Du som har tatt med kjæledyret til vet. for avliving

[AnonymBruker]

Og dette er kun rettet til dere som ikke hadde noen "åpenbare" grunner til avliving som f.eks påkjørsel eller annen alvorlig og akutt skade...

Hvordan klarte dere å ta avgjørelsen og leve videre med den?

To eksempler:

- Hvis katten endrer adferd, men vet. ikke finner "noe galt" fysisk og katten er aggressiv mot alle og du merker at noe er galt.. Hvordan vet du at den har det bedre om den slipper livet?

- Hva med en hund som er mentalt forstyrret, stresset og må ta medisiner den er redd for å ta, hvordan vet man at den har det bedre om den slipper livet?

Hvordan kan vi, som mennesker, ta en slik avgjørelse når alt er tåkete? Når ikke hunden har fått knust hoftene sine under en bil eller katten ikke har svelget en haug skruer som river opp innsiden.. Når valget ikke er ÅPENBART, men ligger der allikevel.. Hvordan klare å ta valget?

All tvilen; "hva om jeg tar feil?"

Frykten for å angre, føle man begår en forbrytelse mot dyret, angsten for å ikke klare og leve med valget. Hvordan vet man at man tar rett valg?

Jeg er i en slik situasjon. Er midt imellom to valg og klarer ikke å falle på et av dem. Skulle nesten ønske jeg var mer kynisk. Folk sier, ingen dyr har det vondt når de er døde, men hvordan kan jeg som eier frata et dyr livets rett? Hvordan har jeg rett til det? Og hva hvis jeg tar feil? Hva hvis veterinæren tar feil?

Kompleks situasjon, dyret kan ikke bo med oss pga aggressivitet og små barn. Men alle jeg snakker med (inkl oppdretter) anbefal å avlive fremfor å omplassere. F&en, føler jeg svikter kameraten min, jeg føler ikke jeg har rett til å ta et valg annet enn å omplassere, men om nye eiere velger å avlive er det feil, det er JEG som burde være den som sier farvel. Vi er familien.

Men jeg sitter fast, klarer ikke å ta valget og samboeren min melder seg ut av diskusjonen.

Anonymous poster hash: abcbf...dff

[Tvist]

Har du noen du kjenner som kan ta imot hunden, på prøve? Så har du fortsatt en viss kontroll? F. eks foreldre eller venner?

Har du prøvd ut forskjellige muligheter? Kurs/ adferdsterapaut?

Har du snakket med en annen dyrlege? Greit å få meninger fra flere.

[AnonymBruker]

Syns du skal prøve å omplassere. Vær åpen og ærlig. Syns det blir feil å avlive han kun fordi du er så egoistisk at du skal være den som sier farvel. 

Anonymous poster hash: e78a0...d84

[AnonymBruker]

Syns du skal prøve å omplassere. Vær åpen og ærlig. Syns det blir feil å avlive han kun fordi du er så egoistisk at du skal være den som sier farvel.  Anonymous poster hash: e78a0...d84

Det som er egoistisk er å sende dyret rundt som en kasteball, og risikere at ukjente sender dyret i døden uten å ha familie rundt seg. Uansett - dyret har det vondt, det er ikke noe spørsmål ved det. Spørsmålet er utelukkende hvor vondt.

Anonymous poster hash: abcbf...dff

[AnonymBruker]

Har du noen du kjenner som kan ta imot hunden, på prøve? Så har du fortsatt en viss kontroll? F. eks foreldre eller venner?

Har du prøvd ut forskjellige muligheter? Kurs/ adferdsterapaut?

Har du snakket med en annen dyrlege? Greit å få meninger fra flere.

Hunden?...

Alt er prøvd ut, og ingen fam. medlemmer kan ta til seg dyret - ser uansett ikke hensikten siden omplassering ikke er et alternativ pga sykdom.

Anonymous poster hash: abcbf...dff

[Gjest Gaea]

Hunden?...

Alt er prøvd ut, og ingen fam. medlemmer kan ta til seg dyret - ser uansett ikke hensikten siden omplassering ikke er et alternativ pga sykdom.

Anonymous poster hash: abcbf...dff

Okei, det burde du kanskje ha nevnt i hovedinnlegget at omplassering ikke er aktuelt - i stedet for å skrive at du ikke vet om du skal avlive eller omplassere? Dersom dere ikke kan ha hunden selv pga. aggressivitet og den attpåtil er fysisk syk har dere jo ikke noe valg egentlig...

[Tvist]

Hunden?...

