3 mnd baby

[Gjest Anonymous]

Hei,

Har en 3 mnd gammel jente som har forandret sovemønsteret helt. Før sov hun kanskje en til to timer i løpet av en dag, og ville ha mat en gang pr natt.

Nå sovner hun nesten etter hvert eneste måltid hele dagen, og sover ca en time om gangen. Når hun våkner er hun sutrete. Om natten er det pupp en gang eller så sover hun hele natten.

Når jeg ammer henne må jeg av og til avbryte fordi hun slipper puppen og begynner å gråte. Det er også noe som har skjedd i det siste.

Er førstegangsmor så det er vanskelig for meg å vite om dette er normalt. Er det noen med erfaring om dette som kan svare meg?

Er det vanlig at de forandrer seg på den måten eller bør vi kontakte lege?

[Salamandra]

Sliter med akkurat det samme med sønnen min for tiden, så det er helt normalt.

Han er kjempetrøtt, men sliter med å sovne og våkner før han er uthvilt.

Det eneste som vi har funnet ut som hjelper er å gi han morsmelkerstatning på flaske.. da blir han dødstrøtt og sovner tvert..

Vet ikke om du vil gi henne morsmelkerstatning, men det er det eneste trikset jeg vet om som funker for oss.. det er i allfall ikke noe galt med datteren din.. :D

[Gjest gjest1]

Sove mønster endrer seg masse det første året, så det er ikke noe galt med jenta di :-)

Tipset om morsmelkerstattning er et godt et, pga barn sover bedre av å få det. MEN så lenge du har nok melk selv er det best for jenta di, dessuten sier du hun sover hele natten igjennom - så da burde ikke akkurat det være et problem.

Du sier også at hun slipper puppen plutselig og da begynner å grine, det er ikke fordi hun er begynt å følge så pass med at hun "glemmer" seg da? Slik var det med jenta mi, men husker ikke hvor gammel hun var når det begynte.

Så alt i alt er mitt råd at sover hun nok og virker som hun får nok mat, så kan hun få finne tilbake til en rytme litt på egen hånd.

Så lenge det ikke tar knekken på mor :-)

Lykke til fra ei mor som har lært det siste året selv

[Ella]

Jenta mi hadde også slike grineperioder med puppen en periode. Aner ikke hva grunnen var. Kanskje var hun trøtt, kanskje var utdrivingen litt for sen?

Men det gikk liksom over av seg selv etter noen uker.

Hilsen Ella

[Gjest Pjusk]

Når jeg ammer henne må jeg av og til avbryte fordi hun slipper puppen og begynner å gråte.

Jeg er veldig sikker på at dette er fordi hun synes enten utdrivningen går for tregt eller du begynner å få litt lite melk. Dette skjedde nemlig meg.

En "koselig" ammestund gikk omtrent slik: Suging - sint hylskrik - frenetisk suging - hylskrik - panisk suging - hylskrik.... det var så en stakkars mamma kunne rive av seg håret. :veldigsur: Dette skjedde spesielt på kvelden når jeg var sliten og hadde mindre melk.

[Gjest trixie unplugged]

Jeg synes dette høres veldig ut som såkalte "øke-dager"!

Jeg har to små og har opplevd det samme. Fant til slutt ut at dette var øke-dager. Det betyr at den lille har vokst og trenger mere mat. Babyen blir sint når den får pupp og det ikke kommer melk fort nok og den blir mett med en gang - små barn har ingen tålmodighet

Jeg vil råde deg til ikke å begynne med morsmelkerstatning hvis du ønsker å fortsette å (full)amme lenger (det er jo det beste for babyen!!): Hvis du gjør dette vil jo det si at du ikke får økt din melkeproduksjon og da vil du være nødt til å fortsette med erstatning.

Denne uroligheten går vanligvis over etter et par-tre dager, da har melkeproduksjonen din økt og babyen blir mett :-) .

Dette er noe du kommer til å oppleve med jevne mellomrom så bare stå på og ikke mist motet! Det er bare å gi pupp så ofte babyen forlanger det så regulerer det seg selv!

Ta evnt. kontakt med helsestasjonen hvis du ikke synes det blir bedre etter et par-tre dager. Lykke til!

[Salamandra]

Ville bare føye til at dette har ingenting med økedager å gjøre for sønnen min sin del, de vet jeg hvordan "ser ut"..

Det har heller ingenting med at ikke melken kommer fort nok å gjøre, for han kan ligge og spise i 5-10 min og plutselig blir han kjempesint og vil ikke ha pupp i det hele tatt.

Han gulper ofte rett etterpå så jeg vet at han har fått i seg masse melk.

De dagene han oppfører seg sånn som trådstarter beskriver er han overtrøtt og kommet helt på utur med søvnrytmen sin.

Blir litt oppgitt over at all utidig oppførsel tilskrives økedager, for det trenger det nødvendigvis ikke å være..

[Gjest Pjusk]

Blir litt oppgitt over at all utidig oppførsel tilskrives økedager' date=' for det trenger det nødvendigvis ikke å være.. [/quote']

Hvem har sagt noe om at all utidig oppførsel tilskrives økedager??? Vi tipset om det som hadde vært det reelle probemet hos oss - og selv om det ikke passet din fasit, er det vel ikke noe galt i det vi sa??

[Salamandra]

Det var nødvendigvis ikke bare deg jeg siktet til her, like mye helsestasjoner og div. litteratur om spedbarnsstell.

Det eneste saliggjørende uansett problem er å legge barnet til brystet (ref. Nylander for eksempel) Ville bare poengtere at det ikke alltid funker, og at det ikke alltid er økedager selv om barnet er sutrete og utidig, det kan også være forstyrret søvnmønster for eksempel.

Men for all del, trådstarter spurte etter erfaringene våre, så bare kom med dem..

[Letti]

Har ikke lyst til og provosere noen, men hvorfor er alle så opptatt av at bryst er best??

Har nå tre gutter og de har jeg ammet 2 mnd (måtte slutte pga RS virus), seks uker og seks uker.

Med første mann så sleit jeg ræ... av meg for og få det til og jeg følte meg som en mislykket mor fordi jeg måtte slutte etter to mnd.

Med nummer to, så hadde jeg skorper på puppa for han sugde så hardt. Blodet rant i melka.

Prøvde med skåler, men det var upraktisk og jeg slet veldig. I tillegg skulle jeg ta meg av storebror på 20 mnd.

Nå med nummer tre så var jeg så bestemt på at dette skulle jeg få til. Nå hadde jeg både roen og tiden til og få dette til og fungere.

Etter tre uker, så måtte jeg kaste inn håndklet. Jeg ble så deppa, for dette fikset jeg bare ikke.

Etter tre uker med pumping (min sønn skulle jo ha morsmelk....!!!!)så sa min mann klart i fra at dette måtte jeg kutte ut.

Ungen fikk ikke nok mat og jeg var nærmest et vrak.

Vi begynte med morsmelkerstatning og ungen har vært fornøyd siden.

Vi vet akkurat hvor mye han spiser, han spiser hver fjerde time. Sover hele natten, de få gangene han våkner om natten bytter min mann og jeg på og stå opp.

Svigermor passer han en gang i uka for og bli kjent med gromgutten sin.

Jeg kan gå i butikken eller på kino eller frisøren med god samvittighet.

Minsten får jo mat uten at jeg må være til stede hele tiden.

Og så får ikke minst pappa en helt annen kontakt med sitt barn som fedre til ammende barn ikke alltid får oppleve.

Ingen av gutta har allergier eller noen som helst sykdommer. Vi har hund....

Gutta er skikkelige pappagutter.....

Jeg fikk høre engang jeg kommentere at jeg ikke fikk til dette med amming og jeg sa det vel på en slik måte at han skjønte at dette var noe som plaget med, at det beste for barnet er og ha en mor som har det bra.......

Har ikke mor det bra, så merker barnet det.

Så jeg syns ikke man skal si at det beste for barnet er å amme. Man kan gjøre mye flott for sine barn selv om man ikke ammer.

