Slankeoperasjon - hvordan endrer livet seg?

[AnonymBruker]

Jeg mottok med sjokk og vantro nyheten om at min søster skal slankeoperere seg i dag (!). Jeg fikk nyhten via min mor, så informasjonen var litt vag.. 

 

Det var snakk om å fjerne store deler av tarmene og slikt. Er det da en gastrisk sleeve? Ved gastrisk bypass er det vel ingenting som faktisk fjernes, det bare omkobles?

 

Hvilke konsekvenser får dette for hverdagslivet? Hun kunne visstnok ikke spise fet mat mer. 

 

Hva da med pinnekjøttmiddagen, var min første tanke.. Kan hun aldri spise pinnekjøtt igjen da? Ikke krem?

 

Og hva gjør man når man skal ha henne på besøk? Hva må man unngå å servere? Skal man ta noe spesialhensyn? 

 

Synes dette virker helt ekstremt. Hun er ikke SÅ overvektig, og mye av overvekten er antagelig som følge av lite aktivitet etter to tette fødsler, med små unger som er ekstremt kresne i matveien, så det er lite tid til trening og kostholdet blir preget av barnevennlig mat som pølser og makaroni.. 

 

 

Anonymous poster hash: 80dc8...194

[Gjest morhjertegod]

Jeg har ikke gjort dette men har en kollega som ble slankeoperert for fire år siden. Hun kan fortsatt ikke spise samme mat som oss andre, har ofte med seg egen mat når vi treffes i sosiale anledninger.

Hun trengte virkelig denne operasjonen, tror hun gikk ned 60 kilo.

MEN:

Hun har lagt på seg nesten alt igjen, spørr meg ikke hvordan, så lenge vi aldri ser henne spiser noe særlig.

Hun har slitt masse med helsen etter dette inngrepet, masse mangel sykdommer, er ofte slapp og syk.

Men hos henne sitter det i hodet,, hjelper ikke med operasjon, når hode ikke er klar for livsendring.

Da hun ble tynnere, så passet hun ikke på kroppen sin, aldri trent. Nå viser det seg jo at det hele var bortkastet, hun er snart like stor. 

[ops2]

Gastric sleeve regnes som mindre inngrep enn gastric bypass. Ved sleeve skjæres 75-80% av magesekken bort, så en blir tvunget til å spise mindre. Er det snakk om tarmen, så "omkobles" den, den fjernes ikke. http://www.nordbariatric.com/nb/artikler/gastric-bypass-sammenlignet-med-gastric-sleeve

 

Jeg regner med at hun betaler det selv. Jeg har hørt om pasienter som gråter hos legen og overdriver hvor mye hjerte-og karsykdommer og diabetes det er i familien, bare så de skal få dekket det av det offentlige. Nå skal jeg ikke påstå at alle gjør det, men at noen, som er unge, friske og bare overvektige (ikke sykelig overvektige) slipper å betale selv er jo litt... rart.

 

I Danmark steg antallet slankeoperasjoner så mye at de har øket kravene til å få det dekket. Nå må en ha BMI på over 50 og være over 25 år. Hvis det ikke er følgesykdommer. Det høres ikke ut som om det er nok å si at man har fedmerelaterte sykdommer i familien.

 

Men det er hennes kropp og en sak mellom henne og legen. Jeg synes det er for mange risikoer forbundet med det, og ville bare tatt en slankeoperasjon hvis legen sa at jeg måtte det. Da skal en vel være i 200-kilos klassen.

 

Når det gjelder hva hun kan spise, spør henne hva du skal servere. Vanlig mager mat er sikkert ok. Hun spiser lite, men vanlig, tror jeg.

Endret 21. september 2015 av ops2

[Gjest Mythic]

Jeg har ikke gjort dette men har en kollega som ble slankeoperert for fire år siden. Hun kan fortsatt ikke spise samme mat som oss andre, har ofte med seg egen mat når vi treffes i sosiale anledninger.

Hun trengte virkelig denne operasjonen, tror hun gikk ned 60 kilo.

MEN:

Hun har lagt på seg nesten alt igjen, spørr meg ikke hvordan, så lenge vi aldri ser henne spiser noe særlig.

Hun har slitt masse med helsen etter dette inngrepet, masse mangel sykdommer, er ofte slapp og syk.

Men hos henne sitter det i hodet,, hjelper ikke med operasjon, når hode ikke er klar for livsendring.

Da hun ble tynnere, så passet hun ikke på kroppen sin, aldri trent. Nå viser det seg jo at det hele var bortkastet, hun er snart like stor. 

 

Høres ut som om vi kjenner samme menneske.

Jeg skjønner ikke at leger lar pasienter få en slik operasjon, uten at det finnes noen form for oppfølging av den mentale delen hos pasienten. De aller fleste som overspiser i så stor grad at de trenger slankeoperasjon, trenger å lære å spise riktig, mosjonere, hvordan ta riktige valg i matveien til hvert måltid, få innsikt i årsakene til det unormale forholdet de har til mat, og lære om hva kroppen faktisk trenger. I tillegg bør de få oppfølging i etterkant, nettopp for å unngå vektoppgang.

Og de aller, aller fleste kan gå ned i vekt på egenhånd, med veiledning og oppfølging. Det tar bare lenger tid, enn en quick fix, som slankeoperasjon er.

 

TS: Du får lese deg opp på hvordan en slankeoperert må leve etter operasjonen, og legge til rette for at søsteren din får servert riktig mat som hun kan spise når dere er sammen. 

[AnonymBruker]

Jeg googlet og lest, men det er så vagt. 

 

Bare små måltider, spise mange måltider, ikke drikke til maten,  ikke fett og ikke sukker. 

 

Dette blir for vagt. Jeg lurer på hva det spesifikt innebærer. 

 

Kan hun spise pinnekjøtt? Kan hun i det minste smake på multekremen? Kan hun spise laks? 

 

Hva med kaker? Kan hun ikke smake på noe om jeg inviterer til bursdagsselskap med kakebesøk?

 

Og hvilke andre endringer blir det på livet?

Anonymous poster hash: 80dc8...194

[Gjest]

Hvis du søker på ordet "sleeve" i denne kategorien har jeg skrevet en god del om hvordan Gastric Sleeve har påvirket mitt liv på godt og vondt.

Man kan regne med å gå ned 85% av overvekten, men som noen nevner over her, må hodet også være med på den fysiske omstillingen. Hos meg sa de at vekten ville stabilisere seg på 65 kg, men jeg veier nå 46 kg og strever med å gå opp i vekt. Jeg forsøker hardt, spiser det jeg makter, men legger ikke på meg. Så - man kan få det motsatte problemet også. Det ser ikke bra ut å være overvektig, men det ser ikke bra ut å være for tynn heller. Når jeg ligger stikker hoftene opp og puppene er så små at jeg må støtte de i en sports-BH.

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med å skjønne hvorfor. 

 

Om man nå må være kjempepåpasselig med kostholdet, og kutte ut sukker og fett, hvorfor kan man ikke da bare slanke seg på vanlig måte, ved nettopp å være kjempepåpasselig med kostholdet og kutte ut sukker og fett? Hvorfor ta en operasjon som gjør at du må være kjempestreng med kostholdet, i stedet for å rett og slett bare være kjempestreng med kostholdet UTEN å ta en irreversibel operasjon som kan gi bivirkninger og senskader, og som aldri noen sinne lar deg få lov å skeie ut? 

 

Uten operasjon kan man jo la seg få lov til å spise pinnekjøtt på julaften, og så være kjempestreng ellers. 

