med andre enn kjæresten

- Får ikke sove godt når jeg deler seng med noen, kunne gjerne tenke meg å være særboer

- Jeg vil ikke ha barn

- Jeg har ikke spesielt lyst til å gifte meg

- Karrieren min er viktig for meg

- Vennene mine er viktige for meg, jeg vil fortsette å dra på reiser med dem osv.

 

Du høres ung ut??

Tror det kan bli tøft å holde den livstilen etter 35++. Hvilke venner er tilgjengelig for reiser etter 30 annet en jenteturer 2-3 ganger i året.

Ikke umulig og stabilitet og trygghet vil bli viktigere etterhvert.

 

Men for all del, har ei tremenning på 39 som reiser til Ibiza 3 ganger i året, singel og fester hardt. Men hun begynner å bli tante i gruppa.

De andre jentene er 25-30 , de gamle fest venninnene triller vogner

[AnonymBruker]

Det her høres jo mer ut som ei drømmedame.. Hvor finner man sånne da, tro!

Stortsett inne forann PCen

Hehe. Kjenner noen damer som deg.

Jobber på anlegg og er så grove i kjeften av jeg blir satt ut (og det er ikke lett).

Hadde jeg sett de i kjole hadde det bare sett rart ut. Det hadde sett mindre rart ut på meg, mann på 44.

Men veldig hyggelig å prate med og jeg kan omgåes de som mye jeg vil uten at kona ville blitt mistenksom.

Anonymous poster hash: 94df2...fbd

Jeg er ikke veldig stygg i kjeften, men resteb her kjenner jeg igjen! Og jeg syns det er utrolig deilig at jeg blir sett på som "et av mannfolka" av konene til kollegene mine, for jeg trives best med mannlige venner, så livet mitt hadde vært veldig trist koner flest følte seg "truet" på noe vis.

For de fleste. For noen av oss er det nettopp det du høres ut som.

Anonymous poster hash: 1f20c...116

Det var veldig koselig å høre

TS

Anonymous poster hash: 9f711...891

[AnonymBruker]

Eneste som gjør meg uegnet som koneemne må vel være det at jeg ikke er tynn og jeg er ikke bygd eller laget for slikt som husarbeid... Jeg KAN hvis jeg vil, men jeg vil heller ligge under en bil, stå på en stige eller stå forran et lerret. Jeg vil hellere jobbe overtid på kontoret for å ha råd til en hushjelp i stedet for å holde på selv.

Anonymous poster hash: 44606...397

[Skogkatten]

Jeg melder meg inn her, jeg er helt håpløs.

 

Jeg kan ikke lage mat og jeg kan ikke bake, joda det kan sikkert læres, men det er jo så kjedelig at jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal gidde. Jeg er veldig flink til å lage pasta med ferdigsaus da. Jeg er ikke noen racer på husarbeid heller, jeg ser ikke at ting må gjøres så det kan gå lang tid mellom hver gang jeg får ånden over meg. Og når jeg først får ånden over meg går jeg meg lett bort i et eller annet annet, det er jo mye mer spennende å oppdage en bok man hadde glemt at man hadde, for eksempel. Og rydde, det gjør jeg en gang hvert jubelår, da kan jeg oppdage at de klærne som lå i den stolen kanskje burde flyttes ut på soverommet, men det tar gjerne enda lenger tid før de havner i skapet.

 

I tillegg kommer at jeg ikke skjønner bæret av barn og ikke vil ha noen selv. Men katter skjønner jeg meg på og vil gjerne ha. Jeg er vel heller ikke spesielt omsorgsfull, i alle fall ikke om det som ligger i ordet er noen som suger deg mens du ser på fotball. Ikke minst fordi fotball er så forbanna støyende og kjedelig at jeg er over alle hauger når du skal se på.

 

Jeg kan faktisk sy og strikke, men jeg er ikke flink så jeg har min egen lille måte å gjøre det på. Når frustrasjonen over noe jeg ikke får til blir for stor hiver jeg det bort i et hjørne, og der kan det ligge til jeg bestemmer meg for å fortsette. Nå har jeg dog kjøpt meg sybord, så det er håp.

