AnonymBruker Skrevet 17. september 2015 #1 Skrevet 17. september 2015 Min mann har falt ut med sin far for noen år tilbake. Alt dette skjedde da min svigermor døde. Vi har ikke nektet våre barn å ha kontakt med svigerfar, heller oppmuntret til det - men uten at vi kan være med. Vi kan kjøre dem dit, forholdet er slik at vi ikke kommuniserer. Arv er noe dritt. Hadde ikke svigerfar trumfet gjennom et arveoppgjør som min mann var sterkt uenig i pga skjevfordeling, hadde ting vært annerledes nå. At han attpåtil gjorde dette når min mann var kronisk syk kan jeg ikke tilgi ham for. Det må også sies at det aldri har vært noen forståelse for hans sykdom, da det er lite synlig om man ikke kjenner ham. Noe hans egen familie selvfølgelig burde vite, men det er ikke tilfelle. De er dårlige på kommunikasjon. Ser på FB at svigerfar omtaler sin nye kones barnebarn for sine barnebarn, bra for dem men hyklerisk i mine øyne når han fraskriver seg sine ekte barnebarn. De påstår de ønsker kontakt, men er ikke villige til å ta kontakt selv for å låne ungene våre - de vil at vi skal be dem om det.. Det vil ikke skje, da alle tidligere slike tilfeller er blitt snudd rundt og vi har fått høre at svigerfar (da sammen med svigermor) passet vår eldste ofte og da mer enn ønsket tydeligvis. Det er som alle slike situasjoner et komplekst bilde, men her er mitt hjertesukk: hva i alle dager kan jeg finne på for å få svigerfar til å tenke på sine biologiske barnebarn og være med dem? Jeg er villig til å sitte ned og prate, men det har så langt ikke kommet noe som helst bra ut av. Vil påstå jeg har forholdt meg diplomatisk, og prøvd å forklare fra vår side samt bedt om å få vite hvordan han ser på det (uten hell). Det må vel også nevnes at alkohol har vært og er et problem. Hans nye kone drikker, og han er litt for hard på flasken selv når hun er det synes det som. De er alltid påvirket når de kommer til sommerhuset som er like i nærheten av der vi bor Noen synspunkter/tips? Anonymous poster hash: ea119...c0f
AnonymBruker Skrevet 17. september 2015 #2 Skrevet 17. september 2015 Har dere valgt han bort og ikke kommuniserer, har dere valgt ham bort. Stå for den avgjørelsen. Det høres ikke ut som noe tap for barnebarna at de ikke har kontakt med en stebestemor som drikker. Er bestefar en drittsekk mot dem, er han det. Slutt og prøv, slutt å les på Facebook, stå for den avgjørelsen dere har tatt, at han skal ta kontakt. Gjør han ikke det, gjør han ikke det. Like greit. Anonymous poster hash: 135dd...fe2 10
AnonymBruker Skrevet 17. september 2015 #3 Skrevet 17. september 2015 Bio-bestefar burde vel anstrenge seg mer her?Anonymous poster hash: f1385...af2 1
Vox_populi Skrevet 17. september 2015 #4 Skrevet 17. september 2015 Ser på FB at svigerfar omtaler sin nye kones barnebarn for sine barnebarn, bra for dem men hyklerisk i mine øyne når han fraskriver seg sine ekte barnebarn. hva i alle dager kan jeg finne på for å få svigerfar til å tenke på sine biologiske barnebarn og være med dem? Det virker som han har tatt et valg - vil ikke ha noe med sønnen og hans familie og avkom å gjøre. Det er lite andre og du kan gjøre med det, det er hans valg, og juridisk kommer man ingen veg. Jeg kan heller ikke se at kontakt skulle være så ønskelig. La være å tenke på det, inntil det eventuelt kommer forespørsler fra bestefaren eller barna. 1
AnonymBruker Skrevet 17. september 2015 #5 Skrevet 17. september 2015 Dere har valgt han bort. Dere nekter å være med barnebarna å treffe bestefar. Dere tar ingen initiativ på barna deres vegne. Ergo, dere forlanger for mye. Dere får stå for de valgene dere har tatt. Dere legger også hele skylden på bestefar ang arven, og når dere ikke fikk særbehandling i arveoppgjøret så valgte dere bort bestefar. Dere trenger å bli voksne og ta konsekvenene for deres valg. Når det gjelder facebook, så slett han. Da slipper dere å ergre dere over hva han poster der. Anonymous poster hash: 138fc...391 10
AnonymBruker Skrevet 17. september 2015 #6 Skrevet 17. september 2015 Bio-bestefar burde vel anstrenge seg mer her? Hvilken lov skulle pålegge ham det? Anonymous poster hash: 13b03...4c9 1
