AnonymBruker Skrevet 18. september 2015 #1 Skrevet 18. september 2015 Dette er ikke et spørsmål, bare et sutreinnlegg. Jeg har alltid hatt et stort ønske om å ha en hund, men det har aldri passet med livssituasjonen min. Først var det på grunn av studier og hybelleiligheter, så på grunn av usikker jobbsituasjon og uegnede jobbtider, så på grunn av leid leilighet. Nå har jeg egen leilighet og mann, men det passer ikke nå heller. Jeg begynner snart i ny jobb, har katt og vi prøver å få barn. Jeg kommer til å bli 40 før jeg får dette ønsket oppfyllt, tror jeg. Si om fem år. Da har jeg kanske små barn og stabilt nok liv, og kanskje vi har flytta og bor i et større hus. Da skal jeg ha en hund som jeg kan gå tur med hver dag og som jeg kan leke med og øve triks med. Dette høres jo litt patetisk ut, men jeg føler at jeg har så mye sånn barnslig livsglede i meg som omgivelsene mine ikke helt vet hva de skal gjøre med. Men hunder er jo DER, med en gang. Kan selvfølgelig hende at noe av dette behovet for hund handler om barn. Men ønsker meg uansett hund! En dag. Anonymous poster hash: 90262...008
Tabris Skrevet 18. september 2015 #2 Skrevet 18. september 2015 Skjønner deg veldig godt! Hund var mitt største ønske siden jeg gikk på barneskolen. Foreldrene mine ville ikke ha hund, så da jeg ble tenåring begynte jeg å gå tur med alle nabohundene. Først da jeg flyttet ut kunne jeg skaffe meg egen hund (det var det første jeg gjorde - tre uker etter jeg hadde flyttet ut, hentet jeg valpen). I dag har jeg en utrygg og usikker selskapshund som egentlig ikke passer til den trening og de ambisjoner jeg har. Og jeg er syk etter å skaffe meg en skikkelig brukshund, men det kan jeg ikke slik situasjonen er i dag. Noen ganger holder jeg på å gå på veggene.
AnonymBruker Skrevet 18. september 2015 #3 Skrevet 18. september 2015 Jeg er 43 år og ENDELIG har vi fått hund! Jeg har også "sutret" om dette siden barnsben og nå endelig var tiden inne! Ungene er ungdommer, dugnadskvelder og håndball haller er byttet ut med tur i skog og mark! Hytte kjøpte vi forrige helg, så nå håper vi på masse snø og gode løyper til vinteren- jippi nå er jeg rett og slett lykkelig så fatt mot TS, snart blir det din tur😊Anonymous poster hash: b20d6...e99 1
AnonymBruker Skrevet 18. september 2015 #4 Skrevet 18. september 2015 Skjønner deg veldig godt! Hund var mitt største ønske siden jeg gikk på barneskolen. Foreldrene mine ville ikke ha hund, så da jeg ble tenåring begynte jeg å gå tur med alle nabohundene. Først da jeg flyttet ut kunne jeg skaffe meg egen hund (det var det første jeg gjorde - tre uker etter jeg hadde flyttet ut, hentet jeg valpen). I dag har jeg en utrygg og usikker selskapshund som egentlig ikke passer til den trening og de ambisjoner jeg har. Og jeg er syk etter å skaffe meg en skikkelig brukshund, men det kan jeg ikke slik situasjonen er i dag. Noen ganger holder jeg på å gå på veggene. Kan jeg spørre om du angrer på at du skaffet deg hunden din? Anonymous poster hash: 020f2...019
Tabris Skrevet 18. september 2015 #5 Skrevet 18. september 2015 Kan jeg spørre om du angrer på at du skaffet deg hunden din? Anonymous poster hash: 020f2...019 Nei, jeg angrer ikke fordi jeg har lært utrolig mye og blitt en mye bedre trener enn jeg ville vært uten denne erfaringen. Men hadde jeg fått gått tilbake og velge på ny, så hadde jeg valgt en annen.
Ruccula Skrevet 18. september 2015 #6 Skrevet 18. september 2015 (endret) Åhh jeg forstår deg godt TS. Jeg har to hunder, de er virkelig gleden i livet mitt. Jeg fikk mine hunder da jeg var student,hadde leid leilighet og kanskje skulle flytte til utlandet. Det er ikke noe problem å få seg hund mens man er i en lite passende situasjon, HVIS man er en type som meg som bare ofrer alt for bikkja. Jepp jeg gikk glipp av masse forelesninger i begynnelsen, jepp jeg gikk glipp av alt avsosial liv og jepp hele livet ble tilpasset til hundene. Da vi skulle kjøpe egen bolig kjøpte vi etter hva som passet med hund. Kjøpte enebolig med inngjerdet hage rett i nærhet av skog. Og nå som jeg søker på jobber så må jeg søke på jobber som er i nærheten så de slipper å være mye alene hjemme. Så poenget mitt er, hund kan man egentlig nesten få seg når som helst hvis man er villig til å ofre det man må. Men hvis man er typen som gir opp bikkja fordi man insisterer på å flytte til en bolig der det ikke er lov med hund... Ja da er det best å vente til man er pansjonist Endret 18. september 2015 av Snublefella
AnonymBruker Skrevet 18. september 2015 #7 Skrevet 18. september 2015 Ja, dyrk fantasiene. Når alt kommer til alt er hunder urenslige dyr som pisser og driter istykker naturen.Anonymous poster hash: 9fb2e...568
Gjest BeKind Skrevet 19. september 2015 #8 Skrevet 19. september 2015 Ja, dyrk fantasiene. Når alt kommer til alt er hunder urenslige dyr som pisser og driter istykker naturen.Anonymous poster hash: 9fb2e...568 Hvordan pisser og driter man istykker naturen? Syns hunder er helt fantastiske, og elsker hunden vår De lærer også veldig raskt fra en veldig ung alder, og med nok trening får du også en veldig renslig hund
Skywise Skrevet 19. september 2015 #9 Skrevet 19. september 2015 Jeg bare fikk meg hund jeg. Visste at jeg hadde økonomi og at det ville ordne seg med bosted på et eller annet vis, så da gikk jeg for det. Gikk greit det, måtte ofre og gi avkall på en del, men ville gjort det igjen. Tror aldri det blir et helt perfekt tidspunkt å få hund på, man må bare skaffe en og så tilpasse seg. Nesten litt som med barn.
Sapientia Skrevet 19. september 2015 #10 Skrevet 19. september 2015 Jeg husker følelsen av å ha veldig lyst på hund. Til slutt fikk jeg lov til å skaffe meg en, og nå 21 år seinere har jeg aldri angret. Hundene fulgte meg gjennom studier, dårlige tider og gode tider. Blir lite tid til å gjøre ting uten hund, men det er helt klart verd det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå