Syk, men ønsker ikke behandling.

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det hos legen i går, TS? Hvordan føler du deg?

Anonymous poster hash: 76e4b...004

[AnonymBruker]

Jeg hadde valgt det samme. Livet er bare et mas . Har ikke hatt kreft selv, men kjæresten har og han er veldig ødelagt etter behandlinga. Det er ei svært brutal behandling og selv om du overlever vil du ha senskader resten av livet. Jeg tenker, skal man leve for enhver pris ? Eks sterilitet. De fleste blir det. det blir litt av en kamp med å få prøverør, ikke sikkert du får det heller. de krever også 5 års friskmeldelse fra kreften, så familie kan bli et stort problem i ettertid. Sexlivet blir som regel ødelagt. Menn blir impotente og kvinner blir også helt ødelagt av strålinga. Cellegift har mange bivirkninger som fatigue. Mange blir uføre. Nei, jeg hadde takket nei. Livet blir bare enda vanskeligere etter kreft. Hjelper ikke å bli frisk når du blir helt herpa . de aller fleste er frisk noen år, men får tilbakefall. det er dårlig å si at du kommer til å bli helt frisk. d er det ingen som veit .

Anonymous poster hash: 4fb85...c17

[AnonymBruker]

hvorfor skal alt bli så rosenrødt etter kreftbehandlinga ?? er d ingen som vet at kreft gjør folk sterile ?? impotente ? uføre ? det er ei fryktelig behandling som ødelegger livskvalitetn til folk og raserer hele samlivet. vi ville få hjelp med prøvrør , men ble bare møtt av en lege som ikke ville oss noe godt i livet .<br /><br />hilsen ei med kreftsyk mann som kan skrive under på at livet etter kreft er bare et stort vondt sår uten muligheter for noen som helst drømmer !

Anonymous poster hash: 4fb85...c17

[AnonymBruker]

hvorfor skal alt bli så rosenrødt etter kreftbehandlinga ?? er d ingen som vet at kreft gjør folk sterile ?? impotente ? uføre ? det er ei fryktelig behandling som ødelegger livskvalitetn til folk og raserer hele samlivet. vi ville få hjelp med prøvrør , men ble bare møtt av en lege som ikke ville oss noe godt i livet .<br /><br />hilsen ei med kreftsyk mann som kan skrive under på at livet etter kreft er bare et stort vondt sår uten muligheter for noen som helst drømmer !

Anonymous poster hash: 4fb85...c17

Min mor hadde brystkreft og fikk et mye bedre liv etter kreftbehandlingen. Hun innså hvor skjørt livet er og har valgt å leve et bedre liv nå når hun ble frisk.

 

Ikke dra alle under en kam.

Anonymous poster hash: fd808...5a6

[AnonymBruker]

hvorfor skal alt bli så rosenrødt etter kreftbehandlinga ?? er d ingen som vet at kreft gjør folk sterile ?? impotente ? uføre ? det er ei fryktelig behandling som ødelegger livskvalitetn til folk og raserer hele samlivet. vi ville få hjelp med prøvrør , men ble bare møtt av en lege som ikke ville oss noe godt i livet .<br /><br />hilsen ei med kreftsyk mann som kan skrive under på at livet etter kreft er bare et stort vondt sår uten muligheter for noen som helst drømmer !

Anonymous poster hash: 4fb85...c17

Og dette er en hilsen fra en mann som døde av uhelbredelig kreft og som fremdeles er preget av sykdomsperioden som endte med døden etter få måneder. Han skulle gitt alt for å fått leve bare noen år lenger, og jeg skulle gitt alt bare for å ha hatt ham hos meg ... om så bare for en dag. 

Anonymous poster hash: fce62...706

[Timza]

Så det er egoistisk å bestemme over egen kropp, men ikke egoistisk å kreve at en syk person skal i visse tilfeller lide mye mer enn nødvendig når de selv ikke ønsker det

Jaha

Når man har brødre, søstre, en mor og en far som ønsker en alt vell, så er det jo egoistisk når man for deres skyld ikke prøver. De rammes jo av dette de også. Det å være deppa er som oftest tidsbestemt, og man kan banne på at hun i 40 årene ville vært sjeleglad over å ikke ha valgt å dø som 25 åring. 

[Gjest Gjest_Hello Kitte]

Når man har brødre, søstre, en mor og en far som ønsker en alt vell, så er det jo egoistisk når man for deres skyld ikke prøver. De rammes jo av dette de også. Det å være deppa er som oftest tidsbestemt, og man kan banne på at hun i 40 årene ville vært sjeleglad over å ikke ha valgt å dø som 25 åring.

Jeg kjenner en som fikk diagnosen kreft og som ga etter for presset fra familie og venner. Denne personen sitter hver dag og har lyst til å avslutte behandlingen fordi den gjør hverdagen helt grusom med kvalme og grusomme symptomer

Ja, denne personen har levd i noen år etter diagnosen ble satt, men familien ser ikke hva som egentlig er best for denne personen, men er kun lykkelige over at hen har levd nok et år

Hen derimot har sagt til meg at hen nesten hver eneste dag har lyst til å ta livet av seg pga smertene

Syns det er MYE!!!!! mer egoistisk av pårørende å kreve behandling enn det er av pasienten å takke nei til behandling

[Timza]

Jeg kjenner en som fikk diagnosen kreft og som ga etter for presset fra familie og venner. Denne personen sitter hver dag og har lyst til å avslutte behandlingen fordi den gjør hverdagen helt grusom med kvalme og grusomme symptomer

Ja, denne personen har levd i noen år etter diagnosen ble satt, men familien ser ikke hva som egentlig er best for denne personen, men er kun lykkelige over at hen har levd nok et år

Hen derimot har sagt til meg at hen nesten hver eneste dag har lyst til å ta livet av seg pga smertene

Syns det er MYE!!!!! mer egoistisk av pårørende å kreve behandling enn det er av pasienten å takke nei til behandling

Det tenkes på her og nå, og ikke på lang sikt. Ja kreftbehandlingen er grusom, men livet i ettertiden trenger ikke være det. 

 

Sorry å si det, men reinkarnasjon fungerer ikke. Man får bare 1 liv, og thats it. Da syns jeg alt annet en å kjempe for det høres merkelig ut. 

[AnonymBruker]

Det tenkes på her og nå, og ikke på lang sikt. Ja kreftbehandlingen er grusom, men livet i ettertiden trenger ikke være det. 

 

Sorry å si det, men reinkarnasjon fungerer ikke. Man får bare 1 liv, og thats it. Da syns jeg alt annet en å kjempe for det høres merkelig ut. 

Ja, men da må man kjempe for sin egen skyld, ikke andres. Man må ville det for kampen er tøff og senskadene ofte like tøffe. Så å gjøre dette for andre blir feil.

 

Jeg tror det er veldig vanskelig å tenke over hva man ville ha valgt før man faktisk er i en slik situasjon selv.

Anonymous poster hash: ec519...03d

[AnonymBruker]

Hei TS, er du helt sikker på at KLL er diagnosen? Det er veldig uvanlig å få det i så ung alder, derfor jeg lurer. 

Ellers håper jeg at du vil sette deg godt inn i sykdommen og mulige behandlingsmetoder før du gjør ditt valg. Når det gjelder KLL er det stor variasjon blant pasientene, enkelte kan faktisk leve med sykdommen uten at den vil ta knekken på dem. Håper at du lar sykehuset gjøre all utredning for å finne ut mer om akkurat din kreft, slik at du får reelle fakta å forholde deg til før du gjør ditt valg.

Når det gjelder familie og venner er jo det beste for dem at du er ærlig, etter min mening. Det vil være veldig trist for dem å oppdage at du har løyet etter du har gått bort. De vil nok sitte igjen med MANGE såre spørsmål og kanskje klandre seg selv. Det er tøft, men kanskje best å snakke med dem om disse spørsmålene mens dere ennå har mulighet, så slipper de å lure på hva de kunne gjort annerledes i ettertid.

Ønsker deg lykke til videre, veldig trist at du som er så ung har fått dette. Det er din kropp, ditt liv og ditt valg.

Anonymous poster hash: c8f59...f6a

[AnonymBruker]

De fleste overlever kreft

Ikke om man kun ønsker lindrende behandling.

Og ts, jeg ville valgt det samme selv, for livet gar vært en prøvelse og vel så det. Respekterer ditt valg.

Anonymous poster hash: 86ad4...76e

[AnonymBruker]

Og derfor vil nok overtalelse og/eller psykologhjelp for å også behandle depresjon være prioritert.

Synes det er litt skummelt at så mange synes at en person som gir uttrykk for at h*n ikke finner mening med noen ting i livet skal være istand til å nekte behandling. Anonymous poster hash: fe090...e7b

Så lemge mqn har samtykkekompetanse, så har man rett til å nekte behandling. Selv om man er deorimert eller har annen psykisk lidelse, så kan man være samtykkekompetent. Tilfeller der man IKKE er samtykkekompetent er alvorlig grad av demens, psykose, psykisk utviklingshemming o.l. Men tvangsbehandling med cellegift har jeg uansett aldri hørt om.

Anonymous poster hash: 86ad4...76e

[AnonymBruker]

En ting jeg lurer på,hvis man er i 20-årene og har en kreftform som det er stor mulighet til å bli frisk av hvis man får behandling, kan man da velge behandlingen bort? Jeg tror ikke det, det vil nok bli brukt tvang, personen vil bli sett på som psykisk syk og bli umyndiggjort. Anonymous poster hash: acff0...ad8

Du har rett til å nekte behandling, så lenge du har samtykkekompetanse, akltså ikke er psykotisk, dement, sterkt psykisk utviklingshemmet osv.du kan likevel få lindrende behandling.

Anonymous poster hash: 86ad4...76e

[Brimi]

Jeg ville valgt det samme som deg TS, men ikke før alle faktaene var på bordet.

Jeg synes mennesker skal få bestemme selv, uavhengig om de er fysisk eller psykisk syke. Og nei, det er ikke det samme som at jeg oppfordrer andre til å ta selvmord. Og ja, jeg ville prøvd å snakke dem fra det, men jeg dømmer dem ikke om de tar selvmord.

[AnonymBruker]

Ikke bare i min verden er det galt, men det er heller ikke akseptert i samfunnet. Livet er aldri en dans på roser men man kan oppleve mye fint også. Men da må man leve videre og ikke gi opp. Du har ikke gitt opp fordi du har fått kreft men fordi du er nedstemt eller lider av depresjon som veldig mange her inne skriver til deg. Og ikke vil du høre på hva vi sier eller. Og det er et typisk tegn på at du ikke ser ting selv.

At du klager over at ts og vi andre ikke vil høre på hva du sier, kan komme av at du er så dømmende. Det går an å respektere andres meninger uten å stemple dem som egoistiske og psykisk syke. Det er mer normalt enn man tror å ønske å dø. Det er et valg ts må ta selv.

Anonymous poster hash: 86ad4...76e

[AnonymBruker]

Du har rett til å nekte behandling, så lenge du har samtykkekompetanse, akltså ikke er psykotisk, dement, sterkt psykisk utviklingshemmet osv.du kan likevel få lindrende behandling.

Anonymous poster hash: 86ad4...76e

 

Du har faktisk også rett til å nekte behandling for fysiske sykdommer som kreft, selv om du er dypt psykotisk. Det du derimot ikke har rett til å nekte er behandling for pskykosen, som ofte innebærer tvangsinnleggelse på psykiatrisk. Men like fullt altså: De kan ikke tvinge en psykotisk eller dement person til å motta kreftbehandling.

Anonymous poster hash: 08ee5...df1

[AnonymBruker]

Hvordan går det, TS? Har du gjort deg opp noen nye tanker?

Anonymous poster hash: 607f0...30f

[Luckiness]

Det er du som bestemmer dette. Dette er ditt liv og ingen andre bestemmer hva du skal velge.

Jeg bare kommer med litt tanker her. Det er ikke for å få deg til å ombestemme deg om ditt valg. Men ut i fra erfaring vil jeg komme med innspill du kanskje vurderer å tenke over om du ønsker  

Du virker veldig sikker på hva du ønsker, men en idé kan være å be om møte med legen hvor legen forteller om behandlingsalternativene de har, prognose og om hvordan livet muligens kan se ut under behandling og etter en behandling. Så får du den vitenskapelige vurderingen og kan si nei eller ja til det ut i fra den infoen du har fått. Det kan selvfølgelig godt hende du allerede har fått denne informasjonen  

Ut i fra hvordan du skriver og hva du forteller kan det virke som om du er deprimert. Behandling mot depresjon kan kanskje få deg til å tenke annerledes. Men samtidig er du sikker i ditt valg vil det vel etter stor sannsynlighet ikke være nødvendig å gå i slik behandling. Ei kan jeg heller ikke si at du er deprimert, det er kun en liten tanke som dukket opp hos meg. 

Et tips til hvordan du kan formidle valget ditt til familie og venner: Skriv et brev, forklar hvorfor du akkurat ønsker det du ønsker og legg gjerne med litt om hvordan livet ditt ville blitt med "sykehusbehandling". Kanskje de da kan forstå ditt syn på dette og dine ønsker? 

Selvsagt er det nok bra å ta slike temaer opp face to face. Men folk vil reagere forskjellig. Og kanskje det kan være godt for dine pårørende å lese gjennom og få sjans til å lese gjennom så mange ganger de vil frem til de kanskje forstår noe. Istedenfor at noen reagerer med sinne, prøver å overtale deg, tror du skal falle bort med en gang osv. Da kan det være bedre å få en forståelse for forløpet ditt før de stiller deg spørsmål, kanskje noen prøver å få deg til å endre valg osv. 

Uansett lykke til og jeg håper du får en verdig tid fremover med valget du tar  

(Beklager om du allerede har skrevet om valget, om hva pårørende har sagt, om du har informert de nærmeste osv. Jeg har ikke fått sjans til å lese alle innlegg).
 

[AnonymBruker]

Det virker som du er deprimert. Jeg synes du snarlig skal gå til psykolog/psykiater og snakke om tankene dine. Det ville vært forferdelig for familien din å få vite for sent at du mens du var deprimert tok et valg om ikke å ta imot behandling. Så du bør fortelle familien om diagnosen snart også.

Anonymous poster hash: d887c...771

[AnonymBruker]

Du har vært nedfor og mistet interessen for ting. Dette er symptomer på depresjon. Depresjon kan behandles og det går over etter hvert. Det er derfor du har vært lei av livet. Depresjonen vil gjerne at du skal gi opp og dø.

 

Det er depresjonens stemme du hører som nå prøver å ta livet av deg. Ikke la depresjonen hindre deg i få behandling for kreften. Du har fortsatt et liv som er verdt å leve, og nok av tid til å være død. Og hvis det ikke føles slik akkurat nå så er det i seg selv grunn nok til å fortsette: Finn ut hva som gjør livet meningsfullt for akkurat deg.

Anonymous poster hash: 5933f...f9d