Sliter sånn etter hun tok abort i all hemmelighet.

[Gjest Hummels]

Dere har kanskje merket at jeg skriver ofte at jeg liker ikke barn og unge mødre osv.. Jeg skal si dere grunnen. Det er ikke vondt ment, jeg kan bare ikke noe for det.

 

Jeg rotet med ei jente for noen år siden. Vi ble kjent gjennom felles venninne. Vi hadde mye sex og koste oss sammen. Hun sluttet å svare på meldinger plutselig. Venninna vår fortalte meg at hun var blitt gravid og det kunne bare være min unge. Det var egentlig hemmelig, men venninna mi syntes jeg burde vite det. Synes det var frekt gjort av henne og fortelle hemmeligheten mellom henne og hun som var gravid, men enda frekkere gjort av henne og ikke si noe om graviditeten. Uansett brydde jeg meg ikke så mye og tenkte hun skulle få si det selv. Jeg syntes det var spennende at hun var gravid og gledet meg faktisk til å bli pappa selv om jeg var ganske ung enda. Det fantes jo mange tenåringsforeldre. Jeg håpte det var en gutt, men gjorde ikke noe om det var jente. Jeg kjøpte til og med noe til baby, for å overaske henne og vise at jeg bryr meg om henne og barnet vårt. Jeg likte barn i den tiden og gledet meg til å få en som jeg hadde vert med å lagt. Vi skulle bli unge foreldre. Nå måtte det bli oss to for ungen sin del og jeg så for meg en herlig fremtid. Tanken fikk meg til å få hjertebank. 

 

Jeg hørte ikke noe fra henne og jeg skrev av og til hva hun gjorde på osv.. Ingen svar. Jeg tenkte hun måtte være dårlig av graviditeten. Jeg prøvde å besøke henne men når jeg kom var det alltid låst og ingen som åpnet. Hun bodde på hybel. Så en dag fikk jeg vite av vår felles venninne at hun hadde tatt abort. Jeg ble så forbanna at jeg gikk og banket på om natta. Da åpnet hun. Jeg fortalte at jeg visste alt og at hun var et forbanna dårlig menneske som holdt på sånn. Før e brøt helt sammen. Hun prøvde å trøste meg men det gikk ikke. Jeg vet ikke hvorfor jeg reagerte sånn, kanskje for jeg har opplevd mye? Jeg vet ikke hvorfor jeg gledet meg sånn til å få barn. Andre hadde vert lettet etter aborten. Jeg fortalte det ikke til noen. Jeg har snakket med psykolog om det men det har ikke hjulpet meg. Jeg har gjort ei annen gravid også. Hun tok også abort som jeg visste om. Det var vondt den gangen også. Hvorfor får ikke det livet jeg har vert med å lage få bli født. Få leve. Bare andre som får ha barn. 

Andre yngler som bare det, og andre gutter som kanskje ikke vil ha barn får barn. De ser ikke ungene en gang. Hun som tok abort i all hemmelighet har nå fått barn med en annen. De hadde et fra før også sammen. Med han kunne hun få barn med. Bare to år etter det som skjedde. Nå noen år senere sliter jeg enda. Etter at to jenter tok abort på grunn av de ble gravid med meg. Det må ha vert noe galt med meg. 

 

Ville bare få det ut, og nei det er ingen oppdikta historie. Hadde det bare vert det så hadde alt vert bedre.

[AnonymBruker]

Dere har kanskje merket at jeg skriver ofte at jeg liker ikke barn og unge mødre osv.. Jeg skal si dere grunnen. Det er ikke vondt ment, jeg kan bare ikke noe for det.

