AnonymBruker Skrevet 18. september 2015 #1 Skrevet 18. september 2015 Jeg har et problem med min mor som nå har blitt pensjonist. Hverdagen hennes er lite innholdsrik, og hun har vært negativ før - men nå, så har hun begynt å baksnakke hver og en av de voksne søskene mine til meg. Jeg vet at hun gjør det samme når hun snakker med de og med faren min og til annen familie. At jeg er sånn og sånn og vanskelig osv. Hun er også rasistisk og kommer med ekle bemerkninger om andre med mørk eller gylden hudfarge. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler at alt blir bare værre om jeg snakker med henne om hvordan jeg har det, at hun bare går til noen andre og forteller alt. Og at hun baksnakker meg og stiller meg i dårlig lys, forteller at jeg var så slem og vanskelig som sa at hun ikke skulle få lov å mene ditt og datt om invandrere. Merker jeg bare har lyst å kutte henne ut, men hun ringer jo, bare for å få medlidenhet, det er alltid synd på henne. Hun tar jo aldri feil om noe, og om jeg sier henne i mot så blir hun trassete som bare det. Kansje jeg bare skal slutte å dele ting om meg? bare være helt overfladisk og ikke la henne få vite noe om hvordan jeg har det, og ikke svare når hun baksnakker søskene mine.. Får sånn angst om at hun baksnakker meg til familie som jer er glad i. Jeg er 30+, mine søsken er et par år yngre og eldre enn meg. Anonymous poster hash: 66f6b...ae6
Gjest ISeeYouCreep Skrevet 18. september 2015 #2 Skrevet 18. september 2015 (endret) . Endret 11. november 2023 av Nasse Nøff ❤
AnonymBruker Skrevet 21. september 2015 #3 Skrevet 21. september 2015 Jeg har et problem med min mor som nå har blitt pensjonist. Hverdagen hennes er lite innholdsrik, og hun har vært negativ før - men nå, så har hun begynt å baksnakke hver og en av de voksne søskene mine til meg. Jeg vet at hun gjør det samme når hun snakker med de og med faren min og til annen familie. At jeg er sånn og sånn og vanskelig osv. Hun er også rasistisk og kommer med ekle bemerkninger om andre med mørk eller gylden hudfarge. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler at alt blir bare værre om jeg snakker med henne om hvordan jeg har det, at hun bare går til noen andre og forteller alt. Og at hun baksnakker meg og stiller meg i dårlig lys, forteller at jeg var så slem og vanskelig som sa at hun ikke skulle få lov å mene ditt og datt om invandrere. Merker jeg bare har lyst å kutte henne ut, men hun ringer jo, bare for å få medlidenhet, det er alltid synd på henne. Hun tar jo aldri feil om noe, og om jeg sier henne i mot så blir hun trassete som bare det. Kansje jeg bare skal slutte å dele ting om meg? bare være helt overfladisk og ikke la henne få vite noe om hvordan jeg har det, og ikke svare når hun baksnakker søskene mine.. Får sånn angst om at hun baksnakker meg til familie som jer er glad i. Jeg er 30+, mine søsken er et par år yngre og eldre enn meg.Anonymous poster hash: 66f6b...ae6 Jeg har en mor som er helt lik. Jeg har begynt å sette grenser. F.eks hun snakkernegativt om flyktninger som kommer til Norge. Jeg venter på en mikropause i talestrømmen og spør "og hvilke kjekke ting har du tenkt å gjøre så du slipper å tenke mere på hvor synd det er i flyktninger?" (hun syns ikke synd på dem, men jeg prøver å markere meg.) Hun forteller at min bror og hans kone bruker penger feil, prioriterer feil og ikke er gode foreldre. Jeg kommer med: "det må være leit å oppleve det, når det er du som har oppdratt han fra han var liten"... Hun klager på smerter eller forteller om andres sykdom :" men du kan jo kanskje glede deg over de dagene som er gode, at sykdom ble oppdaget tidlig, at det finnes smertestillende " Hvis jeg vil ut av samtalen sier jeg gjerne at" nå skal vi bake grovbrød/ gå fjelltur/ bygge Lego/ eller noe annet. Så avslutter jeg med "ha en fortsatt fin dag". Får oftest et sukk eller fnys fra andre enden. Hun ringer sjeldnere etter at jeg begynte å ta litt styring av samtaler. Jeg gir også fullstendig faen i hva hun sier om meg. De som kjenner meg vil uansett ikke tenke stygt om meg fordi jeg slår ned på rasisme eller baksnakking. Er jeg i det rette lunet kan jeg nå si "hvis du opplever at alt rundt deg er negativt, så er det en fare for at du et deprimert". Da vinner jeg to uker med stillhet før hun ringer igjen... Ta vare på deg selv, du er viktigst, vi kan ikke forandre gamle foreldre! Anonymous poster hash: 16606...02d