 

Jeg synes dette er så leit! Det er ikke min kropp, og det er hennes valg, men tanken på at hun aldri skal kunne kose seg med julemat igjen, og tanken på å at jeg ikke skal få kunne kose meg med julematen sammen med henne, er kjempelei. Hun kan ikke spise seg en is med ungene, ikke smake på delphiakaken til mamma noen sinne igjen (det er jo bare fett og sukker..), ikke få et glass vin til maten. Aldri noen sinne igjen. Jeg blir helt på gråten av det. Og hvorfor???

Anonymous poster hash: 80dc8...194

[Alja]

Bestefaren min fikk en slik operasjon fordi han hadde kreft.

Han spiser alt det samme som før, men i myyyyye mindre porsjoner. Han kan heller ikke drikke til maten.

Spiser han for mye blir han kjempedårlig å må ligge resten av dagen omtrent.

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hvordan hun reagerer på ting etter operasjonen og hvorvidt hun vil prøve ut hva hun tåler. Jeg tåler fett uten problemer, spiser ribbe til jul og har null problemer med det. Sukker derimot, det sliter jeg mer med. Der må jeg holde meg til veldig små porsjoner, som i at en vanlige rute melkesjokolade deles i tre. Vanligvis holder jeg meg unna alt som kan trigge insulinproduksjon, da jeg sliter en del med hypoglykemi etter operasjonen. Bortsett fra dette kan jeg spise det jeg vil, bare i mindre porsjoner. Spiser ute uten problemer, og får som regel doggy bag med meg hjem etterpå  

 

Det er mulig at søsteren din er skikkelig uheldig og blir plaget etter operasjonen. Jeg kjenner veldig mange som har tatt operasjon, siden jeg selv har gjort det, og de aller fleste er faktisk mer plaget med at vekta går opp igjen enn at de har andre problemer. Selv gikk jeg ned 50 kg, så opp 10, og har ligget her de siste par årene. Vil helst lenger ned, men lever et normalt liv med normal aktivitet og bare det er en kjempegevinst i forhold til hvordan livet var før. Denne operasjonen reddet livet mitt, og gav meg en mulighet til å komme meg ned i vekt. 

 

Si det sånn TS, de fleste jeg kjenner som er operert kan godt spise pinnekjøtt til maten, men de stopper etter en liten porsjon, i stedet for fire store. De spiser én is, gjerne deler med noen eller kaster halvparten, de spiser ikke 2 L i slengen. Vin drikkes stadig vekk det og, eneste her er at det tas opp mye fortere fordi det går rett i tarmen, og søsteren din kan oppleve å bli lettere beruset etter et par slurker  

 

Hvis det hadde vært så enkelt som at man bare skjerpet seg, så hadde det ikke vært noen overvektige mennesker her i verden. Slankeoperasjon er på ingen måte en lett utvei, det er tidvis helt ekstremt hardt, men for de av oss som har prøvd alt og aldri fått det til, og i tillegg fått tilleggssykdommer, så er det verdt det. Klart du angrer hvis du kom i skade for å spise noe som du plutselig ikke tåler, og blir grisedårlig, men så er det over etter et par timer og du husker det til neste gang. For min del var det sjansen på et verdig liv, og det håper jeg at søsteren din også får!

Anonymous poster hash: 1ccff...74e

[Gjest]

 

Jeg skjønner ikke at leger lar pasienter få en slik operasjon, uten at det finnes noen form for oppfølging av den mentale delen hos pasienten. 

 

Problemet er at mange av de legene pasientene treffer ikke har døyta peiling på vektreduksjon, årsaker til overvekt og utfordringer ved vektnedgang. De har rett og slett ikke snøring, og det eneste de klarer å tilby pasientene sine er en henvisning til operasjon. Det er helt hårreisende. Jeg har flere venner som har leger som "maser" om at de må ta denne operasjonen, og når de da forklarer at de ikke ønsker operasjon fordi de VET de sliter psykisk med mat (og dermed vil gå opp igjen etterpå), så kan ikke legen gjøre noe mer! En del leger har rett og slett holdningen om at hvis man ikke er villig til å operere seg så er man ikke villig til å gå ned i vekt. Er man heldig henvises man kanskje til psykolog, men alle psykologer har jo heller ikke snøra peiling på overvekt.

