Liker nesten ikke mat

[AnonymBruker]

Var litt usikker på om jeg skulle poste denne her eller i "Kropp og helse", men det virker som om det er best tone her

 

Er det andre som er som meg, som nesten ikke liker noen former for mat, og synes det er en plikt å spise? Har alltid vært småspist siden barndommen, og da fikk man nesten ikke i meg mat.

 

Frykter at jeg skal bli feilernært da jeg ikke takler alle typer bær, grønnsaker(spiser godt av de jeg klarer å spise), ikke liker melkeprodukter, ikke klarer alle slags kjøttretter... 

 

Hater å spise sammen med andre, jeg pleier vanligvis å smake for å være høflig, men jeg har ikke verdens beste pokerfjes og klarer ikke alltid å spise opp. Dette er absolutt ikke noe jeg går inn for å gjøre, da jeg synes det er leit, både sosialt og ernæringsmessig. Skulle gjerne spist det meste uten problemer, men det er ikke lett!

 

Lurer på om jeg er såkalt høysensitiv, siden jeg også er følsom mot lyd, varme og lukt, og emosjonelt følsom. Håper på noen greie svar, og at jeg ikke blir "halshugget!"

Anonymous poster hash: 33c91...807

[AnonymBruker]

Ofte så spiser jeg bare fordi jeg må, så vet hvordan det er. Jeg spiser alt omtrent da.

Men du må lære deg å spise mat. Det er mest psykisk det at du ikke liker ditt og datt.

Anonymous poster hash: f86f4...485

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd. Og jeg tror det er delvis psykisk, men at noen reagerer sterkere på både smaker og konsistenser. Jeg kan merke at det har blitt brukt visse krydder, f.eks, som ikke "alle" tenker over, og hvis jeg spør, så stemmer det. Konsistenser er egentlig verst, brekker meg av tjukk, klumpete mat. Tror definitivt ikke dette er likt for alle!

 

Men forholdet til mat er sikkert psykisk, at siden jeg reagerer med ubehag på mye mat, så blir hele måltidssituasjonen noe jeg forbinder med noe ubehagelig. 

Anonymous poster hash: 33c91...807

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd. Og jeg tror det er delvis psykisk, men at noen reagerer sterkere på både smaker og konsistenser. Jeg kan merke at det har blitt brukt visse krydder, f.eks, som ikke "alle" tenker over, og hvis jeg spør, så stemmer det. Konsistenser er egentlig verst, brekker meg av tjukk, klumpete mat. Tror definitivt ikke dette er likt for alle!

Men forholdet til mat er sikkert psykisk, at siden jeg reagerer med ubehag på mye mat, så blir hele måltidssituasjonen noe jeg forbinder med noe ubehagelig.

Anonymous poster hash: 33c91...807

De fleste utvikler smak over tid. Det viktigste er nok å utfordre deg selv litt og litt, og om du ikke liker noe så prøver du igjen ved neste anledning et par år frem i tid.

Ellers er jeg litt som deg. Konsistens har ofte mye å si for om jeg liker noe eller ei. Jeg spiser riktignok det meste nå i voksen alder, men løk slet jeg med lenge. Fortsatt er typisk bløt langstekt løk som typisk følger med karbonader helt forferdelig. Men jeg har aldri hatt noe i mot smaken av løk.

Anonymous poster hash: 6b03c...54d

[Tvist]

Er det slik med kaker f. eks også? Alle typer mat?

Bare lurer.

[AnonymBruker]

Asperger. Du trenger ikke takke meg

Anonymous poster hash: b4f5b...618

[AnonymBruker]

Jeg sliter også litt med konsistenser, men for meg er det melne ting som er verst. Melne epler, poteter, tomater osv er det verste jeg vet. Jeg spiser alt uten å spy, men jeg sliter skikkelig.

Mitt råd er nok bare å prøve seg frem, særlig med krydder. Jeg klarte f.eks. ikke smaken av anis eller kanel blandet med andre smaker. Jeg prøvde meg frem med stadig større mengde, og nå går det overraskende bra.

Anonymous poster hash: 406fe...4cf

[AnonymBruker]

Er det slik med kaker f. eks også? Alle typer mat?

Bare lurer.

Jeg slet lenge med bløtkake/marsipankake med biter av hermetisk frukt.

Anonymous poster hash: 6b03c...54d

[AnonymBruker]

Har ikke samme problem, her går alt i grisen
Men jeg så et program om dette på tv, og der ble det koblet inn psykologhjelp, da det regnes som en lidelse å slite så veldig med at man ikke liker, konsistens, smak osv. Der brukte de eksponeringsterapi, dvs at pasienten måtte utfordre seg selv til å smake på en ting et visst antall ganger i løpet av en tidsperiode, for å trene vekk aversjonene. Poenget var ikke å bli altetende, men å utvide reportoaret, få bedre helse og ernæring, og komme over den psykiske biten med å vegre seg mot mat.

Anonymous poster hash: fe153...53c