Favoriserer jeg yngstemann?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, det er 1.5 år mellomrom på dem og jeg føler jeg favoriserer den yngste.

Da eldste kom til verden hadde jeg null erfaring med barn og var veldig usikker på alt som hadde med barn å gjøre. Amming gikk seg ikke til, og barnefar tok seg like mye av barnet som meg og de knyttet ett veldig nært forhold (noe jeg synes var fantastisk selv om jeg innrømmer at jeg også følte sjalusi siden han tydeligvis forsto barnet bedre enn jeg gjorde).H*n var mye urolig og etterhvert ble det tydelig at ikke alt var som det skulle. Etterhvert kom det også diagnose. Vi elsker selvsagt barnet betingelsesløst og h*n blir overøst med kjærlighet.

Da nr 2 kom var barselstiden enkel og amming gikk fint, noe som førte til at jeg selvsagt fikk hovedansvar for mating, denne gang var det barnefar (samme mann forresten) som til tider følte seg litt utilstrekkelig og usikker på minstes behov.

Dette har fortsatt videre, selv om vi begge tilbringer mye tid med begge barna er det blitt sånn at hovedomsorgsperson for eldste er far mens for yngste er jeg best i verden.

Nå er de blitt eldre, eldste er litt folkesky og trives best hjemme,mye på grunn av diagnose. H*n er uinteressert i opplevelser og tur til f.eks bondegård fører gjerne til at en av oss (far) må gå med han vekk fra der det skjer. Far er en tilbaketrukket person og også veldig hjemmekjær.

Yngste er som meg,aktiv og ultrasosial. Så det blir mye til at vi finner på ting mens de andre blir hjemme. Problemet er at jeg den siste tiden tar meg i å tenke på å planlegge aktiviteter og reiser for meg og yngste. Jeg "glemmer"de to andre i familien.

Jeg tilbringer mye tid og gir mye kos til eldste også og er uten tvil like glad i begge men liker ikke følelsen av å forskjellsbehandle dem.

Noen råd?

Anonymous poster hash: eb2fd...360

[Gjest ISeeYouCreep]

.

Endret 11. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

Synes du burde ta hensyn til begges behov, og behovet for å være noe alene med deg.

Anonymous poster hash: c588b...7fa

[AnonymBruker]

XoXo Gossip Girl:

Eldste har autisme og ikke språk. H*n liker stort sett aleneaktiviteter som å pusle, male og kan bli frustrert om jeg "blander" meg. Slike ting blir nok enklere når h*n får språk. Da kan h*n kanskje fortelle hva som er gøy å gjøre sammen.

Lurt å låne bort ett og ett barn, vi benytter sjelden barnevakt på grunn av eldstes diagnose, det må være noen som kjenner h*n veldig godt og omvendt og tåler en evt meltdown, men yngste er mer håndterlig så det går jo.

Tid er det mest verdifulle vi har å gi barna så det er lite mobil/pc når barna er hjemme. Vi er stort sett også begge to sammen med begge barna på ettermiddagen/i helger. Men når yngste får mark i rumpa av å være inne og eldste absolutt ikke vil ut har det liksom blitt sånn.

Vi burde kanskje byttet mer slik at jeg kanskje var inne med eldste og samboer gikk ut med yngste også slik at det ble mer variasjon når eldste ikke vil bli med.

Begge barna er mye ute,det er aktiviteter som innebærer andre mennesker og litt mer fart og spenning som blir problematisk når de blir eldre å kan være med på mer.

Takk for svar ☺

Anonymous poster hash: eb2fd...360

[Birdo]

XoXo Gossip Girl:

Eldste har autisme og ikke språk. H*n liker stort sett aleneaktiviteter som å pusle, male og kan bli frustrert om jeg "blander" meg. Slike ting blir nok enklere når h*n får språk. Da kan h*n kanskje fortelle hva som er gøy å gjøre sammen.

Lurt å låne bort ett og ett barn, vi benytter sjelden barnevakt på grunn av eldstes diagnose, det må være noen som kjenner h*n veldig godt og omvendt og tåler en evt meltdown, men yngste er mer håndterlig så det går jo.

Tid er det mest verdifulle vi har å gi barna så det er lite mobil/pc når barna er hjemme. Vi er stort sett også begge to sammen med begge barna på ettermiddagen/i helger. Men når yngste får mark i rumpa av å være inne og eldste absolutt ikke vil ut har det liksom blitt sånn.