 

Alle leger er selvfølgelig ikke like håpløse, men det er tragisk at det skal være så vanskelig for visse grupper overvektige å få hjelp. Det trengs mye mer kunnskap om overvekt i helsevesenet, vi kan ikke bare lempe alt ansvaret over på de overvektige selv og si "fiks det sjæl!". Vektnedgang er jo også noe som krever kontinuerlig oppfølging, så det nytter jo ofte ikke å få snakke med en lege eller psykolog en gang i måneden og tro at det skal utgjøre mirakler...

[Gjest Mythic]

Problemet er at mange av de legene pasientene treffer ikke har døyta peiling på vektreduksjon, årsaker til overvekt og utfordringer ved vektnedgang. De har rett og slett ikke snøring, og det eneste de klarer å tilby pasientene sine er en henvisning til operasjon. Det er helt hårreisende. Jeg har flere venner som har leger som "maser" om at de må ta denne operasjonen, og når de da forklarer at de ikke ønsker operasjon fordi de VET de sliter psykisk med mat (og dermed vil gå opp igjen etterpå), så kan ikke legen gjøre noe mer! En del leger har rett og slett holdningen om at hvis man ikke er villig til å operere seg så er man ikke villig til å gå ned i vekt. Er man heldig henvises man kanskje til psykolog, men alle psykologer har jo heller ikke snøra peiling på overvekt.

 

Alle leger er selvfølgelig ikke like håpløse, men det er tragisk at det skal være så vanskelig for visse grupper overvektige å få hjelp. Det trengs mye mer kunnskap om overvekt i helsevesenet, vi kan ikke bare lempe alt ansvaret over på de overvektige selv og si "fiks det sjæl!". Vektnedgang er jo også noe som krever kontinuerlig oppfølging, så det nytter jo ofte ikke å få snakke med en lege eller psykolog en gang i måneden og tro at det skal utgjøre mirakler...

 

 

Hvis det du sier om leger her, stemmer, så er det jo helt hårreisende. Jeg har gått på livsstilskurs på treningssenteret mitt, og der lærte vi utrolig mye om mat og matvaner, vi ble bevisstgjort på vårt eget forhold til mat, var på matkurs, og fikk masse oppfølging i forhold til trening og det mentale. Det var heller ikke voldsomt fokus på tallet på vekta, men fremgangen man gjorde mentalt og fysisk. De ser helheten, og tilbyr også oppfølging i minst ett år etterpå. Det er jo sånne ting leger bør anbefale folk, i stedet for vektoperasjon.

 

Jeg kjenner mange som har tatt operasjon, og samtlige sliter med helsa lenge etter operasjonen. Ei har vært helt utmattet, tom for energi og sykmeldt fra jobb i over 1 år etterpå. Ikke bra.

[Gjest]

Uten operasjon kan man jo la seg få lov til å spise pinnekjøtt på julaften, og så være kjempestreng ellers. 

 

Jeg synes dette er så leit! Det er ikke min kropp, og det er hennes valg, men tanken på at hun aldri skal kunne kose seg med julemat igjen, og tanken på å at jeg ikke skal få kunne kose meg med julematen sammen med henne, er kjempelei. Hun kan ikke spise seg en is med ungene, ikke smake på delphiakaken til mamma noen sinne igjen (det er jo bare fett og sukker..), ikke få et glass vin til maten. Aldri noen sinne igjen. Jeg blir helt på gråten av det. Og hvorfor???