Jeg rotet med ei jente for noen år siden. Vi ble kjent gjennom felles venninne. Vi hadde mye sex og koste oss sammen. Hun sluttet å svare på meldinger plutselig. Venninna vår fortalte meg at hun var blitt gravid og det kunne bare være min unge. Det var egentlig hemmelig, men venninna mi syntes jeg burde vite det. Synes det var frekt gjort av henne og fortelle hemmeligheten mellom henne og hun som var gravid, men enda frekkere gjort av henne og ikke si noe om graviditeten. Uansett brydde jeg meg ikke så mye og tenkte hun skulle få si det selv. Jeg syntes det var spennende at hun var gravid og gledet meg faktisk til å bli pappa selv om jeg var ganske ung enda. Det fantes jo mange tenåringsforeldre. Jeg håpte det var en gutt, men gjorde ikke noe om det var jente. Jeg kjøpte til og med noe til baby, for å overaske henne og vise at jeg bryr meg om henne og barnet vårt. Jeg likte barn i den tiden og gledet meg til å få en som jeg hadde vert med å lagt. Vi skulle bli unge foreldre. Nå måtte det bli oss to for ungen sin del og jeg så for meg en herlig fremtid. Tanken fikk meg til å få hjertebank.

Jeg hørte ikke noe fra henne og jeg skrev av og til hva hun gjorde på osv.. Ingen svar. Jeg tenkte hun måtte være dårlig av graviditeten. Jeg prøvde å besøke henne men når jeg kom var det alltid låst og ingen som åpnet. Hun bodde på hybel. Så en dag fikk jeg vite av vår felles venninne at hun hadde tatt abort. Jeg ble så forbanna at jeg gikk og banket på om natta. Da åpnet hun. Jeg fortalte at jeg visste alt og at hun var et forbanna dårlig menneske som holdt på sånn. Før e brøt helt sammen. Hun prøvde å trøste meg men det gikk ikke. Jeg vet ikke hvorfor jeg reagerte sånn, kanskje for jeg har opplevd mye? Jeg vet ikke hvorfor jeg gledet meg sånn til å få barn. Andre hadde vert lettet etter aborten. Jeg fortalte det ikke til noen. Jeg har snakket med psykolog om det men det har ikke hjulpet meg. Jeg har gjort ei annen gravid også. Hun tok også abort som jeg visste om. Det var vondt den gangen også. Hvorfor får ikke det livet jeg har vert med å lage få bli født. Få leve. Bare andre som får ha barn.

Andre yngler som bare det, og andre gutter som kanskje ikke vil ha barn får barn. De ser ikke ungene en gang. Hun som tok abort i all hemmelighet har nå fått barn med en annen. De hadde et fra før også sammen. Med han kunne hun få barn med. Bare to år etter det som skjedde. Nå noen år senere sliter jeg enda. Etter at to jenter tok abort på grunn av de ble gravid med meg. Det må ha vert noe galt med meg.

Ville bare få det ut, og nei det er ingen oppdikta historie. Hadde det bare vert det så hadde alt vert bedre.

?

Anonymous poster hash: badea...7a9

[AnonymBruker]

Vel.. jeg ble mor når jeg var 19.. faren stakk og hørte ikke mer før jeg var 7 mnd på vei og han krevde abort. 5 år etter møter jeg han igjen og han er sur for jeg har giftet meg og mener jeg bare gjorde det for å straffe og såre han. Jeg burde mista troen på menn for lengst men det har jeg ikke. Man går videre og finner lykken et annet sted!

Anonymous poster hash: 6a453...643

[AnonymBruker]

Jeg er i prinsippet i mot abort for meg personlig. Men hadde jeg blitt gravid med en som er like ustabil som deg så hadde jeg og tatt abort. Så vondt vil jeg ikke verken meg selv eller eventuelt et barn.

Som noen andre sa at når du tar tak i deg selv og denne offermentaliteten så vil du jo sikkert finne ei relativt bra dame som kanskje vil ha barn med deg. Men da må du jo gjøre en innsats for å bli en mann som er istand til å ta seg SV en familie.

Anonymous poster hash: d1bf2...104

[Gjest Hummels]

Jeg var ikke en drittsekk den gangen, og jeg hadde ikke så sterke meninger om forskjellig den gangen. Jeg var en helt vanlig gutt som var grei med alle. Etter alt faenskap så ble jeg rar og ustabil som dere kaller det. Så nei hun tok ikke abort for jeg var ustabil. 

Endret 22. september 2015 av Hummels

[ViljaH]

Det er da ikke nødvendigvis slik at de ikke ville ha barn med DEG. Det er like trolig at de ikke ville ha barn inn i et uavklart forhold hvor det var høy sjanse for å bli alenemor ganske raskt. Hun første var det jo bare kos med, og det virker som dere ikke hadde et solid forhold. Mange jenter vil ha full pakke med kjernefamilie.