Man er ingen dårlig mor for det om man velger og gi morsmelkerstatning.

Man gir faktisk far en sjanse til og delta mere....

[Gjest Anonymous]

Det er vel ikke selve det å amme som er det beste for barnet, men morsmelken!! Om de får det fra flaske eller pupp spiller ingen trille, men denne melken har en del ingredienser som ikke erstatningen har.

Jeg mener ikke at ALLE MÅ amme, sultne barn er ikke ønskelig for noen hvis ammingen ikke fungerer. Men jeg mener at mange gir opp for lett forsi de synes det er trøblete i starten!

Jeg slet selv masse med ammingen med begge mine; fikk ikke melk før etter fem dager, blødde og hadde store skorper, hadde brystbetennelse... Både jeg og barnet gråt hver gang den skulle ha pupp. Men jeg er veldig glad for at jeg ikke ga opp :-) !! Det tok vel nesten to måneder før puppene var hele igjen og vi kunne nyte måltidet begg to, men det var absolutt verdt det!

Så - greit nok at noen blir provosert av at alle blir oppfordret til å amme, men så lenge det er bevist at det er det beste for barnet så mener jeg at vi som har satt disse til verden må tåle å lide litt for at gullene våre skal få det beste! Har man gjort et tappert forsøk og det faktisk ikke går, så får man ty til det nest beste (erstatning). Men tålmodighet er vel det beste rådet til nybakte mødre...

[Letti]

nest beste (erstatning). Men tålmodighet er vel det beste rådet til nybakte mødre...

Nok en gang så er det en kommentar på at morsmelk er det beste!

Det er mulig innholdet er det beste, men morsmelkerstatning er ikke dermed sagt et nest best produkt.

Det er så mange barn som ikke får morsmelk av forskjellige årsaker og da skal ikke vi som har ammet (uansett lengde) tillate oss og gå rundt og si at hennes barn fikk ikke det som var det beste for hennes barn..

Og som jeg skrev i mitt tidliger innlegg, så har jeg fra før to flotte barn som ikke har noen form for allergier eller sykdommer, så for meg så har de fått det beste jeg kunne gi dem....Og de har slett ikke manglet kroppskontakt.

Slike kommentarer som om at tillegg/erstatning kun er nest best

(min 70 år gamle nabo kan finne på og si slikt, mens min 30 år gamle nabo gråter hver gang hun ikke får det til fordi samfunnet sier at det er kun morsmelk som er det beste)

kan få andre til og føle seg totalt mislykkede som mødre.

Det var slike kommentarer som gjorde at jeg slet som jeg gjorde med førstemann, man kan i tillegg risikere og føle det som et så stort press at man mister melken.

Du sier at tålmodighet er det beste rådet....

Fortell en førstegangsmor hvor lenge hun skal være tålmodig og så får vi se om hun får det til eller om hun får fødselsdepresjoner først. :cry:

Jeg er glad vi har totalt forskjellige meninger om dette.

[Litz]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det med å føle seg totalt mislykket fordi man ikke får ammet.

Hos meg lå problemet i det at jeg faktisk ikke produserte melk... i det hele tatt. Jeg hadde i løpet av 14 dager, (med ammeforsøk, regelmessig pumping annenhver til tredjehver time osv) kun 10-15 ml melk per døgn. Dette er jo til og med under det ett barn skal ha per måltid, så jeg fikk beskjed fra lege og jordmor om at jeg var nødt til å begynne på erstatning. Heldigvis fikk datteren min i seg råmelka, det er tross alt den som er mest næringsrik og som inneholder de aller viktigste stoffene ungen trenger når den er nyfødt. Men det var stort sett bare den jeg hadde også. Og selv nå, 5 år etter, kan jeg få komentarer fra enkelte personer og leger om at "det er nok derfor datteren din sliter med ørebetennelser". Tja, ifølge spesialistene så er ørebetennelse til en viss grad arvelig, i allefall øreproblemer i den grad datteren min har hatt. Og jeg var ørebarn fram til jeg var 8-9 år.

