2 åringen har fått ekstrem lakenskrekk, tips?

[AnonymBruker]

Er så sliten nå at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Barnet vårt på 2 år har plutselig fått lakenskrekk, og det er helt ekstremt. Han har stort sett alltid vært en drøm å legge, og vi har alltid hatt samme faste kveldsrutiner med ro og kos. Plutselig endret det seg for noen uker siden, og jeg og mannen er så slitne og rådville at vi trenger noen råd eller tips nå.

Han blir helt hysterisk med en gang vi går ut av rommet, og reiser seg med en gang opp i sengen og hylgriner. Når han kan se at vi er i rommet sammen med han er han helt rolig. Har prøvd å sitte inne hos han til han sovner, men med en gang jeg prøver å snike meg ut våkner han og blir like hysterisk igjen. Har prøvd å sitte nesten en time etter han har sovnet, men han våkner likevel. Hvis han endelig faller til ro etter noen timer, er det på'n igjen en halvtime/time etterpå. På det verste må vi inn igjen hvert 10 minutt eller noe. Til slutt må vi ta han med i vår seng og da sover han til neste morgen.

Hva i alle dager kan vi gjøre? Skal det være sånn her for alltid liksom? For det føles slik nå. Fra jeg står opp går jeg å gruer meg til kvelden. Vi har prøvd nattlys. Nattmusikk. Ha døren hans helt åpen. Legge han tidligere, legge han senere.

Før noen sier at jeg bare burde ta han med i min seng med en gang, så kan jeg jo ikke gå å legge meg i 7-8 tiden heller. Kommer til å bli klin gærn av å ligge å stirre i veggen i mange timer. Kvelden er jo den lille tiden jeg får hentet meg inn også, i tillegg til at det er da jeg har tid til å få ordnet i hus og hjem som vaske og brette klær, rydde osv, dusje..

Noen som har erfaringer/råd??

Anonymous poster hash: 46548...cfb

[Gjest The Lost Dreamer]

Dette må det være en grunn til. Kanskje småen er redd for noe? Kanskje h*n har drømt om noe, eller sett noe skummelt? Prøv å finne frem til hva det er som skremmer han sånn, for det virker som om han er redd etter det jeg leser. 

 

Lykke til!

[AnonymBruker]

Dette må det være en grunn til. Kanskje småen er redd for noe? Kanskje h*n har drømt om noe, eller sett noe skummelt? Prøv å finne frem til hva det er som skremmer han sånn, for det virker som om han er redd etter det jeg leser.

Lykke til!

Hvis du googler lakenskrekk så står det ganske enkelt forklart hva tilstanden går ut på, men ja etter hva jeg har lest så er redsel veldig vanlig lakenskrekk hos barn.

Anonymous poster hash: 40489...638

[Gjest Magnifiq]

Har han blitt Mørkeredd?

Hatt mareritt?

[AnonymBruker]

Har han blitt Mørkeredd?

Hatt mareritt?

Aner ikke om han har hatt mareritt, men det har jo pågått i flere uker nå. Virker ikke som han kan være mørkredd når det ikke hjelper med lys.

Anonymous poster hash: 40489...638

[AnonymBruker]

Det er såpass kort tid av ditt eget liv, så jeg ville brukt tiden på å gjøre barnet trygg igjen. Klesvask osv kan den som ikke legger barnet gjøre. Det går over, men ikke hvis dere ikke er emosjonelt tilgjengelige og egentlig bare ser på klokken.

Anonymous poster hash: 7ff2b...cff

[AnonymBruker]

Hvis du googler lakenskrekk så står det ganske enkelt forklart hva tilstanden går ut på, men ja etter hva jeg har lest så er redsel veldig vanlig lakenskrekk hos barn.

Anonymous poster hash: 40489...638

 

Anonymous poster hash: 7a5a0...8a3

[AnonymBruker]

Seprasjonsangst, vil jeg heller kalle dette enn lakenskrekk.

Anonymous poster hash: 11b3d...6b6

[Kanutte]

Jeg tilbrakte en god del kvelder sittende i døråpningen da gutta holdt på sånn. Hver gang barnet gikk ut av sengen la jeg det rolig tilbake og sa natta. Og satte meg tilbake og overså barnet (satt som regel med pc). Det tok to-tre uker så var det værste over.

