Trouble seeker

[AnonymBruker]

Jeg er en ekte trøbbelsøker. Menn med bagasje er som en magnet for meg. Men hvorfor?

Tok en liten "vareopptelling" nå og så at alle mine siste flørter/dater var midt oppi noe av sine tøffeste kamper. To veldig nyskilte med fortsatt mye styr og oppgjør igjen, utbrente, sykdom. Joda. Jeg leter ikke etter slike. De to siste trodde jeg hadde ting på stell men det kom frem etter hvert at de slet veldig.

Og jeg er en person som vil gi. Og også funnet ut at slike menn er veldig mottagelige for all min kjærlighet. Jeg kan overøse de med omsorg og støtte uten at de friker ut. Og jeg får dulla og stelt med en mann som trenger det akkurat der og da.

Men de trenger meg bare for en kort stund. Og de stikker. De gidder ikke alltid si ifra heller. De har fått samla krefter og drar sin kos og glemmer meg.

Jeg synes absolutt alle bør få en sjans. Alle har bagasje men det skal ikke være et minus. Ikke så lenge man jobber med denne bagasjen sin i hvert fall.

Men jeg merker nå at jeg har gått helt tom. Alle disse mennene har tappet meg for krefter nå. Jeg er helt tom. Mistet livsgnisten helt. Alt jeg har ønsker i retur er jo å bli elsket tilbake. Jeg har så mye jeg vil gi, men jeg trenger noe tilbake også.

Så hva gjør man da? Spør en mann på første møte om hvor mye bagasje han har?

Anonymous poster hash: b675d...757

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen der. Jeg "tiltrekkes" og av kvinner for min del med ulike fysiske eller psykiske problemer. Jeg føler meg som en"hobbypsykolog" noen ganger. Det kan være givende men og slitsomt. Alle har sine problemer, men noen ganger skulle jeg ønske å møte en "normal" dame. Det er ikke lett, for de kan jo ha mange gode egenskaper ellers. Bare en liten tanke.

Anonymous poster hash: 9bebe...83d

[AnonymBruker]

Hobby psykolog er en god betegnelse på dette ja.

Hadde en lang samtale med en venninne som hadde reagert på mitt ønske om å "redde" alle disse mennene. Fikk streng beskjed om å sette meg først. Greia er at jeg ikke vet hvordan jeg gjør dette.

Jeg får mye ut av å gi. Når jeg gir. Men når de forsvinner så blir jeg så utrolig tappet for all energi.

Anonymous poster hash: b675d...757

[AnonymBruker]

Jeg er ikke en som deg. For meg virker det som du kanskje ikke setter grenser. Om han for eksempel skulle ignorere deg eller svare deg surt, så ville du kanskje bare godtatt det og latt som ingenting og vært blid tilbake? Da blir rollefordelingen ubalansert. Du blir blanding av hund og mor for han. Så du bør trene på å se deg selv som litt mer diva, og tenke: "Hva kan han tilby meg?"

Anonymous poster hash: 5c7ad...b90

[AnonymBruker]

 

Jeg er ikke en som deg. For meg virker det som du kanskje ikke setter grenser. Om han for eksempel skulle ignorere deg eller svare deg surt, så ville du kanskje bare godtatt det og latt som ingenting og vært blid tilbake? Da blir rollefordelingen ubalansert. Du blir blanding av hund og mor for han. Så du bør trene på å se deg selv som litt mer diva, og tenke: "Hva kan han tilby meg?"

Anonymous poster hash: 5c7ad...b90

 

Det er helt korrekt som du sier. Jeg setter meg selv for mye tilside. Men jeg vet ingen annen måte å gjøre det på Jeg er nok sånn ovenfor venner også. Lar ting gå litt for mye på deres premisser. Jeg stiller alltid opp for andre, men spør sjeldent om hjelp tilbake. Heldigvis for gode venner, som ser og hjelper meg selv om jeg ikke spør.

 

Men jeg skjønner jo hvorfor menn drar. De får hjelp, og de setter nok pris på det. Men de får jo egentlig ingen ting av meg, siden jeg ikke gir av meg selv. Jeg viser jo ikke hvem jeg egentlig er.

Anonymous poster hash: b675d...757

[Pol Pot]

Det er og snakk om å være "indre" eller "ytre" styrt,at en ikke skal la folk rundt seg styre ens liv, men og være litt "egoistisk",tenke hva vil jeg ha ut av et forhold. Det må jo hele tiden være to veis kommunikasjon det en både gir og får noe tilbake. Hvis du hele tiden blir tappet for krefter og uten mulighet for påfyll ida interesse fra den andre blir det slitsomt. Lykke til.

[lillsunshine]

Jeg er en ekte trøbbelsøker. Menn med bagasje er som en magnet for meg. Men hvorfor?

Tok en liten "vareopptelling" nå og så at alle mine siste flørter/dater var midt oppi noe av sine tøffeste kamper. To veldig nyskilte med fortsatt mye styr og oppgjør igjen, utbrente, sykdom. Joda. Jeg leter ikke etter slike. De to siste trodde jeg hadde ting på stell men det kom frem etter hvert at de slet veldig.

Og jeg er en person som vil gi. Og også funnet ut at slike menn er veldig mottagelige for all min kjærlighet. Jeg kan overøse de med omsorg og støtte uten at de friker ut. Og jeg får dulla og stelt med en mann som trenger det akkurat der og da.

Men de trenger meg bare for en kort stund. Og de stikker. De gidder ikke alltid si ifra heller. De har fått samla krefter og drar sin kos og glemmer meg.

Jeg synes absolutt alle bør få en sjans. Alle har bagasje men det skal ikke være et minus. Ikke så lenge man jobber med denne bagasjen sin i hvert fall.

Men jeg merker nå at jeg har gått helt tom. Alle disse mennene har tappet meg for krefter nå. Jeg er helt tom. Mistet livsgnisten helt. Alt jeg har ønsker i retur er jo å bli elsket tilbake. Jeg har så mye jeg vil gi, men jeg trenger noe tilbake også.

Så hva gjør man da? Spør en mann på første møte om hvor mye bagasje han har?

Anonymous poster hash: b675d...757

 

Du høres akkurat ut som meg i grunn og det er ikke bare positivt. Vi er nemlig easy target for egoister og iallfall narsissister som ikke kan gi noe selv, men som elsker å motta. Som deg har det tappet meg innvendig og det er ikke bra i det lange løp. Har derfor gått inn for å kutte de som ikke gir noe tilbake og heller konsentrere meg om å finne noe der det er en balanse mellom å gi og ta. 

[AnonymBruker]

Du høres akkurat ut som meg i grunn og det er ikke bare positivt. Vi er nemlig easy target for egoister og iallfall narsissister som ikke kan gi noe selv, men som elsker å motta. Som deg har det tappet meg innvendig og det er ikke bra i det lange løp. Har derfor gått inn for å kutte de som ikke gir noe tilbake og heller konsentrere meg om å finne noe der det er en balanse mellom å gi og ta.

Joa har bodd med en narsist. Og når jeg tenker meg om så har jeg jo aldri likt å gå inn i forhold der mannen er snilleste. For da føler jeg at jeg må provosere han for å få frem reaksjoner. Så jeg har aldri datet slike menn lenge. Og så er jeg en sånn dame selv. Idiotisk.

Anonymous poster hash: b675d...757

[lillsunshine]

Joa har bodd med en narsist. Og når jeg tenker meg om så har jeg jo aldri likt å gå inn i forhold der mannen er snilleste. For da føler jeg at jeg må provosere han for å få frem reaksjoner. Så jeg har aldri datet slike menn lenge. Og så er jeg en sånn dame selv. Idiotisk.