[Harlekin]

Grunnen til at "barna dine ikke får leve", er at du ikke er i et (stabilt) forhold med mødrene. Hvis man er i et stabilt forhold der det meste er på stell, er det ikke mange som tar abort. Men her er det unge jenter som ikke er klare til å bli mor, og absolutt ikke alenemor, noe som kan være ekstremt tøft. Så her må du rett og slett slutte å gjøre jenter du ikke har et alvorlig forhold med, gravide. Ta ansvar og vent til du treffer den rette og dere er modne for å bli foreldre begge to.

[Gjest Badebuksa]

Ja, sånn er det. Hun drepte ungen din. Hva kan du gjøre annet enn å tenke at det er fryktelig synd på henne som er et så dårlig menneske?

[Gjest supernova_87]

"Bare andre får ha barn." 

 

Det er ingen menneskerett å få barn. Og kanskje det passer bedre for deg å få barn og stifte familie når du har orden på ditt eget liv. Selv om det ikke har skjedd enda, betyr ikke at det aldri skal skje, kjære du. 

 

Ser her at andre ber deg ta ansvar for deg selv og ikke skylde på alle andre, hvor du svarer at du kun skylder på de som er jævlige. Hummels, du må for all del fortsette å skylde på de som er jævlige, men ikke forvent at de skal fikse livet ditt. Folk er jævlige, og folk vil fortsette å være jævlige, og uansett hva vi gjør i verden så vil vi møte ting som er mer eller mindre jævlige innimellom, men vi kan ikke la det definere livet vårt og fremtiden vår. Det er DU som må ta tak i deg selv, selv om du oppriktig mener det er andres skyld at ting har blitt vanskelig. 

[sjøhest]

Du får slutte å gjøre tenåringer gravide da. Hva med å gifte deg og etablere deg før du produserer barn?

[AnonymBruker]

Vi kunne jo hatt en lovendring da, - som gjorde pliktene og følgende av å ha sex likt blant kvinner og menn?

 

Hva hadde du syntes om at du selv ikke kunne delta i abortlover?

 

Hva mener du med det?

Anonymous poster hash: 9133a...a57

[AnonymBruker]

Cool story bro

Anonymous poster hash: 06731...603

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 8b8d1...efe

[Gjest Gaea]

Tråden er ryddet for persondebatt, avsporinger og svar til dette.

Marr, mod.
 

[AnonymBruker]

Vil gi deg en klem. Det må være tungt å bære på.

 

 

Anonymous poster hash: 041c0...7c3

[AnonymBruker]

Innlegg ryddet for spekulasjon.

Marr, mod.
 

Som en annen skriver her; hva med å roe ned, bestemme deg for hva du ønsker, finne deg en partner for livet, få deg en jobb og etablere deg?

Anonymous poster hash: 4fb5d...8ff

Endret 27. september 2015 av Marr

[AnonymBruker]

Ja, sånn er det. Hun drepte ungen din. Hva kan du gjøre annet enn å tenke at det er fryktelig synd på henne som er et så dårlig menneske?

Hahahaha "drepte ungen"???? Du er ikke sann hohoho

Anonymous poster hash: 64d75...582

[Gjest Hummels]

 

Vil gi deg en klem. Det må være tungt å bære på.

 

 

Anonymous poster hash: 041c0...7c3

 

Takk. Det er det, men mange som ikke skjønner det. Ikke en gang mine nærmeste forstår det skikkelig. 

 

 

 

Som en annen skriver her; hva med å roe ned, bestemme deg for hva du ønsker, finne deg en partner for livet, få deg en jobb og etablere deg?

Anonymous poster hash: 4fb5d...8ff

 

Jeg var faktisk en rolig fyr den gangen. Litt sjenert til og med. Jeg kunne fint slått meg til ro med henne selv om vi var ganske unge. Da hadde jeg sluppet det ville og tunge livet jeg har måttet levd til nå. For da hadde jeg hatt et barn og tatt meg av og ei fast kjæreste. Ikke ei hore som var utro sånn som ei kjerring jeg dessverre måtte forelske meg i. 