Alt er prøvd ut, og ingen fam. medlemmer kan ta til seg dyret - ser uansett ikke hensikten siden omplassering ikke er et alternativ pga sykdom.

Anonymous poster hash: abcbf...dff

Antok det var snakk om en hund, da jeg ikke kan forestille meg at agressjon hos andre husdyr kan være et stort problem.

[Gjest Geitebukk]

Hva slags dyr er det snakk om TS? Det vil sikkert være avgjørende i forhold til hvilket svar du får- artene har tross alt ganske ulik adferd og graden av trussel mot mennesket er derfor ganske ulik. Når det er sagt er sagt vil jeg stort sett si at om et dyr er sykt både på sinn og fysisk så ville jeg stolt på en veterinær sin vurdering- event få flere veterinær uttalelser. Det er ikke slik at de anbefaller og avlive friske dyr. Skjønner det gjør vondt, Lykke til!

[palamina]

Kompleks situasjon, dyret kan ikke bo med oss pga aggressivitet og små barn. Men alle jeg snakker med (inkl oppdretter) anbefal å avlive fremfor å omplassere. F&en, føler jeg svikter kameraten min, jeg føler ikke jeg har rett til å ta et valg annet enn å omplassere, men om nye eiere velger å avlive er det feil, det er JEG som burde være den som sier farvel. Vi er familien.

Men jeg sitter fast, klarer ikke å ta valget og samboeren min melder seg ut av diskusjonen.

Anonymous poster hash: abcbf...dff

Jeg har vært i den situasjonen, og jeg valgte avlivning. Vi prøvde alt over et par år, og når situasjonen ikke bedret seg følte jeg på at ansvaret for dette hundelivet var mitt. Jeg kunne ikke risikere at min hund skadet noen andre fordi jeg ikke greide å sette strek mens han var i min varetekt. Når jeg visste hva han var i stand til. Det blir som å overlevere en udetonert bombe i en annens hender og si lykke til.

 

Men har du et snev av håp om at hunden kan rehabiliteres og få et trygt og godt liv, så må du selvfølgelig omplassere til rette eier!

 

Hva slags art er det snakk om egentlig, ikke en hund? Antok at det var snakk om hund siden du blant annet nevnte hund i åpningsinnlegget.

"- Hva med en hund som er mentalt forstyrret, stresset og må ta medisiner den er redd for å ta, hvordan vet man at den har det bedre om den slipper livet?"

 

Endret 17. september 2015 av palamina

[xinnia]

Ja det er tøft å skal bestemme at "sorry du kan ikke leve lenger". Men slik er det faktisk å være en ansvarlig dyreeier, og er på en måte glad for å ha den muligheten. 

 

Nei, døde dyr lider ikke og vet man at dyret ikke kan omplasseres pga issues så er det faktisk eneste riktig overfor dyret og ta den avgjørelsen og gjøre den så rolig som mulig.

 

Hunden får først en sprøyte som gjør at den sovner inn, akkurat som ved operasjon, og merker dermed ikke den siste som gjør at den dør.

[Gjest StripeyPanda]

Når omplassering er utelukket, man har prøvd alt, og både veterinær, oppdretter og andre personer sier at avlivning er det beste - så bør man sette egne følelser til side og gjøre det som er best for dyret. 

 

Jeg hadde en katt for et par år siden - tatt inn fra gata bare 6 uker gammel. Hun ble to år, og så bestemte vi (familien) at det var nok. Hun var ekstremt aggressiv. Angrep oss når vi kom inn i rommet, nektet å bli holdt, hylte og skrek og freste. Vi var svært glade i henne og hadde henne inne til fysiske sjekker, og det ble konkludert med at det satt i hodet (om det var psykisk eller fysisk vet vi ikke). Å omplassere en slik katt var jeg ikke komfortabel med, tenk om hun havnet i en familie med små barn, et eldre ektepar, eller noen som ville gjort noe mye verre enn human avliving hos vet siden katten var så aggressiv. Jeg er dyrlegestudent og var enig i valget som ble tatt. (hun ble gitt masse omsorg, kastrert og chippet og mere til, for jeg er jo svært glad i dyr og vil det beste for dem - men for katten var det ikke hensikt i å fortsette slik)

 

Ja, det er et sårbart og vanskelig tema. Mye etiske spørsmål: skal man virkelig ta på seg rollen over dyrets liv og død? Har vi rett til å avlive et dyr som kanskje kunne fått det bedre et annet sted, hos noen andre? Det er mange og personlige meninger. 