Anonymous poster hash: b675d...757

 

Det går an å finne en mellomting mellom veldig snille menn og menn som absolutt ikke er snille. Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Selv har jeg droppet menn som gir ekstremt mye av seg selv, det har blitt for mye av meg. Kanskje fordi jeg selv ikke har fått gitt så mye tilbake og ikke vil ha for mye tilbake? Uansett, så finnes det en mellomting. Vi må bare finne en balanse. Men det første en må gjøre er å annerkjenne at man har et problem og at man bestemmer seg for å unngå de som ikke vil gi noe, fordi vi vet det ikke er bra. Når man er var på hvilken tegn man skal se etter, så burde det ikke være noe problem å unngå sånne menn. 

Endret 19. september 2015 av lillsunshine

[AnonymBruker]

Får se hva fremtiden bringer. Har bedt om legetime for å få rekvisisjon til terapi. Jeg vil ikke ha det slik lengre. Jeg vil ha tilbake min styrke og energi.

Anonymous poster hash: b675d...757

[AnonymBruker]

Jeg er en ekte trøbbelsøker. Menn med bagasje er som en magnet for meg. Men hvorfor?

Tok en liten "vareopptelling" nå og så at alle mine siste flørter/dater var midt oppi noe av sine tøffeste kamper. To veldig nyskilte med fortsatt mye styr og oppgjør igjen, utbrente, sykdom. Joda. Jeg leter ikke etter slike. De to siste trodde jeg hadde ting på stell men det kom frem etter hvert at de slet veldig.

Og jeg er en person som vil gi. Og også funnet ut at slike menn er veldig mottagelige for all min kjærlighet. Jeg kan overøse de med omsorg og støtte uten at de friker ut. Og jeg får dulla og stelt med en mann som trenger det akkurat der og da.

Men de trenger meg bare for en kort stund. Og de stikker. De gidder ikke alltid si ifra heller. De har fått samla krefter og drar sin kos og glemmer meg.

Jeg synes absolutt alle bør få en sjans. Alle har bagasje men det skal ikke være et minus. Ikke så lenge man jobber med denne bagasjen sin i hvert fall.

Men jeg merker nå at jeg har gått helt tom. Alle disse mennene har tappet meg for krefter nå. Jeg er helt tom. Mistet livsgnisten helt. Alt jeg har ønsker i retur er jo å bli elsket tilbake. Jeg har så mye jeg vil gi, men jeg trenger noe tilbake også.

Så hva gjør man da? Spør en mann på første møte om hvor mye bagasje han har?

Anonymous poster hash: b675d...757

Nei, men det høres jo ut som at disse mennene du nevner, har vært dates eller kortvarige ffs - og ikke kjærester? Alle må regne med å møte raringer når de er ute på sjekkern, og det er ikke helt unormalt at kontakten og fascinasjonen dør ut etter x antall uker eller måneder, selvom man har hatt sex. Det høres også ut som at det er mere tidspunktet som har vært dumt med disse mennene (nyskilt osv) enn selve mennene.

Anonymous poster hash: 2eaad...8c7

[AnonymBruker]

 

Nei, men det høres jo ut som at disse mennene du nevner, har vært dates eller kortvarige ffs - og ikke kjærester? Alle må regne med å møte raringer når de er ute på sjekkern, og det er ikke helt unormalt at kontakten og fascinasjonen dør ut etter x antall uker eller måneder, selvom man har hatt sex. Det høres også ut som at det er mere tidspunktet som har vært dumt med disse mennene (nyskilt osv) enn selve mennene.

Anonymous poster hash: 2eaad...8c7

 

Tja og ja. Ene bodde jeg sammen, men jeg bodde hos han i bare tre måneder før jeg skjønte at bagasjen tok mer plass enn meg. Ene var jeg sammen med frem og tilbake i fem år. Men det andre har vært dater ja. Fire-fem måneder kanskje. Intensjonen fra begges side har jo vært forhold, men endte opp med brudd.

 

 

Anonymous poster hash: b675d...757