Hvordan spurte du forlover?

[Edie]

Gjorde du noe ut av det, eller?

Må nesten finne på noe så hun ikke kan si nei..

[Gjest Poirot]

Jeg ringte og sa jeg skulle gifte meg og spurte om hun ville være forlover. Har liten sans for dill og dall og folk som oppfører seg som om det er et frieri det handler om.

[Cajsa]

Forloveren og jeg har kjent hverandre siden vi var tre år. Hadde lyst til å gjøre noe spesielt da jeg skulle spørre..

Så jeg laget et lite album, med bilder og kommentarer fra tiden vår sammen, og avsluttet med å stille spørsmålet om hun ville være forlover..

Det var knallsuksess!

[Bokalven]

Nei, jeg spurte henne faktisk via nettet (vi bor i forskjellige land) og sa "hvis vi skal gifte oss, vil du være forloveren min da?" Og det ville hun, sa hun.

[Gjest MrsL]

Jeg ringte henne og sa vi skulle gifte oss og spurte om hun ville være forloveren min

[Gjest Fighter]

Vi var på café og drakk kaffe. Og så spurte jeg om hun ville være forloveren min. Ikke noe dilldall her heller.

[Gjest Gjesta]

Jeg ser ikke forloveren min så ofte siden vi bor på hver vår kant av landet, men ei helg hun var i hjembyen kom hun på et lite besøk til meg, og jeg hadde bestemt meg for å spørre henne da.

Hun ble kjempeglad, og vi snakket masse bryllup den kvelden!

Gjorde ikke så mye ut av det, men det ble en veldig fin kveld likevel!

K

[Gjest Madam Felle]

Nei' date=' jeg spurte henne faktisk via nettet (vi bor i forskjellige land) og sa "hvis vi skal gifte oss, vil du være forloveren min da?" Og det ville hun, sa hun.[/quote']

Det samme gjorde jeg

[Brudulja]

Vel, jeg spurte ikke en gang! Dette var noe vi hadde bestemt i sin tid og jeg hadde alt vært forlover i hennes. Det bare ble sånn

[Sita]

Det ble bestemt på barneskolen det (min aller beste venninne gjennom mange år)

[maki]

Ringte å spurte

[Aelwyn]

spurte da jeg var på helgebesøk og vi snakket om bryllupet.

[cecily]

Jeg tok enkelt og greit en telefon til henne. Det angrer jeg stort på i dag, for jeg skulle gjerne likt å sett reaksjonen hennes i levende live. Hun begynte nemlig å burgrine av glede...

Jeg ble kjemperørt over reaksjonen og begynte å tørke tårer selv innimellom latterkickene mine.

[Edie]

Det er min bestevenninne som skal være forlover, og på en måte vet hun det sikkert.. Vi har jo pratet om det før.

Men merkelige meg blir allikevel nervøs for å spørre jeg... Hater å spørre andre om tjenester...

[IdaC]

Det er jo en ære å være forlover, det er ikke en tjeneste...

[Gjest Aricept ii]

Det er jo en ære å være forlover' date=' det er ikke en tjeneste...[/quote']

For folk med dårlig selvtillit (les: meg) ses det på som en tjeneste... Ingen ære å gjøre noe for meg...

[søndagsengel?]

Min beste venninne og jeg pratet om dette for en stund siden, og jeg spurte da om hun, når jeg en gang skulle gifte meg, ville være forlover. Og det ville hun!! I går hadde hun og jeg "jentekveld" hos meg, og jeg fortalte at dato for bryllup er satt... Så nå er det i gang!!! Gleder meg!

[diddi]

Jeg fortalte at vi hadde forlovet oss, og hun gratulerte. Så sa jeg at hun fikk forberede seg grundig siden hun skulle holde tale. Det tok noen sekunder før hun "fikk det inn", så lyste hun opp og ble kjemperørt. "Hvis du vil da" sa jeg. Og det ville hun.