missvinter Skrevet 20. september 2015 #1 Skrevet 20. september 2015 Hei Vi har en 2 år gammel sønn. min samboer drar på byen med sine single kompiser nesten hver helg. (han er 32) . Kommer ofte hjem runt 04-05. Jeg har tatt det opp noen ganger, men da blir han sur og sier han ikke gjør noe galt. og vil nesten aldri at vi gjør noe sammen i helgene. han sier han skal trene- det er ok, men det tar maks 2 t. jeg begynner å bli lei. hadde dere likt å ha det sånn?
AnonymBruker Skrevet 20. september 2015 #2 Skrevet 20. september 2015 Nei, og du må si ifra før dette blir for seint. Dere har blitt foreldre, han prioriterer tydeligvis ikke det. Det har blitt et dårlig mønster, det må du nå snu. Si at du orker ikke ha det sånn lenger, dere må prøve å finne en løsning, et kompromiss på hvordan dere skal leve sammen. Du må ikke la alt gå på hans premisser. Viktig at du finner ut og evt skriver ned hva du ønsker , hva du ikke aksepterer o.l, og at han gjør det samme, så kan dere forhåpentligvis komme frem til ei løsning. Anonymous poster hash: d407c...86a 3
Daraya Skrevet 20. september 2015 #3 Skrevet 20. september 2015 (endret) Han må innse at han i motsetning til sine single kompiser er nettopp ikke det lengre, han har samboer og er pappa. På høy tid å bli voksen og prioritere familien. Dette inkluderer tilbringe tid med familien, noe han neppe gjør mye av dersom han kommer hjem i 5-tiden. Her må du komme med krav, det er egentlig ikke et godt tegn at han ikke har innsett det selv at han ikke kan holde på sånn. Hvor er egentlig din personlig tid? Har mistanke at det er det veldig lite av. Endret 20. september 2015 av Daraya 5
Antoinette Skrevet 20. september 2015 #4 Skrevet 20. september 2015 Dette hadde jeg ikke funnet meg i. En helg innimellom- helt ok men HVER helg samt sove hele søndagen fordi han er bakfull? Han er nok redd for å bli sett på som tøffel av kameratene sine. Det er gjerne der skoen trykker. Det er urovekkende at han ikke selv skjønner at dette er helt på jordet. 5
Peter007 Skrevet 20. september 2015 #5 Skrevet 20. september 2015 Hei Ts. Hvordan ble dere samboere og foreldre? Var det hele planlagt? 2
teknosilje Skrevet 20. september 2015 #6 Skrevet 20. september 2015 Jeg skjønner ikke hvorfor du tar det opp her! Og du skjønner nok at ingen her synes at dette er ok. Ingen andre enn du kan gjøre noe med det. Han lever singellivet og du er alenemor på hjemmebane... Synes du det høres ok ut? 1
Sirah Skrevet 20. september 2015 #7 Skrevet 20. september 2015 Nei dette er ikke ok. Han er samboer og pappa nå. Ikke en singel mann som kan ratte rundt som han vil. Det må han bare finne seg i først som sist. 1
Gjest Mythic Skrevet 20. september 2015 #8 Skrevet 20. september 2015 Jeg lurer på, hvorfor må du spørre om andre synes dette er ok? Hva synes du selv? Det er jo det som teller. For min del hadde ikke dette vært ok, uansett om man har barn sammen eller ikke. Han lever som om han fortsatt er singel, og du lar han gjøre det. På tide å ta ansvar for eget liv, og sørge for barnets beste.
missvinter Skrevet 21. september 2015 Forfatter #9 Skrevet 21. september 2015 Nei, nei var ikke planlagt. Men det har gått 2 år og jeg har vært veldig tålmodig synes jeg da. Først i slutt sommer "krevde" jeg at han hentet og leverte i bhg. Han er huggelig mot barnet når vi er hjemme, men tat aldri initiativ til å gå ut å leke, gjøre noe samme utenom noe få min hjemme. Han bader og legger han kun hvis jeg er borte .. ca 2 g i md. Han står aldri opp med han. Hmm ja jeg vet jo hva jeg mener om det, men likevel fint å høre andre meninger/bekreftelse
Gjest BoxingDay Skrevet 21. september 2015 #10 Skrevet 21. september 2015 (endret) Nei, nei var ikke planlagt. Men det har gått 2 år og jeg har vært veldig tålmodig synes jeg da. Først i slutt sommer "krevde" jeg at han hentet og leverte i bhg. Han er huggelig mot barnet når vi er hjemme, men tat aldri initiativ til å gå ut å leke, gjøre noe samme utenom noe få min hjemme. Han bader og legger han kun hvis jeg er borte .. ca 2 g i md. Han står aldri opp med han. Hmm ja jeg vet jo hva jeg mener om det, men likevel fint å høre andre meninger/bekreftelse Han ønsker tydeligvis ikke å være far, hadde bedt ham om å flytte ut. Det er jo ikke som om du fratar ungen noe familieliv når han uansett aldri orker å være sammen med dere. Finn deg heller en snill og kjekk mann som har lyst til å være familiefar og som kanskje etter hvert kunne tenke seg å gi barnet ditt søsken. Endret 21. september 2015 av BoxingDay
Gjest Mythic Skrevet 21. september 2015 #11 Skrevet 21. september 2015 Nei, nei var ikke planlagt. Men det har gått 2 år og jeg har vært veldig tålmodig synes jeg da. Først i slutt sommer "krevde" jeg at han hentet og leverte i bhg. Han er huggelig mot barnet når vi er hjemme, men tat aldri initiativ til å gå ut å leke, gjøre noe samme utenom noe få min hjemme. Han bader og legger han kun hvis jeg er borte .. ca 2 g i md. Han står aldri opp med han. Hmm ja jeg vet jo hva jeg mener om det, men likevel fint å høre andre meninger/bekreftelse Han er hyggelig mot barnet? Har jeg misforstått, er det ikke hans barn?
missvinter Skrevet 21. september 2015 Forfatter #12 Skrevet 21. september 2015 Jo det er hans. For min del tenker jeg at jeg ikke vil være den som "ødelegger" familen, det at det blir daglig kontakt med far og sønn... men det er jo ikke så mye familetid å gå bort i fra..
Ultiva Skrevet 21. september 2015 #13 Skrevet 21. september 2015 (endret) Jo det er hans. For min del tenker jeg at jeg ikke vil være den som "ødelegger" familen, det at det blir daglig kontakt med far og sønn... men det er jo ikke så mye familetid å gå bort i fra.. Det er ikke du som ødelegger denne familien og det vet du godt. Endret 21. september 2015 av Ultiva
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå