Syk, men ønsker ikke behandling.

[AnonymBruker]

Jeg vært nedfor i en periode og har tenkt mye. Jeg har vært så lei av livet. Jeg har ikke vært syk, jeg har vært frisk og hatt god helse, med livet har vært lite interessant. Jeg har hatt drømmer, har studert det jeg trodde var drømmeutdanningen, men det viste seg at det ikke var det, så ble jeg usikker, på hva jeg ville og hvordan livet kommer til å bli. Å reise gir meg mye, men det gir meg likevel ikke lyst til å leve lenge. 

 

Etter å ha vært nede en stund og følt meg dårlig på flere måter, oppsøkte jeg lege og etter undersøkelser og prøver, er det blitt kreft. Først ble jeg satt ut og visste ikke hva jeg skulle tenke, nå som jeg har tenkt litt, har jeg ikke lyst på behandling. Jeg vil gjøre det beste ut av den tiden jeg har her, jeg har ikke tatt det opp med legen og har ikke fortalt noe til familien min, noe jeg vet at jeg må gjøre etterhvert. Det føles så galt, for jeg vet at mange kjemper for livet, også velger jeg bare å gi opp, men for meg er det ikke om å gi opp, men å velge et kortere liv. Jeg har ikke tatt en endelig avgjørelse, og ønsker ikke sympati, men innspill og tanker fra andre? Hvordan ta opp denne problemstillingen med familien? 

Anonymous poster hash: 76420...eeb

[Oppgitt78]

Det er ditt liv, og ditt valg!

Jeg har full respekt for de som velger den veien!

[AnonymBruker]

Det er ditt liv, og ditt valg!

Jeg har full respekt for de som velger den veien!

 

Takk, jeg syns alle burde respektere det, men det er veldig tabu :/

Anonymous poster hash: 76420...eeb

[minister-mio]

De fleste overlever kreft

[Ulven]

Du skriver du har familie? Hva innebærer dette? Mann, barn, foreldre, søsken?

[Oppgitt78]

Takk, jeg syns alle burde respektere det, men det er veldig tabu :/ Anonymous poster hash: 76420...eeb

Drit i det, det er du som avgjør dette..

Men.. Ta en prat med familien! Drøy gjerne å fortelle om valget ditt til det første sjokket har lagt seg.

[AnonymBruker]

De fleste overlever kreft

 

Ja, og jeg overlever hvis jeg får behandling, men jeg ønsker ikke behandling. Derfor er det så vanskelig å ta dette opp med familien, jeg kan jo heller ikke lyve og si at håp er ute, og hva vil legene sine. 

 

Du skriver du har familie? Hva innebærer dette? Mann, barn, foreldre, søsken?

 

Jeg er i midten av tyveårene, så med familie mener jeg foreldre, brødre og søstre.

Anonymous poster hash: 76420...eeb

[AnonymBruker]

Drit i det, det er du som avgjør dette..

Men.. Ta en prat med familien! Drøy gjerne å fortelle om valget ditt til det første sjokket har lagt seg.

 

Det er så rart å skulle ta dette opp med dem, absurd vil jeg si det er. Jeg syns det er rart at jeg tenker på dette også, men hvis jeg skal bestemme selv, så er dette valget jeg vil ta. Jeg vil heller ikke ha sympati, så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: 76420...eeb

[minister-mio]

Så du vil dø av kreft? I så fall kanskje psykiatrisk behandling er å anbefale

[AnonymBruker]

 

Jeg vært nedfor i en periode og har tenkt mye. Jeg har vært så lei av livet. Jeg har ikke vært syk, jeg har vært frisk og hatt god helse, med livet har vært lite interessant. Jeg har hatt drømmer, har studert det jeg trodde var drømmeutdanningen, men det viste seg at det ikke var det, så ble jeg usikker, på hva jeg ville og hvordan livet kommer til å bli. Å reise gir meg mye, men det gir meg likevel ikke lyst til å leve lenge. 

 

Etter å ha vært nede en stund og følt meg dårlig på flere måter, oppsøkte jeg lege og etter undersøkelser og prøver, er det blitt kreft. Først ble jeg satt ut og visste ikke hva jeg skulle tenke, nå som jeg har tenkt litt, har jeg ikke lyst på behandling. Jeg vil gjøre det beste ut av den tiden jeg har her, jeg har ikke tatt det opp med legen og har ikke fortalt noe til familien min, noe jeg vet at jeg må gjøre etterhvert. Det føles så galt, for jeg vet at mange kjemper for livet, også velger jeg bare å gi opp, men for meg er det ikke om å gi opp, men å velge et kortere liv. Jeg har ikke tatt en endelig avgjørelse, og ønsker ikke sympati, men innspill og tanker fra andre? Hvordan ta opp denne problemstillingen med familien? 

Anonymous poster hash: 76420...eeb

 

Jeg tenker at du bare må si det rett ut. Jeg tenker at det også kan være fint å ta det opp før du har tatt en endelig avgjørelse. Det kan være du vil tenke annerledes om det etter at du har snakket med familien din om det.

 

Kan jeg spørre hva slags kreft du har?

Anonymous poster hash: 1f895...977

[AnonymBruker]

Så du vil dø av kreft? I så fall kanskje psykiatrisk behandling er å anbefale

 

Det er akkurat den reaksjonen jeg er redd for. En trenger ikke å være syk for å ønske å få et kortere liv. 

Anonymous poster hash: 76420...eeb

[Oppgitt78]

Så du vil dø av kreft? I så fall kanskje psykiatrisk behandling er å anbefale

Hvorfor ikke la folk avgjøre dette selv? Behandlingen er heller ikke alltid en dans på roser..

[AnonymBruker]

Så du vil dø av kreft? I så fall kanskje psykiatrisk behandling er å anbefale

 

Dette er svært unyansert. TS er i sin fulle rett til å ta den avgjørelsen. Det er et poeng at behandling ikke automatisk betyr at man blir frisk. Det er en vesentlig forskjell på helbredende, livsforlengende og til sist palliativ behandling. Mange blir svært dårlige av kreftbehandling og for noen vil da vurderingen da kunne være at det alt i alt ikke er "verdt" det.

Anonymous poster hash: 1f895...977

[minister-mio]

Dette er svært unyansert. TS er i sin fulle rett til å ta den avgjørelsen. Det er et poeng at behandling ikke automatisk betyr at man blir frisk. Det er en vesentlig forskjell på helbredende, livsforlengende og til sist palliativ behandling. Mange blir svært dårlige av kreftbehandling og for noen vil da vurderingen da kunne være at det alt i alt ikke er "verdt" det. Anonymous poster hash: 1f895...977

vet du hva unyansert betyr?

[AnonymBruker]

Så du vil dø av kreft? I så fall kanskje psykiatrisk behandling er å anbefale

Dummeste jeg har hørt på lenge. Livet med kreft (altså med behandling) er ikek akkurat en drøm. Syns kreftsyke burde kunne si nei til behandling uten å bli dømt, idiotisk å dømme. 

Anonymous poster hash: 31e8c...516

[AnonymBruker]

vet du hva unyansert betyr?

Jeg forstår ikke spørsmålet ditt.

Anonymous poster hash: 1f895...977

[Oppgitt78]

Det er akkurat den reaksjonen jeg er redd for. En trenger ikke å være syk for å ønske å få et kortere liv.  Anonymous poster hash: 76420...eeb

Gjør det du føler er riktig for deg selv, og gjør tiden du har igjen minneverdig for dine nærmeste.

Uansett utfall her, så vil jeg ønske deg lykke til!

Om du skulle ønske å tømme hodet litt for tanker, så er det bare å sende en PM. Jeg er ikke helt ukjent med tankegangen din..

[minister-mio]

Hvorfor ikke la folk avgjøre dette selv? Behandlingen er heller ikke alltid en dans på roser..

nei, men å dø av kreft er en jævla tango?

[Oppgitt78]

nei, men å dø av kreft er en jævla tango?

Ingen av delene er særs hyggelig.. Derfor synes jeg vi bør la folk avgjøre dette selv, uten å dømme de for valget de tar..

[Gjest]

Jeg hadde også vurdert å ikke la meg behandles dersom jeg hadde fått en kreftdiagnose

Har fibromyalgi, er ufør, dårlig råd, livet er helt okey og jeg elsker min mann, men selv om jeg ser på det positive i livet så er det likevel ikke verdt å leve et så langt liv som mulig

Kortvarig behandling, evt dempe symptomene, kunne jeg vært med på, men om det hadde strukket seg ut over tid og sjansene for å bli frisk er så som så, da hadde jeg droppet behandling

Tror nok at familie og venner vil "kreve" at du gjør alt som kan gjøres, men husk at det er en naturlig reaksjon. Det er fortsatt ditt, og bare ditt valg, så lenge du er myndig