 

Men jeg vil si til deg - hvis du har prøvd alt og ser nå at avliving er "siste stopp", så skjem bort dyret med snacks og bestill en siste time hos dyrlegen. Du har gitt dyret det du kan av kjærlighet, tak over hodet og mere til. Det virker for meg som om du har bestemt deg, men ikke kommer over dørstokkmila for å ta den telefonen og kjøre til den timen. Men du virker som en god eier som har gjort det du kan, og da skal du ikke klandres av verken deg selv eller andre for det valget du mener er best for dyret.

 

Jeg har jobbet på klinikk og vært med på avlivinger som dette (og som sagt gjort et slikt valg selv) og jeg har stor respekt for de som setter dyrets velferd først når alt annet ikke har fungert. 

Avlivning foregår stille og rolig og smertefritt. Man kan være med dem til de er i narkose, eller til siste pust. Man kan også få urne tilbake med asken hvis man ønsker det. Det hele er en verdig avslutning for en følgesvenn. 

 

Lykke til 

[AnonymBruker]

Det som er egoistisk er å sende dyret rundt som en kasteball, og risikere at ukjente sender dyret i døden uten å ha familie rundt seg. Uansett - dyret har det vondt, det er ikke noe spørsmål ved det. Spørsmålet er utelukkende hvor vondt.

Anonymous poster hash: abcbf...dff

Nei, men herregud da, så skriv nå i HI at omplassering ikke er et tema. Om du omplasserer hunden så blir jo det den nye familien. Ergo så har den familie rundt seg om avliving da er et alternativ. 

Hi er så rotete at det er vanskelig å få frem hvor du vil. 

Anonymous poster hash: e78a0...d84

[Aurora M.]

Det hadde vært en stor fordel å få vite hvilket dyr det faktisk er snakk om i stedet for at folk skal måtte gjette seg til det..

[AnonymBruker]

Nei, men herregud da, så skriv nå i HI at omplassering ikke er et tema. Om du omplasserer hunden så blir jo det den nye familien. Ergo så har den familie rundt seg om avliving da er et alternativ. Hi er så rotete at det er vanskelig å få frem hvor du vil.  Anonymous poster hash: e78a0...d84

Det har vært et tema, men bestemte oss for at det ikke er et tema lenger etter samtale med bla.a den som avlet frem dyret. Jeg ønsker samtale med veterinær. Har de "tid til" at kun eierne kommer uten dyret for å diskutere situasjonen?

Anonymous poster hash: abcbf...dff

[AnonymBruker]

Det hadde vært en stor fordel å få vite hvilket dyr det faktisk er snakk om i stedet for at folk skal måtte gjette seg til det..

Hvorfor det? Et liv er et liv, et kjæledyr et kjæledyr.

Anonymous poster hash: abcbf...dff

[AnonymBruker]

Når omplassering er utelukket, man har prøvd alt, og både veterinær, oppdretter og andre personer sier at avlivning er det beste - så bør man sette egne følelser til side og gjøre det som er best for dyret. 

 

Jeg hadde en katt for et par år siden - tatt inn fra gata bare 6 uker gammel. Hun ble to år, og så bestemte vi (familien) at det var nok. Hun var ekstremt aggressiv. Angrep oss når vi kom inn i rommet, nektet å bli holdt, hylte og skrek og freste. Vi var svært glade i henne og hadde henne inne til fysiske sjekker, og det ble konkludert med at det satt i hodet (om det var psykisk eller fysisk vet vi ikke). Å omplassere en slik katt var jeg ikke komfortabel med, tenk om hun havnet i en familie med små barn, et eldre ektepar, eller noen som ville gjort noe mye verre enn human avliving hos vet siden katten var så aggressiv. Jeg er dyrlegestudent og var enig i valget som ble tatt. (hun ble gitt masse omsorg, kastrert og chippet og mere til, for jeg er jo svært glad i dyr og vil det beste for dem - men for katten var det ikke hensikt i å fortsette slik)

 

Ja, det er et sårbart og vanskelig tema. Mye etiske spørsmål: skal man virkelig ta på seg rollen over dyrets liv og død? Har vi rett til å avlive et dyr som kanskje kunne fått det bedre et annet sted, hos noen andre? Det er mange og personlige meninger. 

 

Men jeg vil si til deg - hvis du har prøvd alt og ser nå at avliving er "siste stopp", så skjem bort dyret med snacks og bestill en siste time hos dyrlegen. Du har gitt dyret det du kan av kjærlighet, tak over hodet og mere til. Det virker for meg som om du har bestemt deg, men ikke kommer over dørstokkmila for å ta den telefonen og kjøre til den timen. Men du virker som en god eier som har gjort det du kan, og da skal du ikke klandres av verken deg selv eller andre for det valget du mener er best for dyret.