[AnonymBruker]

Vår gutt holdt på sånn, forferdelig slitsomt. Endte med at vi la han hos oss, da kunne jeg fint gå ut når han sovnet. Etter 6 måneder er han nå tilbake på eget rom, trygg og god igjen. Ja, kjipt å ha han i senga vår jeg verre å ha en redd / usikker unge.

Anonymous poster hash: 92329...d12

[AnonymBruker]

Jeg tilbrakte en god del kvelder sittende i døråpningen da gutta holdt på sånn. Hver gang barnet gikk ut av sengen la jeg det rolig tilbake og sa natta. Og satte meg tilbake og overså barnet (satt som regel med pc). Det tok to-tre uker så var det værste over.

Signerer denne. Ikke vær på rommet, men sitt slik at barnet ser deg og vet du er i nærheten. 

Anonymous poster hash: 821e4...b68

[AnonymBruker]

Signerer denne. Ikke vær på rommet, men sitt slik at barnet ser deg og vet du er i nærheten.

Anonymous poster hash: 821e4...b68

Så man må rett og slett bare sitte inne på rommet hele kvelden til man selv skal gå å legge seg da?

Anonymous poster hash: 40489...638

[AnonymBruker]

Så man må rett og slett bare sitte inne på rommet hele kvelden til man selv skal gå å legge seg da?

Anonymous poster hash: 40489...638

I en periode nå så må du nok det, ja. Når man får barn må noen ganger egne behov vike.

Anonymous poster hash: 7ff2b...cff

[Kanutte]

Så man må rett og slett bare sitte inne på rommet hele kvelden til man selv skal gå å legge seg da?

Anonymous poster hash: 40489...638

Hos oss tok det ikke veldig lang tid. Mend et var verdt det. Alle tre gangene. 

 

Cluet var å gjøre det minst mulig spennende å være oppe ved å gi lite oppmerksomhet samtidig som vi var i nærheten av barna. 

[MCH09]

Datteren min holdt på slik en periode. Jeg la meg sammen med henne og så på Netflix via ipaden eller leste en bok. Hun sovnet og jeg fikk sett litt film/lest bøker. Etterhvert klarte hun å sovne uten meg i senga, og tilslutt fikk vi lagt henne på eget rom igjen.

Det tok ikke mange ukene og hun trengte vel bare litt ekstra nærhet i denne perioden.

[AnonymBruker]

Så man må rett og slett bare sitte inne på rommet hele kvelden til man selv skal gå å legge seg da?

Anonymous poster hash: 40489...638

Les det jeg skrev på nytt. IKKE vær på rommet. Du kan sitte i en stol ved døra, men på loftstua eller i gangen UTFOR soverommet. Da er sjansen mindre for at lillemann våkner når du reiser deg fra stolen etter han har sovnet. Ikke si noe, bare vær der. Om barnet leker i sengen har ingen betydning, men så snart han reiser seg og skal ned på gulvet eller ønsker oppmerksomhet fra deg, så legger du han på direkten. Ikke dull med han, legg han ned også sier du natta. 

 

Men vær slik at han ser deg og vet at du er der. 

Anonymous poster hash: 821e4...b68

[AnonymBruker]

Les det jeg skrev på nytt. IKKE vær på rommet. Du kan sitte i en stol ved døra, men på loftstua eller i gangen UTFOR soverommet. Da er sjansen mindre for at lillemann våkner når du reiser deg fra stolen etter han har sovnet. Ikke si noe, bare vær der. Om barnet leker i sengen har ingen betydning, men så snart han reiser seg og skal ned på gulvet eller ønsker oppmerksomhet fra deg, så legger du han på direkten. Ikke dull med han, legg han ned også sier du natta.

Men vær slik at han ser deg og vet at du er der.

Anonymous poster hash: 821e4...b68

Men han klikker øyeblikket vi er utenfor rekkevidde, så hvis jeg står i døren eller rett utenfor reiser han seg rett opp i panikk. Han leker ikke i sengen, det hadde jeg ikke hatt problem med.

Anonymous poster hash: 40489...638

[AnonymBruker]

Hvis det er så ekstremt foreslår jeg at du tar kontakt med en spesialist. Dette fungerte for oss da vår 2-åring fikk lakenskrekk. Det er hjerteskjærende å høre på, men etter en ukes tid var det tilbake til normalen. 

Anonymous poster hash: 821e4...b68

[AnonymBruker]

Jeg mente at forslaget vårt fungerte. Vi har ikke vært i kontakt med spesialist

Anonymous poster hash: 821e4...b68