 

Og så er jeg glad i fine klær og opptatt av hvordan jeg se ut, men jeg kjører en litt spesiell stil og den appellerer nok ikke til alle. Så ja, alt i alt er det ikke rart at jeg ikke er gift. og nå har jeg vært singel så lenge at jeg har blitt sær og alt for selvstendig, så det kommer nok ikke til å skje heller.

[AnonymBruker]

Eh, menn er forskjellig. Jeg er ikke en gang overbevist om at menn flest vil ha et "koneemne". Tror ikke så mange er opptatt av at dama skal bake, rydde alt etter dem, være interessert i interiør og mote osv.

 

Men greit nok:

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 57352...9a1

[AnonymBruker]

Jada, vi er alle forskjellige, var som sagt mest et humoristisk svar til en tråd ig trådstarter som kanskje var noget snever i betegnelsen av et koneemne

Anonymous poster hash: 9f711...891

[Gjest]

Du høres ung ut??

Tror det kan bli tøft å holde den livstilen etter 35++. Hvilke venner er tilgjengelig for reiser etter 30 annet en jenteturer 2-3 ganger i året.

Ikke umulig og stabilitet og trygghet vil bli viktigere etterhvert.

Men for all del, har ei tremenning på 39 som reiser til Ibiza 3 ganger i året, singel og fester hardt. Men hun begynner å bli tante i gruppa.

De andre jentene er 25-30 , de gamle fest venninnene triller vogner

Jepp, alle voksne kvinner uten barn drar på ferie til Ibiza- og vi andre triller vogn og tenker at "nå er det jammen godt jeg har funnet en større mening enn det livet jeg hadde før som tross alt kun bestod av sprit og sydenturer med girlsa".

Jeg misliker "partreff", vil stort sett ha mitt sosiale liv mest for meg selv, jeg liker få eller ingen typiske "paraktiviteter", jeg liker stort sett ingen aktiviteter som begynner med "barsel/mamma", jeg er innerst inne anti-monogam og jeg er seriøst dårlig til både hus- og handyting.

Og jeg forventer likestilling i forhold/familieliv/jobb.

Men jeg er faktisk gift og har barn, sannsynligvis med en som faller for elendige koneemner Det finnes en fetisj for alt.

[Aule]

Jeg er nok et dårlig manneemne da jeg lett tenner på alle plugger hvis noen kommanderer meg rundt/sier hva jeg skal gjøre. Jeg sliter rett og slett med å samarbeide hvis beskjeden kommer fra en kvinne. Det er en konsekvens av å ha bodd alene i mange år - man blir så vant til å gjøre akkurat som man vil når man vil og lever i sin egen sære lille boble dag ut og dag inn. 

Kombinerer man det med at jeg er forholdsvis lite materialistisk og stort sett bare har gamle ting - tror ikke det er mange kvinnfolk som synes det er kjempestas med hvitevarer og TV fra 90-tallet, kjøleskap og møbler fra 70-tallet og en gammel amerikansk bensinsluker av en bil.....Ja, da er det kanskje ikke så pussig at man bor alene

 

[Cuntzilla]

Du høres ung ut??

Tror det kan bli tøft å holde den livstilen etter 35++. Hvilke venner er tilgjengelig for reiser etter 30 annet en jenteturer 2-3 ganger i året.

Ikke umulig og stabilitet og trygghet vil bli viktigere etterhvert.

 

Men for all del, har ei tremenning på 39 som reiser til Ibiza 3 ganger i året, singel og fester hardt. Men hun begynner å bli tante i gruppa.

De andre jentene er 25-30 , de gamle fest venninnene triller vogner

 

Jeg liker stabilitet og trygghet altså, men jeg må være med en mann som aksepterer at jeg har et liv utenfor forholdet, og som også har det selv Og som gjerne liker å ta seg en fest, jeg elsker sofa og armkrok også, men jeg kan ikke sitte og mygle foran Netflix hver eneste helg. Kanskje annenhver.

 

Fullt mulig ting ser annerledes ut når jeg bikker 35, men jeg kjenner en hel del godt over det som fremdeles er mye ute og som reiser mye. Også de med mann og barn I min bransje er det forøvrig og en del wining&dining og reiser, og de fleste kollegene mine er eldre enn meg. Så hvor mange man kjenner på 39 som gjerne tar seg en heisatur kommer vel kanskje litt an på hvilket miljø man er i.