Syk, men ønsker ikke behandling.

[B.A.]

Kjære TS.

Etter å ha vært gjennom behandling i lang tid selv, kan jeg forså hvorfor du ikke ønsker den. Det ER ufattelig tungt og man blir så veldig dårlig. Behandlingen er ofte verre enn sykdommen.

Da jeg var i behandling hadde jeg flere stunder der jeg tenkte at jeg ikke orket mer, og allerhelst ville slutte og la det gå sin gang.

Jeg håper du får pratet med noen om disse tankene, slik at du kan ta en reflektert avgjørelse.

Om du velger å ikke få behandling, så tror jeg som andre har sagt før meg at det er lurt å ikke fortelle det til familien. For de kommer nok aldri til å godta en slik avgjørelse når du kan bli frisk av behandling.

De som sitter igjen vil aldri ha det godt med seg selv om de vet at du døde fordi du ikke ville ha behandling, da vil de mest sannsynlig tenke at de kunne gjort mer for deg.

Jeg vil så gjerne skrive at jeg håper du orker en behandling og at livet blir bedre og at du aldri vet hva du vil føle etter frem i tid. Døden har ingen angreknapp.

Jeg respekterer en avgjørelse om å ikke ha behandling, fordi jeg har hatt behandlingen selv og vet hvordan det er.

Jeg forstår hvor du kommer fra med dette, og håper du finner en indre ro med avgjørelsen din.

Jeg håper også at du, så lenge du er i stand til det, tilbringer tid med og har gode samtaler med dine nærmeste. At du kan gi dem gode minner og la dem føle at de alltid var der for deg.

Dette handler selvfølgelig ikke om dem, men deg. Uansett hva du velger har du fått en sykdom som kommer til å ta over livet ditt på en eller annen måte.

Jeg sender deg alle klemmer og gode tanker.

[Gjest SykkelJenny]

Ta ingen slike avgjørelser før du har snakket med noen som kan gi råd i slike stunder. 

Forstår at det må være utrolig tøft å stå overfor noe sånt - men for all del, prat med en du stoler på, en lege, kreftsykepleier el. Sykehuset har mange flinke mennesker innen kreftomsorg - det finnes også foreninger og organisasjoner som har god erfaring.

[QueenOfTheSidewalk]

Noe så egoistisk av deg! 

[QueenOfTheSidewalk]

Det er rart at folk mener det er helt greit å avslutte livet ved å ikke ønske behandling for kreft. mens har du psykiske plager og vært syk hele livet, nåde om du tar selvmord.

Anonymous poster hash: 0f158...0df

Nei, det er  akkurat det samme og like ille.

[QueenOfTheSidewalk]

Kjære TS.

Etter å ha vært gjennom behandling i lang tid selv, kan jeg forså hvorfor du ikke ønsker den. Det ER ufattelig tungt og man blir så veldig dårlig. Behandlingen er ofte verre enn sykdommen.

Da jeg var i behandling hadde jeg flere stunder der jeg tenkte at jeg ikke orket mer, og allerhelst ville slutte og la det gå sin gang.

Jeg håper du får pratet med noen om disse tankene, slik at du kan ta en reflektert avgjørelse.

Om du velger å ikke få behandling, så tror jeg som andre har sagt før meg at det er lurt å ikke fortelle det til familien. For de kommer nok aldri til å godta en slik avgjørelse når du kan bli frisk av behandling.

De som sitter igjen vil aldri ha det godt med seg selv om de vet at du døde fordi du ikke ville ha behandling, da vil de mest sannsynlig tenke at de kunne gjort mer for deg.

Jeg vil så gjerne skrive at jeg håper du orker en behandling og at livet blir bedre og at du aldri vet hva du vil føle etter frem i tid. Døden har ingen angreknapp.

Jeg respekterer en avgjørelse om å ikke ha behandling, fordi jeg har hatt behandlingen selv og vet hvordan det er.

Jeg forstår hvor du kommer fra med dette, og håper du finner en indre ro med avgjørelsen din.

Jeg håper også at du, så lenge du er i stand til det, tilbringer tid med og har gode samtaler med dine nærmeste. At du kan gi dem gode minner og la dem føle at de alltid var der for deg.

Dette handler selvfølgelig ikke om dem, men deg. Uansett hva du velger har du fått en sykdom som kommer til å ta over livet ditt på en eller annen måte.

Jeg sender deg alle klemmer og gode tanker.

Ikke alle som har kreft får samme type behandling mot det som deg.

[AnonymBruker]

Ts, i den første delen av HI så fremstår du som deppa. Det er iallefall det inntrykket jeg får. Du har selvfølgelig din fulle rett til å si at du ikke vil ha behandling men tro meg, legen(e) kommer til å gjøre en GRUNDIG vurdering om du er istand til å ta en slik avgjørelse. Får de teften av at du er deppa så spørs det hva som skjer..

Anonymous poster hash: fe090...e7b

[AnonymBruker]

Ikke alle som har kreft får samme type behandling mot det som deg.

Sjansen er jo stor for at man får samme behandling; være seg kirurgi, cellegift, strålebehandling eller brachy. En av disse eller kombinasjon av flere er det vanlige. Bivirkningene for cellegift går på hele kroppen og mange vil oppleve de samme. Bivirkninger fra stråling er lokale så der kommer det litt an på hvor kreften sitter.

Anonymous poster hash: fe090...e7b

[Oppgitt78]

Ts, i den første delen av HI så fremstår du som deppa. Det er iallefall det inntrykket jeg får. Du har selvfølgelig din fulle rett til å si at du ikke vil ha behandling men tro meg, legen(e) kommer til å gjøre en GRUNDIG vurdering om du er istand til å ta en slik avgjørelse. Får de teften av at du er deppa så spørs det hva som skjer..Anonymous poster hash: fe090...e7b

Og hva tror du da evt. skjer?

Ingen normal lege iverksetter tvangsbehandling med f.eks. cellegift..

[Oppgitt78]

Noe så egoistisk av deg!

Det er minst like egoistisk av andre å forlange at man velger behandling..

[AnonymBruker]

Og hva tror du da evt. skjer?

Ingen normal lege iverksetter tvangsbehandling med f.eks. cellegift..

Om llegen(e) finner ut at TS er deppa så er vel hun/han egentlig ikke istand til å ta en slik avgjørelse, vet ikke hvilke prosedyrer de har. Overtalelse har jeg forøvrig opplevd der jeg jobber i liknende tilfeller. Ikke alle kreftpasienter får cellegift forresten.

Anonymous poster hash: fe090...e7b

[Oppgitt78]

Om llegen(e) finner ut at TS er deppa så er vel hun/han egentlig ikke istand til å ta en slik avgjørelse, vet ikke hvilke prosedyrer de har. Overtalelse har jeg forøvrig opplevd der jeg jobber i liknende tilfeller. Ikke alle kreftpasienter får cellegift forresten.Anonymous poster hash: fe090...e7b

Jeg skrev vel "for eksempel" foran cellegift..

Tvang vil nok være tilnærmet utelukket i et tilfelle som dette. Overtalelse er noe helt annet, og ganske vanlig i slike situasjoner. Men til sist er det pasienten som bestemmer.

Endret 19. september 2015 av Oppgitt78

[AnonymBruker]

Jeg skrev vel "for eksempel" foran cellegift..

Tvang vil nok være tilnærmet utelukket i et tilfelle som dette.

Og derfor vil nok overtalelse og/eller psykologhjelp for å også behandle depresjon være prioritert.

Synes det er litt skummelt at så mange synes at en person som gir uttrykk for at h*n ikke finner mening med noen ting i livet skal være istand til å nekte behandling.

Anonymous poster hash: fe090...e7b

[Oppgitt78]

Og derfor vil nok overtalelse og/eller psykologhjelp for å også behandle depresjon være prioritert.

Synes det er litt skummelt at så mange synes at en person som gir uttrykk for at h*n ikke finner mening med noen ting i livet skal være istand til å nekte behandling. Anonymous poster hash: fe090...e7b

Det er vel egentlig skumlere om vi skal få et overformynderi som bestemmer mer over oss enn det som allerede blir gjort i dag..

La voksne folk bestemme over sitt eget liv, men det går an å ta en prat om konsekvenser/alternativer..

[AnonymBruker]

Det er vel egentlig skumlere om vi skal få et overformynderi som bestemmer mer over oss enn det som allerede blir gjort i dag..

La voksne folk bestemme over sitt eget liv, men det går an å ta en prat om konsekvenser/alternativer..

Om man er helt istand til å ta avgjørelsen selv så er det selvsagt skummelt. Men der personen er preget av depresjon og/eller andre psykiske lidelser så sier det seg selv at personen mest sannsynlig ikke reflekterer godt nok over sitt valg.

Anonymous poster hash: fe090...e7b

[AnonymBruker]

Du var i utgangspunktet deprimert før du fikk kreftdiagnosen.

 

Derfor har jeg en mistanke om at det er depresjonen som snakker her når du sier du ikke vil ha behandling men dø av sykdommen.

 

Hadde du gått i behandling i forkant av diagnosen og blitt frisk så kan det være at du hadde sett annerledels på kreftdiagnosen og ønsket behandling sånn at du kan overleve. 

 

Så jeg støtter opp forslaget om å oppsøke psykolog. 

 

Det vil være helt forferdelig om det kommer så langt med sykdommen at det er ingen vei tilbake lengre, også angrer du deg og vil leve likevel. Men da er det forseint.. 

 

Jeg jobber med kreftpasienter/lindrende team, og jeg har opplevd så mange som får helt panikk og vil ikke dø likevel når de nærmer seg den terminale fasen selv om de i utgangspunktet hadde forsonet seg med døden. 

Anonymous poster hash: 30d65...e93

[AnonymBruker]

Vil legge til at det er vel ingen som ville ha sagt til en deprimert person; Ja gå å ta livet ditt du, du bestemmer selv!

Man ville jo forsøkt å stanset selvmordet.

Dette er jo også en form for selvmord det TS vil gjennomføre, og TS gir også uttrykk for depresjon/nedstemthet.

Anonymous poster hash: fe090...e7b

[Silfen]

Jeg forstår tankegangen. Men samtidig er du svært ung og livet kan ha mye å by på etter hvert. Uansett, ditt valg.

[Oppgitt78]

Det å få en reaksjon når det nærmer seg slutten er ikke unormalt, men det tilsier ikke nødvendigvis at en hadde valgt annerledes om en skulle ta valget på nytt. Jeg vet om flere som også har angret fælt på at de startet med behandling..

Når det gjelder depresjoner og terapi, så er det ikke slik at alle blir "friske" og lykkelige etter litt prat og en boks c-preparater..

[Gjest SykkelJenny]

Man må også huske på at det å følge en uhelbredelig kreftsyk gjennom sykdomsforløp og til slutt døden er en uhyre stor påkjenning for nærmeste pårørende. Det er noe som vil prege dem for resten av livet. Min erfaring er at det er tøffere for de pårørende enn for den som faktisk er syk. Å få vite i etterkant at døden kunne vært unngått med riktig behandling vil gjøre det om mulig enda tøffere for de som skal følge TS gjennom hele løpet. 

 

Det er selvsagt umulig for oss å sette oss inn i TS sin situasjon for de fleste mennesker ville gjort alt de kunne for å bli friske. Dersom ønsket om å dø fra livet skyldes depresjon så er det ihvertfall viktig å snakke med folk som kan gi skikkelige råd og som har erfaring på området. 

[Gjest]

Så det er egoistisk å bestemme over egen kropp, men ikke egoistisk å kreve at en syk person skal i visse tilfeller lide mye mer enn nødvendig når de selv ikke ønsker det

Jaha