Endret 27. september 2015 av Marr

[AnonymBruker]

Hahahaha "drepte ungen"???? Du er ikke sann hohoho

Anonymous poster hash: 64d75...582

Er samme argumentasjon som Blitz brukte:

"Egg er abortert kylling" og "Egg er drept kylling"...:-(

Anonymous poster hash: badea...7a9

[Maleficenta]

Dere har kanskje merket at jeg skriver ofte at jeg liker ikke barn og unge mødre osv.. Jeg skal si dere grunnen. Det er ikke vondt ment, jeg kan bare ikke noe for det.

Jeg rotet med ei jente for noen år siden. Vi ble kjent gjennom felles venninne. Vi hadde mye sex og koste oss sammen. Hun sluttet å svare på meldinger plutselig. Venninna vår fortalte meg at hun var blitt gravid og det kunne bare være min unge. Det var egentlig hemmelig, men venninna mi syntes jeg burde vite det. Synes det var frekt gjort av henne og fortelle hemmeligheten mellom henne og hun som var gravid, men enda frekkere gjort av henne og ikke si noe om graviditeten. Uansett brydde jeg meg ikke så mye og tenkte hun skulle få si det selv. Jeg syntes det var spennende at hun var gravid og gledet meg faktisk til å bli pappa selv om jeg var ganske ung enda. Det fantes jo mange tenåringsforeldre. Jeg håpte det var en gutt, men gjorde ikke noe om det var jente. Jeg kjøpte til og med noe til baby, for å overaske henne og vise at jeg bryr meg om henne og barnet vårt. Jeg likte barn i den tiden og gledet meg til å få en som jeg hadde vert med å lagt. Vi skulle bli unge foreldre. Nå måtte det bli oss to for ungen sin del og jeg så for meg en herlig fremtid. Tanken fikk meg til å få hjertebank.

Jeg hørte ikke noe fra henne og jeg skrev av og til hva hun gjorde på osv.. Ingen svar. Jeg tenkte hun måtte være dårlig av graviditeten. Jeg prøvde å besøke henne men når jeg kom var det alltid låst og ingen som åpnet. Hun bodde på hybel. Så en dag fikk jeg vite av vår felles venninne at hun hadde tatt abort. Jeg ble så forbanna at jeg gikk og banket på om natta. Da åpnet hun. Jeg fortalte at jeg visste alt og at hun var et forbanna dårlig menneske som holdt på sånn. Før e brøt helt sammen. Hun prøvde å trøste meg men det gikk ikke. Jeg vet ikke hvorfor jeg reagerte sånn, kanskje for jeg har opplevd mye? Jeg vet ikke hvorfor jeg gledet meg sånn til å få barn. Andre hadde vert lettet etter aborten. Jeg fortalte det ikke til noen. Jeg har snakket med psykolog om det men det har ikke hjulpet meg. Jeg har gjort ei annen gravid også. Hun tok også abort som jeg visste om. Det var vondt den gangen også. Hvorfor får ikke det livet jeg har vert med å lage få bli født. Få leve. Bare andre som får ha barn.

Andre yngler som bare det, og andre gutter som kanskje ikke vil ha barn får barn. De ser ikke ungene en gang. Hun som tok abort i all hemmelighet har nå fått barn med en annen. De hadde et fra før også sammen. Med han kunne hun få barn med. Bare to år etter det som skjedde. Nå noen år senere sliter jeg enda. Etter at to jenter tok abort på grunn av de ble gravid med meg. Det må ha vert noe galt med meg.

Ville bare få det ut, og nei det er ingen oppdikta historie. Hadde det bare vert det så hadde alt vert bedre.

De var bare ikke klare for barn akkurat da. Det er ingenting galt med deg. Det var dårlig gjort av hun første å bare kutte kontakten med deg og ta abort uten å ha snakket med deg om det. Forstår at det må ha vært veldig vondt for deg. Men som andre sier, livet må hå videre. Og de jentene var nok ikke riktig for deg. Tenk deg at nå står du med blanke ark, er noen år eldre og kan bli far i et mer modent og stabilt forhold. Og nå slipper du bagasjen det hadde vært, dersom du hadde hatt to unger med to ulike damer.