Vi burde kanskje byttet mer slik at jeg kanskje var inne med eldste og samboer gikk ut med yngste også slik at det ble mer variasjon når eldste ikke vil bli med.

Begge barna er mye ute,det er aktiviteter som innebærer andre mennesker og litt mer fart og spenning som blir problematisk når de blir eldre å kan være med på mer.

Takk for svar ☺

Anonymous poster hash: eb2fd...360

Jeg har ingen ideer å komme med annet enn det som allerede har kommet, men jeg må bare få sagt en ting. Du høres ut som en flott mamma, og jeg er sikker på at barna dine virkelig setter pris på deg

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver! Her er det likeens, men det blir alltid jeg og eldste, og mannen tar minstebarnet.

Tror det har noe med kjemi og likhet å gjøre. Vi forstår hverandre bare bedre. Og det blir mye koseligere og enklere på denne måten. Vi prøver å være bevisste på å bytte, men det er ikke like lett alltid.

Hos oss er det også noen fysiske grunner. Jeg har slitt med bekken, rygg og senebetennelser. Yngste er fysisk tyngre å ta seg av, eldste er mye mer selvgående, derfor blir det gjerne mannen som tar han.

Jobber med saken og har ikke alltid helt god samvittighet. Gjør selvfølgelig aldri forskjell på dem med klær, leker, oppmerksomhet, kos osv

, men likevel.

Anonymous poster hash: fbfc1...865

[AnonymBruker]

Birdo, utrolig kjekt å høre, tusen takk, jeg gjør mitt beste ☺

Anonym, ja det er jo det også, jeg er jo selv aktiv og blir rastløs av å sitte inne å "glo". Prøver å kompensere med å gi ekstra oppmerksomhet til eldste inne men ser at det er pappaen h*n helst henvender seg til om det er noe. Han vil f.eks helst ikke at jeg skal legge h*n, mulig det også har med autismebarn og vaner å gjøre også, men med yngste er det omvendt.

Er nok mye sant i at interessene og like personligheter har mye å si, eldste og far "forstår hverandre bedre da far også trives godt i eget selskap og han klarer bedre enn meg å se forskjell på når h*n vil være i fred og når det er åpent for lek og kontakt.

Jeg blir oftere dyttet bort, jeg er sikkert litt innpåsliten til tider

De er barnehagebarn begge to så de er jo små enda, men tørr ikke å lene meg på at jeg har god tid heller.

Barna er definitivt det viktigste i verden for meg og det gjør vondt å tenke at eldste kanskje tror jeg foretrekker yngste. Jeg er sikker på at du er en god mamma for dine barn, Anonym, vi får bare prøve å være tilstede så godt vi kan så går det nok bra ☺

Skal i hvertfall prøve her å "bytte" barn med ujevne mellomrom

Anonymous poster hash: eb2fd...360

[AnonymBruker]

Ser at mange er opptatt av å ikke forskjellsbehandle når det gjelder klær og materielle ting, men for et barn er det MYE verre å oppleve forskjellsbehandling når det kommer til tid med mamma og pappa...

Anonymous poster hash: f5af7...997

[lulu88]

Det er vel akkurat det TS bekymrer seg over?

[AnonymBruker]

Barn skal behandles rettferdig, men rettferdig behøver ikke bestandig bety likt. Noen ganger er likt urettferdig. Du har to barn med svært ulik behov, ut fra det tenker jeg at det er naturlig at du planlegger ting for den ene som den andre ikke skal være med på. Ut fra det du skriver ville ikke eldste hatt noe utbytte av å være med på de tingene du og yngste gjør alene. Dermed tenker jeg at det slett ikke er å favorisere når du gjør disse tingene kun med den yngste. Dersom du hadde tatt med deg eldste også, selv om han ikke hadde glede av det, da ville det i mitt hode vært en form for favorisering, fordi eldstes behov da ble tatt mindre hensyn til enn yngstes. 

 

Du skal ikke ha dårlig samvittighet fordi du ser at barna dine har vidt forskjellige behov! Mn det kan nok være lurt at både du og mannen er bevisste på at begge barna får kvalitetstid med begge foreldrene.  

Anonymous poster hash: 0dc33...3a5