Anonymous poster hash: 80dc8...194

Vet du egentlig hva du uttaler deg om? Jeg tror du har satt deg dårlig inn i hva det vil si å leve med en vektoperasjon eller du kun tar erfaringer fra en person du kjenner som har tatt vektoperasjon..

Les #9. Imotsetning til henne tåler jeg sukker, men i begrensede mengder, heldigvis! Jeg kan spise godteri og chips, men i mindre mengder. Jeg kan spise pinnekjøtt om jeg gjør så godt jeg kan med å fjerne fettet.

Jeg kan noen ganger reagere på melkeprodukter, men da er det ikke verre enn å legge seg i et par timer og deretter være frisk og opplagt igjen.

Som #9 sier, er det ikke så enkelt for alle å gå ned i vekt uten å få "starthjelpen" en operasjon gir. De første to årene går vekten ned, men deretter må man jobbe like hardt som alle andre for å bevare vekten. Jeg har også hørt at om en vektoperert først legger på seg igjen, må man kjempe mer enn de som ikke har operert seg må for å lykkes.

For manges erfaring fra vektoperasjon, anbefaler jeg forumet: http://vektoperasjon.no

[N.Tonks]

Kjære vene, nå føler jeg at du tar sorgene litt på forskudd her.. Det er ikke ett lett valg å ta, men antageligvis er hun tilfreds med å ha valgt dette.

 

 

Jeg googlet og lest, men det er så vagt. 

 

Bare små måltider, spise mange måltider, ikke drikke til maten,  ikke fett og ikke sukker. 

 

Dette blir for vagt. Jeg lurer på hva det spesifikt innebærer. 

 

Kan hun spise pinnekjøtt? Kan hun i det minste smake på multekremen? Kan hun spise laks? 

 

Hva med kaker? Kan hun ikke smake på noe om jeg inviterer til bursdagsselskap med kakebesøk?

 

Og hvilke andre endringer blir det på livet?

Anonymous poster hash: 80dc8...194

 

 

Etter operasjon skal man spise sunt, små mengder men relativt ofte. Ikke drikke før og etter maten, da man kan bli raskere sulten. Noen må gå på flere vitaminer mm. enn andre, gjennom måneder, år, osv. 

 

Pinnekjøtt - ja, antageligvis.

Multekrem - ja, hun kan smake som du sier, men ikke mye da det er mye fett.

Laks er fint. 

Kaker kan hun selvfølgelig smake på hvis hun har bestemt seg for hvordan hun skal hanskes med kaker/søtsaker. 

Vin til maten - ja, det kan hun da. 

 

Vet du - hun kan smake på det hun ønsker, etter hvordan hun tåler det. Noen velger å være strengere enn andre og det vises selvfølgelig på resultatet. (ref. de som kjenner noen som har gått opp alt igjen) Hun må endre sine matvaner, aktiviteten sin med mer. Men det betyr ikke at det trenger å være så stor endring for dere rundt henne (selv om det ikke handler så mye om dere her..) Hun kan spise mye likt, men det må være lett/ekstra lett produkter, samt må hun tilpasse seg etter hvordan hun reagerer på ulike produkter og hvor mye hun kan spise, hun kan kanskje ikke styrte en brus på rappen, men bittesmå slurker så hun ikke får i seg for mye kullsyre. Sterk mat kan gi smerter, for mye sukker/fett kan gi dumping (blodtrykksfall), osv. Prat med henne nå, ved operasjonen og etterpå, så du/dere lærer dere hvordan dere kan hjelpe henne.

 

Når jeg er på besök hos foreldrene mine, så har som oftest min mamma tilpasset det litt. Taco? Null problem, jeg får ekstra lett ost istedenfor. Hjemmelagd pizza? Jeg tar ett mindre stykke fremfor fire stykker, det er bare det hjørnet på hele pizzaen med ekstra lett ost og kjøttdeigen er ikke krydret ihjel. Høres det slitsomt ut, så ja. .. . ...

Endret 21. september 2015 av Nymphadora