AnonymBruker Skrevet 21. september 2015 #4 Skrevet 21. september 2015 Jeg har et problem med min mor som nå har blitt pensjonist. Hverdagen hennes er lite innholdsrik, og hun har vært negativ før - men nå, så har hun begynt å baksnakke hver og en av de voksne søskene mine til meg. Jeg vet at hun gjør det samme når hun snakker med de og med faren min og til annen familie. At jeg er sånn og sånn og vanskelig osv. Hun er også rasistisk og kommer med ekle bemerkninger om andre med mørk eller gylden hudfarge. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler at alt blir bare værre om jeg snakker med henne om hvordan jeg har det, at hun bare går til noen andre og forteller alt. Og at hun baksnakker meg og stiller meg i dårlig lys, forteller at jeg var så slem og vanskelig som sa at hun ikke skulle få lov å mene ditt og datt om invandrere. Merker jeg bare har lyst å kutte henne ut, men hun ringer jo, bare for å få medlidenhet, det er alltid synd på henne. Hun tar jo aldri feil om noe, og om jeg sier henne i mot så blir hun trassete som bare det. Kansje jeg bare skal slutte å dele ting om meg? bare være helt overfladisk og ikke la henne få vite noe om hvordan jeg har det, og ikke svare når hun baksnakker søskene mine.. Får sånn angst om at hun baksnakker meg til familie som jer er glad i. Jeg er 30+, mine søsken er et par år yngre og eldre enn meg.Anonymous poster hash: 66f6b...ae6 Og du? Hvis du sliter selv, bruk en venn, lege eller psykolog. Din mor har ikke evner eller kapasitet til å støtte deg - så ikke fortell henne noe du ikke selv ville hatt på forsiden av en avis! Anonymous poster hash: 16606...02d 1
AnonymBruker Skrevet 21. september 2015 #5 Skrevet 21. september 2015 Jeg har en mor som er helt lik. Jeg har begynt å sette grenser. F.eks hun snakkernegativt om flyktninger som kommer til Norge. Jeg venter på en mikropause i talestrømmen og spør "og hvilke kjekke ting har du tenkt å gjøre så du slipper å tenke mere på hvor synd det er i flyktninger?" (hun syns ikke synd på dem, men jeg prøver å markere meg.) Hun forteller at min bror og hans kone bruker penger feil, prioriterer feil og ikke er gode foreldre. Jeg kommer med: "det må være leit å oppleve det, når det er du som har oppdratt han fra han var liten"... Hun klager på smerter eller forteller om andres sykdom :" men du kan jo kanskje glede deg over de dagene som er gode, at sykdom ble oppdaget tidlig, at det finnes smertestillende " Hvis jeg vil ut av samtalen sier jeg gjerne at" nå skal vi bake grovbrød/ gå fjelltur/ bygge Lego/ eller noe annet. Så avslutter jeg med "ha en fortsatt fin dag". Får oftest et sukk eller fnys fra andre enden. Hun ringer sjeldnere etter at jeg begynte å ta litt styring av samtaler. Jeg gir også fullstendig faen i hva hun sier om meg. De som kjenner meg vil uansett ikke tenke stygt om meg fordi jeg slår ned på rasisme eller baksnakking. Er jeg i det rette lunet kan jeg nå si "hvis du opplever at alt rundt deg er negativt, så er det en fare for at du et deprimert". Da vinner jeg to uker med stillhet før hun ringer igjen... Ta vare på deg selv, du er viktigst, vi kan ikke forandre gamle foreldre! Anonymous poster hash: 16606...02d Hun hørest helt lik ut, men moren min lyver mer, nekter for at hun sa ditt og datt. Det er ubehagelig når hun blander inn familie, søstrene sine, søstrene til min far, for å fortelle at jeg var sånn og sånn.. En gang ringte tanta mo for å kjefte meg huden full fordi jeg sa til mamma at det ødelagte min ferie når hin ringte i konstant og var stresset og hadde panikk fordi vi var ute å kjørte. Jeg ville at hun skulle slappe av. Hun ringer til mine søsken og setter oss opp mot hverandre, baksnakker meg til de og de til meg, som om at hun vil jeg skal ha et dårlig forhold til de. Er jo redd det funker, merker jo at vi ikke er så nære lengre. Trist at det skal være sånn..tenk om man kunne bygge hberandre i stedet for å rive ned..Anonymous poster hash: 66f6b...ae6
AnonymBruker Skrevet 21. september 2015 #6 Skrevet 21. september 2015 Det er noe med alderen, filter forsvinner og de blir ekstremt egoistiske...... Min mor er sån, og det nytter ikke at jeg sier noe. Min mann må av og til sette henne på plass.... Anonymous poster hash: 31c7e...22d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå