har du hatt kontakt med barnevernet?

[AnonymBruker]

Hei, 

Velger å være anonym for denne.

I en situasjon der babyen din har blitt plassert, og barneverntjenesten skal ha en samtale med dere som foreldre de påfølgende dagene, hvordan ønsker/ønsket dere å bli møtt? Hva trenger/trengte du/dere mest? Hvordan kan jeg som deres saksbehandler i bvtj best møte deg/dere rett etter en slik hendelse?

I den situasjonen jeg tenker på er det godt sammarbeid mellom oss og foreldrene, men jeg ønsker ikke å gi noe mer detaljer om selve omstendighetene. 


ts

Anonymous poster hash: e02c9...f5a

[Havbris]

Unnskyld meg men er du ansatt i barnevernet og søker råd på KG, eller er du en barnevernspedagog som skal skrive en oppgave? Greit å vite din posisjonering i et såpass sårbart tema som du skisserer.

[AnonymBruker]

Unnskyld meg men er du ansatt i barnevernet og søker råd på KG, eller er du en barnevernspedagog som skal skrive en oppgave? Greit å vite din posisjonering i et såpass sårbart tema som du skisserer.

Jeg jobber i barnevernet, og søker hele tiden nye måter å utvikle meg på faglig. Ikke alt som bare skal læres fra bøker, og måter man har brukt å gjøre ting på kan bli avleggs, utdaterte, eller at man rett og slett har godt av å tenke nytt, evt annerledes. 

Søker ikke råd eller at noen skal fortelle meg hva jeg skal gjøre. Søker erfaringer og meninger. Jeg har aldri stått på den andre siden i den enormt inngripende og sårbare posisjonen det er å bli fratatt den daglige omsorgen for barnet sitt. DET kan jeg bare så vidt begynne å forestille meg. Og når jeg utfører mitt arbeid er det fullt kjør i hodet for å ivareta alle parter, samtidig som det juridiske og etiske hele tiden er i fokus. 

Noe du reagerte på eller, havbris?

Har ikke barnevernskuratorer lov til å skrive på kg?

ts

Anonymous poster hash: e02c9...f5a

[AnonymBruker]

Det fremstår ikke spesielt profesjonelt av deg og jeg vet ikke hvor nyttig de svarene du eventuelt får er heller, da du umulig kan verifisere disse.

Anonymous poster hash: bdda0...17d

[Havbris]

Jeg spurte i ren nysgjerrighet. Jeg vet bestemt at jeg aldri ville ha brukt KG for å utvikle meg faglig (jeg jobber i en annen etat enn det du gjør) eller for å samle andres erfaringer. Selvsagt har barnevernkuratorer lov til å skrive på KG og jeg antar at du er trygg på din egen profesjonsetikk.

[AnonymBruker]

Det fremstår ikke spesielt profesjonelt av deg og jeg vet ikke hvor nyttig de svarene du eventuelt får er heller, da du umulig kan verifisere disse.

Anonymous poster hash: bdda0...17d

det er snakk om andre mennesker sine subjektive meninger og erfaringer, ikke noe jeg har behov for å verifisere.

Går ut fra at dere to som svarer her ikke har hørt om feks forandringsfabrikken eller barnevernsproffene. Det er veldig nyttig og lærerikt å høre fra de som faktisk er berørt. 

Nå er det slik at jeg er den som overbringer de tøffe beskjedene, og er den som fysisk tar meg av situasjonen. Jeg er ikke den personen foreldrene ønsker å ha lange koslige samtaler med i ettertid om hvordan de ideelt sett ønskte ting skulle bli gjort på. 

Om dere to ikke har noe å bidra med kan jo dere alltids bare hoppe videre til noe dere faktisk kan svare på.. tenker nå jeg... 

Den dagen jeg slutter å undre meg eller lytte til andre menneskerer er den dagen jeg blir en uforsvarlig yrkesutøver. 

ts

Anonymous poster hash: e02c9...f5a

[AnonymBruker]

Mitt råd: ikke vær negativt innstilt fra minuttet du trår inn i hjemmet. Har selv fått barnevernet på meg og den ene var veldig negativ og frekk i både oppførsel og talemåte. Hun reagerte på at jeg f eks tørket klær inne i stuen på et klesstativ.

 

Til mitt forsvar så bor vi i en leilighet og det var vinter ute. "Det der er ikke normalt" sa hun. Hadde ikke det vært for at hun ble syk og vi fikk en ny saksbehandler, så er jeg stygt redd for at vi hadde fått flere problemer pga henne. Jeg fikk ekstremt dårlige vibber av henne. Og barnevernet fant ikke noe på oss, så saken ble henlagt etter kort tid.

 

Vær positiv, åpen, vennlig, og omtenksom ovenfor foreldre og barn. Foreldrene er i en veldig sårbar situasjon og bekymret for at det verste skal skje. Foreldrene gransker seg selv og lurer på hva de gjorde feil, siden barnevernet er tilkalt. Og jeg snakker av erfaring. Jeg ble deprimert etter situasjonen med barnevernet. Det tok hardt på meg og det puster meg fremdeles i nakken flere år senere...

 

Anonymous poster hash: 29fa1...0dd

[AnonymBruker]

det er snakk om andre mennesker sine subjektive meninger og erfaringer, ikke noe jeg har behov for å verifisere.

Går ut fra at dere to som svarer her ikke har hørt om feks forandringsfabrikken eller barnevernsproffene. Det er veldig nyttig og lærerikt å høre fra de som faktisk er berørt.

Nå er det slik at jeg er den som overbringer de tøffe beskjedene, og er den som fysisk tar meg av situasjonen. Jeg er ikke den personen foreldrene ønsker å ha lange koslige samtaler med i ettertid om hvordan de ideelt sett ønskte ting skulle bli gjort på.

Om dere to ikke har noe å bidra med kan jo dere alltids bare hoppe videre til noe dere faktisk kan svare på.. tenker nå jeg...

Den dagen jeg slutter å undre meg eller lytte til andre menneskerer er den dagen jeg blir en uforsvarlig yrkesutøver.

ts

Anonymous poster hash: e02c9...f5a

Poenget var vel bare at når du tar i bruk et forum som dette, vet du ikke om de som svarer, kommer med en faktisk erfaring. Meninger kan du jo få mange av.

Anonymous poster hash: bdda0...17d

[AnonymBruker]

Poenget var vel bare at når du tar i bruk et forum som dette, vet du ikke om de som svarer, kommer med en faktisk erfaring. Meninger kan du jo få mange av.

Anonymous poster hash: bdda0...17d

ja, nettopp... gjør det noe da?

ts

Anonymous poster hash: e02c9...f5a

[Havbris]

det er snakk om andre mennesker sine subjektive meninger og erfaringer, ikke noe jeg har behov for å verifisere.Går ut fra at dere to som svarer her ikke har hørt om feks forandringsfabrikken eller barnevernsproffene. Det er veldig nyttig og lærerikt å høre fra de som faktisk er berørt. Nå er det slik at jeg er den som overbringer de tøffe beskjedene, og er den som fysisk tar meg av situasjonen. Jeg er ikke den personen foreldrene ønsker å ha lange koslige samtaler med i ettertid om hvordan de ideelt sett ønskte ting skulle bli gjort på. Om dere to ikke har noe å bidra med kan jo dere alltids bare hoppe videre til noe dere faktisk kan svare på.. tenker nå jeg... Den dagen jeg slutter å undre meg eller lytte til andre menneskerer er den dagen jeg blir en uforsvarlig yrkesutøver. ts Anonymous poster hash: e02c9...f5a

Den er helt grei TS. HI ditt fremsto som uklart for meg, derfor spurte jeg. Jeg har nok mye å bidra med når det gjelder relasjonskompetanse, kommunikasjon og kunnskap om mennesker i sårbare livssituasjoner og er nødt til å ha kompetanse på dette i jobben min, og jeg forholder meg undrende og lyttende til andre mennesker hver dag. Men jeg tilhører nok ikke den målgruppen du søker.

[AnonymBruker]

Jeg har ingen erfaring, men jeg synes det er flott at du er åpen for innspill og at du har laget denne tråden.

Anonymous poster hash: 2b78c...fea

[AnonymBruker]

ja, nettopp... gjør det noe da?

ts

Anonymous poster hash: e02c9...f5a

Neida rookie

Anonymous poster hash: bdda0...17d

[AnonymBruker]

Prøv å se de beste i de menneskene som sitter på andre siden av bordet.

De å bli fratatt barn er ekstremt opprivende og man går inn i en slags sjokktilstand. Stress og sorg herjer i kroppen og man klarer ikke å samle tankene når det står på som verst.

Ikke gjør deg noen antagelser, men få bekreftelse på at du har forstått ting riktig. Det er lett for foreldre å bli misforstått i en slik situasjon.

Vær ærlig, gi foreldrene gode og enkle forklaringer. 

 

Og til sist, hold deg innenfor loven og ikke la deg påvirke i negativ retning av dine kolleger.

Anonymous poster hash: 1f187...464

[AnonymBruker]

Mitt råd: ikke vær negativt innstilt fra minuttet du trår inn i hjemmet. Har selv fått barnevernet på meg og den ene var veldig negativ og frekk i både oppførsel og talemåte. Hun reagerte på at jeg f eks tørket klær inne i stuen på et klesstativ.

Til mitt forsvar så bor vi i en leilighet og det var vinter ute. "Det der er ikke normalt" sa hun. Hadde ikke det vært for at hun ble syk og vi fikk en ny saksbehandler, så er jeg stygt redd for at vi hadde fått flere problemer pga henne. Jeg fikk ekstremt dårlige vibber av henne. Og barnevernet fant ikke noe på oss, så saken ble henlagt etter kort tid.

Vær positiv, åpen, vennlig, og omtenksom ovenfor foreldre og barn. Foreldrene er i en veldig sårbar situasjon og bekymret for at det verste skal skje. Foreldrene gransker seg selv og lurer på hva de gjorde feil, siden barnevernet er tilkalt. Og jeg snakker av erfaring. Jeg ble deprimert etter situasjonen med barnevernet. Det tok hardt på meg og det puster meg fremdeles i nakken flere år senere...

Anonymous poster hash: 29fa1...0dd

Hvorfor i all verden fikk dere "besøk" fra Barnevernet?

Hva gjør dere egentlig, dere som opplever å bli involvert med en slik instans?!

Stakkars barn...😢

Anonymous poster hash: 8f888...05c

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden fikk dere "besøk" fra Barnevernet?

Hva gjør dere egentlig, dere som opplever å bli involvert med en slik instans?!

Stakkars barn...😢

Anonymous poster hash: 8f888...05c

Tror du har behov for å ta deg en bolle, du ser jo stakkars barn overalt på dette forumet. Til din informasjon så kan selv de beste familier få besøk av barnevernet, det er ikke alltid slik at barnevernet har en reell grunn for dette, men de er pliktige til å følge opp bekymringsmeldinger b.la. Det er derfor passe sneversynt å anta at alle med kontakt med barnevernet er uegnede omsorgspersoner og at barna deres lider.

Anonymous poster hash: bdda0...17d

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden fikk dere "besøk" fra Barnevernet?

Hva gjør dere egentlig, dere som opplever å bli involvert med en slik instans?!

Stakkars barn...

Anonymous poster hash: 8f888...05c

Ikke alltid man har "gjort noe", og ikke alltid det er stakkars barn heller

Barneverntjenesten har først og fremst et hjelpefokus, og det er det mesteparten av arbeidet vårt består av. Enten tar foreldre selv kontakt, skoler, bhg`er, privatpersoner, hevngjerrige xer, sinte familiemedlemmer, ondskapsfulle naboer, gode naboer, tilfeldig forbipaserende, kapteiner på skip, politi, bussjåfører, osv osv osv osv osv osv.

