Når partneren ikke trener eller slanke seg, men du gjør.

[AnonymBruker]

Hvordan holder dere motivasjonen og fristelsene i sjakk når partneren både drikker brus, spiser potetgull og snoper på godterier du også har lyst på? Spiser dere noe annet? Noen motiverende ord dere forteller dere selv? Kan jo ikke forvente at andre skal ta hensyn til at man selv slanker seg, så lurer litt på om noen har noen gode tips og triks for å holde fingren av fatet?

Anonymous poster hash: b5968...7f6

[sol87]

Det må gå an å vise litt hensyn når partneren skal ned i vekt, mener jeg. Ingen trenger dessuten å spise potetgull og snop til enhver tid. Hva med å spørre om partneren kanskje kan dempe forbruket noe? 

[AnonymBruker]

Hver gang mannfolket sitter å trykker i seg godis og pizza så blir jeg bare mer motivert til å trene og spise mot målet mitt

Anonymous poster hash: a6d9e...790

[Gjest]

Mannen min spiser bare sånt når jeg ikke er hjemme, eller så setter han seg i kjelleren og spiser. han er hvertfall flink til å ta hensyn, og har så klart lyst til at jeg skal lykkes. Totalt sett spiser nok han også mindre enn før.

[Pingvinsukker]

Jeg syns egentlig ikke det er noe vanskelig å avstå, uansett hva samboeren trøkker i trynet - jeg VET jo inni meg at jeg ikke skal ha noe av det hvis ikke det er lørdag  

 

Prøv å tenke at mestringsfølelsen du får av å avstå føles så MYE bedre enn den umiddelbare tilfredsstillelsen av litt snop der og da !  

[AnonymBruker]

Spør om han kan prøve å ta litt hensyn ihvertfall? Når han drikker brus, kan du jo drikke light-brus? 

Anonymous poster hash: 8c797...fac

[AnonymBruker]

Jeg synes absolutt ikke man skal la egen slanking gå ut over dem man bor med. Det er ikke ok å be andre som å slutte å spise ting bare fordi man ikke kan spise dem selv. Da jeg utviklet intoleranse for laktose og måtte holde meg helt unna ting med laktose i satt jeg ikke og furtet om folk rundt meg spiste iskrem og sjokolade. 

 

Det som fungerer for meg er absolutte regler for når jeg har lov og ikke lov å spise ting. "Bestemmelsesutmattelse" er en reell ting. Om man hele tiden må sitte og velge for og imot å spise ting, bruker man fort opp viljestyrken, og gir etter. Ha heller absolutte regler om at det kun er lov å spise på lørdager. Står det snop fremme på en tirsdag, trenger du ikke lure på om du skal ta noe eller ikke. Nei, det skal du ikke, for det er ikke lørdag. Punktum. Så slipper du tenke og lure mer på det. 

 

Jeg setter også regler for mengder, på forhånd. Når lørdagskvelden kommer, og jeg får lov til å spise, kan jeg jo ikke trykke i meg ubegrensede mengder. Så da har jeg en regel om at jeg kan spise 10 biter sjokolade, f.eks, eller 20 m&m, eller hva det nå er vi skal kose oss med. Skal jeg ta bare eeen til? Nei, det skal jeg ikke, for jeg har spist opp kvoten min. Ferdig, og ikke noe mer å sitte og lure på. 

 

Jeg fokuserer også på å få max nytelse ut av maten. Ikke gjør andre ting mens du spiser, fokuser på det du spiser og nyyyyt det. Om man spiser en sjokoladebit mens man er så distrahert av andre ting at man ikke egentlig smaker sjokoladen, er det bortkastet å spise sjokoladen. Da får du bare det negative ved de unødvendige kaloriene, mens du ikke får nytelsen av å spise sjokoladen. 

 

Dette gjelder mat generellt, ikke bare snop. Du blir fortere mett om du nyter hver bit av maten, og du blir mer psykisk tilfredsstilt av den, så du ikke får sug etter mer og mer og mer. 

 

 

Anonymous poster hash: 86325...db5

[AnonymBruker]

Ettersom vi begge har behov for å gå ned i vekt, og jeg ser at jeg klarer det, mens han sliter med det, så har jeg sluttet å tenke så mye på hva han spiser.

Derimot bruker jeg mer tid og fokus på å tenke på hva jeg skal spise, og hva som kan smake skikkelig godt uten å ødelegge det gode arbeidet mitt.

 

Det jeg har sett over tid nå, er jo at jeg spiser langt mer variert og spennende enn det han gjør. Han spiser ensformig, og tidvis veldig usunt, og går mye fortere lei av mat enn det jeg gjør.

 

Slutt å fokusere på det du ikke kan få, og finn deg gode alternativer.

Anonymous poster hash: 2356a...009

[AnonymBruker]

Nå er det sånn at jeg står for all innkjøp av mat I hjemmet vårt.

Mannen hater å handle og er glad han slipper.

Ulempen med det for hans del er at han dermed må spise den maten vi har, noe som innebærer sunt pålegg, mye grønnsaker og sunne middager.

Snop kjøper jeg kun inn I helgene.

Resultatet er at han også har gått ned litt, og selv om han noen ganger er misfornøyd med maten han får hjemme, klager han ikke så mye.

Anonymous poster hash: 5e98b...02d

[AnonymBruker]

Han kjøper seg stort sett ting jeg ikke liker, for å ta hensyn. Lakrisbåter, bayer og hobby f.eks. Ellers spiser han jo mye dritt på jobb om han føler for det.

Anonymous poster hash: cb9e0...6d4

[belle_]

Vel, hos oss er det nok min feil at vi har hatt godterier og brus litt for ofte. Nå som jeg har kuttet det ut i en stor grad har vi det egentlig aldri. Min samboer kjøper ikke sånt, men har spist det når jeg har kjøpt. Ville sagt fra at du veldig gjerne vil lykkes med å gå ned i vekt, men at det er veldig vanskelig når han spiser godterier rundt deg og om han kunne tenke seg å redusere forbruket for å hjelpe deg litt. Er jo ikke sunt for noen å spise det ofte, så selv om han er slank kan dere jo prøve å holde det til en helgedag så kan dere heller kose dere sammen med litt godt da