 

Jeg har jobbet på klinikk og vært med på avlivinger som dette (og som sagt gjort et slikt valg selv) og jeg har stor respekt for de som setter dyrets velferd først når alt annet ikke har fungert. 

Avlivning foregår stille og rolig og smertefritt. Man kan være med dem til de er i narkose, eller til siste pust. Man kan også få urne tilbake med asken hvis man ønsker det. Det hele er en verdig avslutning for en følgesvenn. 

 

Lykke til 

tusen takk. Det er nettopp sånn det er, å gå fra tanke til handling. Tror det hadde hjulpet å få veterinærens mening om saken og. Hadde dyret vært normalt mentalt hadde jeg ikke nølt med å omplassere, men jeg hadde et dyr en gang for mange år siden som måtte selges, og det gjorde så vondt at det dyret (katt) ble en kasteball... Det svir fortsatt... Tror katten er avlivet nå. Og det henger med meg, jeg tror et kjæledyr har det verre som kasteball enn som død.

Min bedre halvdel ønsker delvis at vi tar en siste stor undersøkelse. For å kanskje ikke sitte igjen med usikkerhet, at vi får bekreftet hvor alvorlig situasjonen er. Men det innebærer å plage dyret og kanskje sitte igjen uten en følelse av et klart svar på hva vi burde gjøre.

Anonymous poster hash: abcbf...dff

[Gjest StripeyPanda]

tusen takk. Det er nettopp sånn det er, å gå fra tanke til handling. Tror det hadde hjulpet å få veterinærens mening om saken og. Hadde dyret vært normalt mentalt hadde jeg ikke nølt med å omplassere, men jeg hadde et dyr en gang for mange år siden som måtte selges, og det gjorde så vondt at det dyret (katt) ble en kasteball... Det svir fortsatt... Tror katten er avlivet nå. Og det henger med meg, jeg tror et kjæledyr har det verre som kasteball enn som død.

Min bedre halvdel ønsker delvis at vi tar en siste stor undersøkelse. For å kanskje ikke sitte igjen med usikkerhet, at vi får bekreftet hvor alvorlig situasjonen er. Men det innebærer å plage dyret og kanskje sitte igjen uten en følelse av et klart svar på hva vi burde gjøre.

Anonymous poster hash: abcbf...dff

 

Ingen problem! Det er du som eier, som er ansvarlig for hunden (antar det er snakk om hund her) og dens velferd og livskvalitet. For meg virker det som det ikke er særlig mye mer å gjøre i denne situasjonen uten å plage dyret mer som du sier, og dere har jo prøvd det meste og utelukker også omplassering pga årsaker som er godt begrunnede. Jeg ville hvertfall satt strek her hadde det vært mitt dyr

[Gjest ISeeYouCreep]

.

Endret 11. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[palamina]

Hvorfor det? Et liv er et liv, et kjæledyr et kjæledyr.

Anonymous poster hash: abcbf...dff

Det er relevant fordi skaden en aggressiv kanin kan gjøre på omgivelsene er hakket mer uskyldig enn om det er snakk om en aggressiv hund, for eksempel.

 

Jeg får ikke tak i hva du vil diskutere egentlig.

[Aurora M.]

Hvorfor det? Et liv er et liv, et kjæledyr et kjæledyr.

Anonymous poster hash: abcbf...dff

 

 

Kanskje fordi det sitter mennesker her inne som har god greie på enten hund eller katt? Du gir uttrykk for i HI at det er rene adferdsvansker det er snakk om (du nevner aggressivitet og at du har små barn), snarere enn fysisk skade/sykdom. Du skriver at du har store problemer med å velge hva du skal gjøre, så da kunne det kanskje ha vært greit å få innspill fra mennesker som har erfaring med den type problemer hos de to (svært) ulike artene?

HI gir, for å være ærlig et elendig grunnlag for å diskutere følelser generelt omkring avliving/omplassering, tatt i betraktning at du så langt fra har tatt en beslutning. Det gir også et elendig grunnlag for å diskutere det aktuelle dyrets beste i.o.m at man faktisk ikke aner hva slags dyrerase det er snakk om. Det er f.eks himmelvid forskjell på årsaker, løsninger og event. omplasserbarhet til en aggressiv katt og en aggressiv hund.