Noen meldinger er reelle, noen er det ikke. Selv om man velger at meldingen skal tittes næremere på betyr ikke det at foreldrene eller barnet har gjort noe galt eller at det er noe galt med de. Titt og ofte henlegger jeg saker, fordi det enten ikke er noen bekymring eller at bekymringen ikke er sterk nok. 

Det vi har å tilby er frivillige hjelpetiltak. Barnevernet som instans er dyr i drift, og de fleste kommuner har ikke flust med penger til å hive tiltak etter folk som man egentlig ikke mener trenger det. Så når jeg foreslår et tiltak så er det fordi jeg genuint mener at familien har godt av å gjennomføre nettopp det. 

Som eksempelet over her med tørkestativet på stuen.... jeg har en sånn kollega nå som kunne funnet på å reagere på slikt. Jeg personlig gjør det ikke, ikke uten foreldrene tørker våte klær ved siden av sengen til babyen feks. Eller at det ikke luftes i det hele tatt og det er veldig fuktig inne. Slike ting.

Jeg har vært på hjemmebesøk mang en gang og i refleksjonssamtalen med kollega etterpå har vi definert intrykk ulikt. Et klassisk et er om en leilighet er "rotete", eller om et kjøkken er "reint". Klassiske ting som alltid handler om øyet som ser. 

Anonymous poster hash: e02c9...f5a

[AnonymBruker]

Tror du har behov for å ta deg en bolle, du ser jo stakkars barn overalt på dette forumet. Til din informasjon så kan selv de beste familier få besøk av barnevernet, det er ikke alltid slik at barnevernet har en reell grunn for dette, men de er pliktige til å følge opp bekymringsmeldinger b.la. Det er derfor passe sneversynt å anta at alle med kontakt med barnevernet er uegnede omsorgspersoner og at barna deres lider.

Anonymous poster hash: bdda0...17d

Hvordan kan du gjenkjenne at det er meg som ser "stakkars barn overalt"? Hver tråd gir jo ulike numre under i innlegget til en gjest.

Er du kanskje moderator?

Anonymous poster hash: 8f888...05c

[AnonymBruker]

Jeg har fått brev om bekymringsmelding pga en tåpelig feil. Vi brukte vår private tannlege til barnet vårt første gangen barnet skulle til tannlegen, slik at barnet så at vi fikk stelt tennene før barnet skulle gjøre det. Den offentlige tannlegen hadde sendt innkalling som ikke kom frem i posten, så vi visste ikke at vi var satt opp på time der. Istedet for å ta kontakt eller sende ny innkalling slik at vi kom i kontakt med hverandre sendte tannlegen inn bekymringsmelding Forklarte situasjonen på telefon og dro til tannlegen for andre gang på seks måneder bare for å ha det registrert. 

 

Veldig ubehagelig at det står i papirene våre pga en feil Posten gjorde, og en svært "effektiv" tannlege. Men jeg kjente jo de som jobbet i barnevernet i kommunen vår, og de forstod raskt at dette var en misforståelse. Hadde vi fått innkallingen så hadde vi jo oversendt kvittering fra vår tannlege. 

Anonymous poster hash: 5c982...370

[Gjest pelikanen]

Jeg kjenner folk som har jobbet i bv. Jeg har vært hjemme hos de. Det er de som utreder hjemmet hos andre. Eks om kjøkkenet er rotete. Om det er rent nok i forhold til deres standard. De selv bor i et rotehus. Hvordan kan de vurdere andre sitt hjem?

[AnonymBruker]

Jeg tok ut kontanter i en belastet strøk. Dette var nok til at en som ønsket å stille meg i dårlig lys sendte en bekymringsmelding og påsto at jeg måtte være narkoman. (Aldri rørt slike stoffer)

 

Alle slike meldinger skal jo undersøkes, også denne. Og jeg ble møtt med en tydelig forutinntatt saksbehandler som det lyste forakt av. Ikke gjør det!

 

Sak henlagt, men oppførselen deres og måten de forvrengte ting på var helt uakseptabel.

 

 

Anonymous poster hash: d76ec...f33