Syk, men ønsker ikke behandling.

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg så ville jeg vært sikker først..

Ikke at du ikke er sikker i din sak, men jeg unner ingen å få følelsen av at tiden er inne og at man ikke er klar.. For når du ligger på sykehuset eller hjemme i din seng og hele kroppen din jobber alt den kan mot deg, så er det faktisk en mulighet for at du vil komme inn på tanken på at du angrer.

Det er ikke mange som snakker om akkurat dette, men de som jobber med f.eks. eldre mennesker vet at alle sovner ikke med et smil om munnen. Til og med de MEST religiøse kan begynne å tvile på sin tro.

 

Så si ifra til legen din at du ønsker å snakke med en psykolog/psykritater/psykriatrisykepleier ang hva du ønsker å gjøre. Ikke slik de kan snakke deg fra det, men for at du skal kunne få et ordentlig overblikk over din situasjon. Det vil sikkert også være lettere å snakke med familien din etter en slik prat eller 2 med fagperson.

Anonymous poster hash: 26f8a...2ed

[minister-mio]

Ingen av delene er særs hyggelig.. Derfor synes jeg vi bør la folk avgjøre dette selv, uten å dømme de for valget de tar..

Hva med hvordan det påvirker alle rundt?

[AnonymBruker]

nei, men å dø av kreft er en jævla tango?

Jeg synes du skal jekke deg ned litt. Vi vet ingenting om hvilken type kreft TS har, behandlingsmuligheter og hvordan prognosene er. Ingen av oss har noen rett til å dømme.

Anonymous poster hash: 1f895...977

[AnonymBruker]

 

Jeg tenker at du bare må si det rett ut. Jeg tenker at det også kan være fint å ta det opp før du har tatt en endelig avgjørelse. Det kan være du vil tenke annerledes om det etter at du har snakket med familien din om det.

 

Kan jeg spørre hva slags kreft du har?

Anonymous poster hash: 1f895...977

 

 

Ja, må vel gjøre det, men jeg blir dårlig bare av tanken på det, for jeg vet hvordan reaksjonen vil bli. Ev. trenger jeg ikke så si noe nå, og fortelle dem det etter en stund og si at det ble oppdaget for sent, men jeg vil ikke være uærlig heller.

 

Leukemi, forkortes visst KLL.

Anonymous poster hash: 76420...eeb

[minister-mio]

 

Jeg synes du skal jekke deg ned litt. Vi vet ingenting om hvilken type kreft TS har, behandlingsmuligheter og hvordan prognosene er. Ingen av oss har noen rett til å dømme.

Anonymous poster hash: 1f895...977

 

Hvis du leser tråden så vet du noe om det, ts sier h*n kan overleve med behandling, så jekk deg ned selv

[AnonymBruker]

Har også tenkt på det. Hadde en svulst som viste seg å være godartet, men bestemte meg mere eller mindre for at om det var kreft så ville jeg ikke ha behandling. Syns ikke livet er så flott at jeg ønsker meg 60 år til. Men jeg er en feigis og hadde ikke sagt noe til familien før det var for sent å gjøre noe uansett.

Anonymous poster hash: c8c81...bd1

[AnonymBruker]

 

Ja, må vel gjøre det, men jeg blir dårlig bare av tanken på det, for jeg vet hvordan reaksjonen vil bli. Ev. trenger jeg ikke så si noe nå, og fortelle dem det etter en stund og si at det ble oppdaget for sent, men jeg vil ikke være uærlig heller.

 

Leukemi, forkortes visst KLL.

Anonymous poster hash: 76420...eeb

 

Jeg håper i alle fall at du snakker skikkelig med legen din om dette. En erfaren lege har nok helt sikkert møtt noen som tenker de samme tankene. Jeg mener ikke å snakke med legen for at du skal overtales, men at legen kanskje har noen råd og innspill til hvordan du kan forholde deg til familien din. Kreftforeningen har også fine personer man kan snakke med om alt.

Anonymous poster hash: 1f895...977

[AnonymBruker]

Det er rart at folk mener det er helt greit å avslutte livet ved å ikke ønske behandling for kreft. mens har du psykiske plager og vært syk hele livet, nåde om du tar selvmord.