Og hvordan tror leger, jordmødre og helsesøster på helsestasjonen det er å få høre at man nærmest er mislykket som mor, bare fordi man ikke kan amme. Hos meg var det ett medisinsk årsak siden det faktisk var kroppen som ike produserte morsmelk, hos andre kan det være andre årsaker. Men det blir helt feil å si at man bare har gitt ungen det nest beste.

Datteren min har ingen allergier hun heller, hun prater veldig bra, har en veldig god motorikk, både finmotorikk og grovmotorikk og kan allerede lese og skrive enkle ord. Hun går i naturbarnehage og er ute hver eneste dag året igjennom, går turer i skogen, klatrer i trær og er vel mer aktiv enn det som er gjennomsnittet for barn i dag. (med tanke på hvor mye utendørs aktivitet det er i de fleste barnehager)

Å si at erstatning bare er "det nest beste" blir for meg nedlatende overfor de som sliter. Og de å gå rundt med den følelsen er ikke noe en nybakt mor burde gjøre. Det er nok av andre følelser som sliter den første perioden, og sånne ubetenksomme komentarer er fullstendig unødvendig.

For meg så spiller det ingen rolle, jeg har en frisk og rask datter som jeg vet har fått det beste gjennom hele livet. Men dere som mener erstatning ikke er like bra som morsmelk, tenk på alle de nybakte mødrene som titter innom dette forumet hver eneste dag. Vil tro at noen får elendig samvittighet (uten grunn) fordi de sliter med noe som strengt tatt ikke burde være noe problem, og som de heller burde fått forståelse for.

[Letti]

Litz

:enig_animasjon:

[*Kaisa*]

Jeg synes at du bør kontakte helsestasjonen o.l hvis du er engstelig for at det er noe galt med babyen din.

Antagelig så er det som de andre sier her helt normalt, men for din egen del ikke minst så er det best å være på den sikre siden. Det påvirker jo også barnet hvis det merker at du er engstelig også...

Skal se at det ordner seg fort, men det er en første gang for alt, også mammarollen :rosasmil:

Kos og klem

[Furstina]

Diskussionen börjar kanske glida iväg från trådstarters fråga men men...

Jag kan inte låta bli att upprepa (oavsett hur provocerande det må verka) att modersmjölk ÄR bäst.

Att säga att bröstmjölk är bäst betyder inte att man samtidigt säger att du som inte kan amma inte vill ditt barn väl, eller att du är en dålig mamma för det. Bröstmjölken är inte heller någon garanti för att barnen ska bli friska och allergifria.

Att sen en del kan få det att låta som om man inte vill det bästa för sitt barn är en annan sak. Och att bli provocerad och få panik över uttalandet ännu en annan sak.

Lite fakta från WHO:

http://www.who.int/nut/inf.htm

Nutrition and nurturing during the first three years are both crucial for lifelong health and well-being. In infancy, no gift is more precious than breastfeeding; yet barely one in three infants is exclusively breastfed during the first four months of life.

Exclusive breastfeeding from birth is possible except for a few medical conditions, and unrestricted exclusive breastfeeding results in ample milk production.

[Kaktus]

Jeg har nå fått et rent flaskebarn etter å ha kombinert amming og tillegg i 3 mnd - jeg hadde rett og slett ikke nok melk uansett hvor mye jeg ammet, så flaske og tillegg måtte til. Så melkeproduksjonen øker ikke automatisk nei, selv om du ammer hver time og til du blir blå... Og til slutt nektet han å ta puppen.

Gutten min på 3 mnd har nå et enormt matbehov, som gjør at han spiser store mengder NAN på kvelden (gjerne med bare et par timers mellomrom), men våkner likevel i to-tiden og vil ha mer mat. Så ikke engang morsmelkerstatning dekker behovet hans, så nå vurderer jeg litt grøtpulver i melka for å se om det kan hjelpe.

Men over til det det ble spurt om - babyer skifter ofte mat- og søvnrutiner når de er rundt 3 måneder, så dette synes jeg høres helt normalt ut! Spør på helsestasjonen om litt råd, og stol på deg selv og slik du tolker signalene fra din baby.