Familie og religion

[AnonymBruker]

Hvor mye skal man bry seg om misjonering fra besteforeldre mot små barn, når en selv er ikketroende og ikke har noe ønske om å oppdra barnet kristent? Hvor går grensen for hva som er greit og ikke?

Anonymous poster hash: b9e95...ccd

[GammelKaktus]

Hvis besteforeldrene vet at du ikke er kristen og ikke har ønske om å oppdra barnet ditt innenfor religionen så må jo de respektere det. Ditt barn dine regler.

[Ginny]

Heldigvis har familien min bestemt seg for at de bare er super-kristne når det gjelder dåp, bryllup og konfimasjon, så lenge du gjør dette etter kirkens regler er alt greit. Resten av tiden er de like mye ateister som jeg og min samboer. Synd for dem at vi hverken skal gifte oss i kirken eller døpe barnet

 

Jeg hadde tatt en samtale med dem om det, og sagt klart fra at dette ikke er greit. Det er viktig å lære om religionene, for all del, men ingen misjonering takk. 

[AnonymBruker]

Lurer på det samme som ts.

Min mor er Jehovas vitne, vi er ikke troende i det hele tatt. Den gjengen der tar jo ikke mye for å spre det glade budskap for å si det slik...

Hun vet at vi har nulltoleranse, men jeg hører at hun stadig hinter. Lurer på når vi skal ta den praten om å respektere hverandres tro eller ikke, hun kommer til å bli dødsfornærmet.

Anonymous poster hash: c38cb...06a

[AnonymBruker]

Jeg ble misjonert til som barn uten å ta skade av det eller bli kristen selv. Fikk bøker og noen Jesus-leker. Tenker jeg setter grensa der for egne barn også.

Anonymous poster hash: 8a227...5b6

[AnonymBruker]

Hva med motsatt, når man vil gi barnet en kristen oppdragelse og familien forteller barnet at det er tull og overtro?

Anonymous poster hash: 247fc...b62

[Rotemor]

Hva med motsatt, når man vil gi barnet en kristen oppdragelse og familien forteller barnet at det er tull og overtro? Anonymous poster hash: 247fc...b62

Men det er det jo...

Alvorlig talt så har ikke besteforeldre noen reell påvirkningskraft her så de får nå bare holde på.

"Bestemor er litt tullete med det pratet sitt, men hun er nå god likevel." Ferdig med datt.

[Gjest Herr Heftig]

Aaah. Dette skjedde med meg da jeg var veldig liten. Hver gang noen i familien var syke, for eksempel forkjølelse, sa bestemor at vi måtte be til gud for at de skulle bli friske. Jeg gjorde det og de ble friske, så jeg trodde det hjalp. Og det som er værst er at pga. det så trodde jeg at forkjølelse var en livstruende sykdom og at hvis jeg ikke bad ville familien min dø. Dette var da mitt eget resonoment og ikke noe jeg ble fortalt.

[AnonymBruker]

Mine besteforeldre er (veldig) kristne, mine foreldre ateister. Men jeg gikk i kirkekor, var i kirken ved høytider, gikk på søndagsskole, ble lest bibelhistorier til og de sang masse salmer hele tiden.

Det var koselig og fint, idag regner jeg meg som agnostiker, tror ikke på gud og har ikke døpt barnet mitt. (Jeg er døpt, komfirmerte meg borgerlig.)

Var aldri noe problem, jeg trodde ikke noe mer på Jesus enn på Askeladden og føler det har gitt meg en god og bred kulturforståelse, et fint menneskesyn, viktig kunnskap om historie og bra litteratur (leste bibelen selv som 15-åring, og den er jo en viktig del av vår litteraturhistorie).

Jeg kommer til å introdusere barnet mitt for ulike religioner selv, de fascinerer meg og det er jo mye godt å ta med seg av moral, forståelse og gleden ved gode eventyr.

Anonymous poster hash: b3db0...38e

[AnonymBruker]

Mine besteforeldre er (veldig) kristne, mine foreldre ateister. Men jeg gikk i kirkekor, var i kirken ved høytider, gikk på søndagsskole, ble lest bibelhistorier til og de sang masse salmer hele tiden.

Det var koselig og fint, idag regner jeg meg som agnostiker, tror ikke på gud og har ikke døpt barnet mitt. (Jeg er døpt, komfirmerte meg borgerlig.)

Var aldri noe problem, jeg trodde ikke noe mer på Jesus enn på Askeladden og føler det har gitt meg en god og bred kulturforståelse, et fint menneskesyn, viktig kunnskap om historie og bra litteratur (leste bibelen selv som 15-åring, og den er jo en viktig del av vår litteraturhistorie).

Jeg kommer til å introdusere barnet mitt for ulike religioner selv, de fascinerer meg og det er jo mye godt å ta med seg av moral, forståelse og gleden ved gode eventyr.

Anonymous poster hash: b3db0...38e

 

Det er igrunnen ikke verre enn dette. De fleste omgås både religiøse og ateister i oppveksten, og finner uansett sin egen vei til slutt. Jeg hadde ateistiske foreldre, men var selv kristen som barn. Ingen som prøvde å hindre meg i det, heldigvis.

Anonymous poster hash: 247fc...b62

[AnonymBruker]

Jeg er ikke kristen, men har en far som er det. Han er aktiv i menigheten, og kristendommen er en stor del av livet hans. Jeg har sagt at han kan fortelle hva som helst, så lenge han ikke legger det fram som en sannhet. Han får altså ikke lov til å si at "Jesus sto opp fra de døde", men kan gjerne si at "jeg tror at Jesus sto opp fra de døde". Jeg snakker forøvrig om slikt på samme måten selv, jeg sier ikke at jeg vet at det ikke finnes en Gud, men at jeg ikke tror på Gud. Dette fungerer helt fint hos oss, jeg tenker at barna har godt av å lære om forskjellige livssyn,og de kan gjerne se at familiemedlemmer har ulike syn på ting.  

Anonymous poster hash: 8af81...bcc

[AnonymBruker]

Hvis man ikke vil oppdra barna kristent er det lettere å fortelle barna at gud er noe noen tror på. Hvis barnet da vil tro må det få lov. Synes det er verre hvis barnet tror og foreldre vil oppdra kristent, og så sier noen at han ikke finnes og ødelegger trua. Det samme med nissen. Man må uansett respektere hva andre tror på of ikke ture fram med sine egne holdninger som om det er det eneste riktige.

Anonymous poster hash: 391c8...ff8