Anonymous poster hash: 0f158...0df

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke la folk avgjøre dette selv? Behandlingen er heller ikke alltid en dans på roser..

 

 

 

Dette er svært unyansert. TS er i sin fulle rett til å ta den avgjørelsen. Det er et poeng at behandling ikke automatisk betyr at man blir frisk. Det er en vesentlig forskjell på helbredende, livsforlengende og til sist palliativ behandling. Mange blir svært dårlige av kreftbehandling og for noen vil da vurderingen da kunne være at det alt i alt ikke er "verdt" det.

Anonymous poster hash: 1f895...977

 

 

Takk for støtten. Jeg syns ikke livet trenger å være så langt, jeg vil gjøre det beste ut av den tiden jeg har. Jeg skal ha en samtale med legen om et par dager, og vil da ta dette opp med legen. Jeg vet ikke hvor langt det har utviklet seg. Legene har ikke nevnt noe om prognosen enda, men jeg leser på nett at det i mange tilfeller ikke kan helbredes, så hva er vitsen med behandling, å håpe på å overleve og være dårlig den tiden en har igjen. 

Anonymous poster hash: 76420...eeb

[AnonymBruker]

Hvis du leser tråden så vet du noe om det, ts sier h*n kan overleve med behandling, så jekk deg ned selv

Da har vi nok lest det på litt ulik måte. 

Anonymous poster hash: 1f895...977

[AnonymBruker]

 

Dummeste jeg har hørt på lenge. Livet med kreft (altså med behandling) er ikek akkurat en drøm. Syns kreftsyke burde kunne si nei til behandling uten å bli dømt, idiotisk å dømme. 

Anonymous poster hash: 31e8c...516

 

 

Ja, tanken på å bli dårlig av behandling (behandling som kanskje fungerer dårlig) gjør meg trist. Og spesielt når jeg ikke ønsker et langt liv, hvorfor bruke så mye ressurser på å få et lengre liv. Det hadde vært annerledes hvis jeg hadde hatt barn, selv om jeg må innrømme at jeg får dårlig samvittighet overfor foreldrene mine.

Anonymous poster hash: 76420...eeb

[AnonymBruker]

Gjør det du føler er riktig for deg selv, og gjør tiden du har igjen minneverdig for dine nærmeste.

Uansett utfall her, så vil jeg ønske deg lykke til!

Om du skulle ønske å tømme hodet litt for tanker, så er det bare å sende en PM. Jeg er ikke helt ukjent med tankegangen din..

 

Tusen takk Skal tenke grundig gjennom dette før jeg lufter tankene for mine nærmeste.

Anonymous poster hash: 76420...eeb

[Oppgitt78]

Det er rart at folk mener det er helt greit å avslutte livet ved å ikke ønske behandling for kreft. mens har du psykiske plager og vært syk hele livet, nåde om du tar selvmord. Anonymous poster hash: 0f158...0df

Personlig, så mener jeg at voksne folk må få lov til å bestemme selv hvor lenge de ønsker å leve.

Men, jeg synes også at de som velger å avslutte livet sitt bør gjøre dette på en så skånsom måte som mulig for de som er igjen..

[AnonymBruker]

Jeg hadde også vurdert å ikke la meg behandles dersom jeg hadde fått en kreftdiagnose

Har fibromyalgi, er ufør, dårlig råd, livet er helt okey og jeg elsker min mann, men selv om jeg ser på det positive i livet så er det likevel ikke verdt å leve et så langt liv som mulig

Kortvarig behandling, evt dempe symptomene, kunne jeg vært med på, men om det hadde strukket seg ut over tid og sjansene for å bli frisk er så som så, da hadde jeg droppet behandling

Tror nok at familie og venner vil "kreve" at du gjør alt som kan gjøres, men husk at det er en naturlig reaksjon. Det er fortsatt ditt, og bare ditt valg, så lenge du er myndig

 

Takk for svar, å lese posten din og få støtte for den avgjørelsen jeg er i ferd med å ta, setter jeg stor pris på. Dette er så tabu, at jeg har ingen å snakke med, derfor er det fint å lufte tankene sine her anonymt, uten å bli dømt.

Anonymous poster hash: 76420...eeb

[tussi84]

Jeg synes det er egoistisk iht til alle de gjenværende slektningene som blir igjen. Etter min mening skal man prøve å gjøre det man kan for å bli frisk. Familien er viktigst ikke seg selv. Om noen i min familie hadde kommet og sagt at personen hadde kreft men ikke ville ha behandling ville jeg blitt rasende. Det er egoistisk. Antageligvis hadde jeg bedt personen søke psykisk hjelp. De fleste med kreft ønsker å prøve å overvinne kreften men ikke du ts. De som svarer de støtter henne innser vel kanskje ikke at de på en måte støtter et selvmord på en måte.

[Oppgitt78]

Tusen takk Skal tenke grundig gjennom dette før jeg lufter tankene for mine nærmeste. Anonymous poster hash: 76420...eeb

Det høres ut som om du har en fornuftig holdning til situasjonen, TS!

Min plan B er dignitas klinikken, men jeg håper ikke det blir nødvendig (selv om det ikke ser så lyst ut foreløpig).

[minister-mio]

 

Ja, og jeg overlever hvis jeg får behandling, men jeg ønsker ikke behandling.

Anonymous poster hash: 76420...eeb

 

 

 

 

Da har vi nok lest det på litt ulik måte. 

Anonymous poster hash: 1f895...977

 

Les over så ser du at ts sier h*n vil overleve med behandling

[AnonymBruker]

 

Hadde jeg vært deg så ville jeg vært sikker først..

Ikke at du ikke er sikker i din sak, men jeg unner ingen å få følelsen av at tiden er inne og at man ikke er klar.. For når du ligger på sykehuset eller hjemme i din seng og hele kroppen din jobber alt den kan mot deg, så er det faktisk en mulighet for at du vil komme inn på tanken på at du angrer.

Det er ikke mange som snakker om akkurat dette, men de som jobber med f.eks. eldre mennesker vet at alle sovner ikke med et smil om munnen. Til og med de MEST religiøse kan begynne å tvile på sin tro.

 

Så si ifra til legen din at du ønsker å snakke med en psykolog/psykritater/psykriatrisykepleier ang hva du ønsker å gjøre. Ikke slik de kan snakke deg fra det, men for at du skal kunne få et ordentlig overblikk over din situasjon. Det vil sikkert også være lettere å snakke med familien din etter en slik prat eller 2 med fagperson.

Anonymous poster hash: 26f8a...2ed

 

 

Jeg er ikke sikker på noe, jeg vet bare at jeg ikke ønsker å leve lenge, og jeg har ikke lyst til å få behandling, men hvordan jeg vil reagere på dette psykologisk, aner jeg ikke, men nå som jeg er "klar i hodet" ønsker jeg ikke å få behandling. Takk for tips, å snakke med en psykiater er nok en god idé. 

Anonymous poster hash: 76420...eeb

[AnonymBruker]

Jeg synes det er egoistisk iht til alle de gjenværende slektningene som blir igjen. Etter min mening skal man prøve å gjøre det man kan for å bli frisk. Familien er viktigst ikke seg selv. Om noen i min familie hadde kommet og sagt at personen hadde kreft men ikke ville ha behandling ville jeg blitt rasende. Det er egoistisk. Antageligvis hadde jeg bedt personen søke psykisk hjelp. De fleste med kreft ønsker å prøve å overvinne kreften men ikke du ts. De som svarer de støtter henne innser vel kanskje ikke at de på en måte støtter et selvmord på en måte.

Ville det ikke vært ganske egoistisk av deg å bli rasende fordi noen ikke vil gjøre hva du mener er riktig og hva du ønsker? 

 

Det siste du skriver er så drøyt at jeg ikke engang kommer til å kommentere det.

Anonymous poster hash: 1f895...977

[AnonymBruker]

Hva med hvordan det påvirker alle rundt?

 

Det er det jeg tenker mest på. Jeg ønsker ikke å være her lenge, men jeg vet at familien min ønsker det, og det er det som gjør meg trist. Egentlig vil jeg ikke fortelle til noen, ta et valg og kun tenke på meg selv, men det kan jo ikke gjøre.

Anonymous poster hash: 76420...eeb