AnonymBruker Skrevet 17. september 2015 #7 Skrevet 17. september 2015 Bio-bestefar burde vel anstrenge seg mer her?Anonymous poster hash: f1385...af2 Bio? Hva mener du nå?Anonymous poster hash: d7047...770 1
AnonymBruker Skrevet 17. september 2015 #8 Skrevet 17. september 2015 Vi har hatt en lignende situasjon her I familien. Men her er det to brødre som blir satt opp mot hverandre og taperen her er våre barn. Vi har valgt for ungenes skyld at vi ikke konfronterer ham med noe som helst, men opprettholder kun minimum med kontakt. På den måten slipper ungene å måtte betale for et valg som ikke kan gjøre om. Det valget de har tatt har dere faktisk også tatt for ungene deres selv om dere kanskje ikke ser det slik selv. Ungene havner midt I mellom. Hva er rett å gjøre og ikke gjøre? Det aner jeg ikke, men en konfrontasjon vil gjøre ting verre. Det er dessverre min erfaring.Anonymous poster hash: fa5a6...048
AnonymBruker Skrevet 17. september 2015 #9 Skrevet 17. september 2015 Min mann har falt ut med sin far for noen år tilbake. Alt dette skjedde da min svigermor døde. Vi har ikke nektet våre barn å ha kontakt med svigerfar, heller oppmuntret til det - men uten at vi kan være med. Vi kan kjøre dem dit, forholdet er slik at vi ikke kommuniserer. Arv er noe dritt. Hadde ikke svigerfar trumfet gjennom et arveoppgjør som min mann var sterkt uenig i pga skjevfordeling, hadde ting vært annerledes nå. At han attpåtil gjorde dette når min mann var kronisk syk kan jeg ikke tilgi ham for. Det må også sies at det aldri har vært noen forståelse for hans sykdom, da det er lite synlig om man ikke kjenner ham. Noe hans egen familie selvfølgelig burde vite, men det er ikke tilfelle. De er dårlige på kommunikasjon. Ser på FB at svigerfar omtaler sin nye kones barnebarn for sine barnebarn, bra for dem men hyklerisk i mine øyne når han fraskriver seg sine ekte barnebarn. De påstår de ønsker kontakt, men er ikke villige til å ta kontakt selv for å låne ungene våre - de vil at vi skal be dem om det.. Det vil ikke skje, da alle tidligere slike tilfeller er blitt snudd rundt og vi har fått høre at svigerfar (da sammen med svigermor) passet vår eldste ofte og da mer enn ønsket tydeligvis. Det er som alle slike situasjoner et komplekst bilde, men her er mitt hjertesukk: hva i alle dager kan jeg finne på for å få svigerfar til å tenke på sine biologiske barnebarn og være med dem? Jeg er villig til å sitte ned og prate, men det har så langt ikke kommet noe som helst bra ut av. Vil påstå jeg har forholdt meg diplomatisk, og prøvd å forklare fra vår side samt bedt om å få vite hvordan han ser på det (uten hell). Det må vel også nevnes at alkohol har vært og er et problem. Hans nye kone drikker, og han er litt for hard på flasken selv når hun er det synes det som. De er alltid påvirket når de kommer til sommerhuset som er like i nærheten av der vi bor Noen synspunkter/tips? Anonymous poster hash: ea119...c0f Jeg har forståelse for at dere valgte ham bort hvis han skjevfordelte arven etter moren til fordel for andre søsken. Men det gjør det jo vanskeligere for barna dine og han og ha en bra kontakt. Men det får nå være, jeg forstår at ting kan bli vanskelig. Men jeg blir lei meg når han blir kritisert for å se på sin kones barnebarn som sine barnebarn. Det er jo en bra ting, det er faktisk helt håpløst å vinne. Hadde han eller andre i lignende situasjon ikke gjort det, blir det feil gjør de det blir det feil. Dette gjelder og i stemor/stefar osv. Sjalusi er roten til mye vondt. Hvis du og mannen min ønsker at han skal ha bedre og mer kontakt med deres barn, råder jeg dere til å fokusere mer på det, og mindre på hans forhold til konens barn. Anonymous poster hash: 7eaeb...dd0 1
Lisa Kaisa Skrevet 17. september 2015 #10 Skrevet 17. september 2015 Til deg som mener jeg må bli voksen; jeg tar i mot kritikk men du har nok feil i din anklage. Det er en lang historie, og vi HAR utallige ganger forsøkt å invitere men gitt opp pga tilsvarende avslag - jeg må nok bare innse at svigerfar ikke er interessert nok. Vi har også oppmuntret vår eldste til å ringe/melde og kjørt til bestefaren med barnet, men det har også dabbet av over tid. Barna kan ikke tvinges til å ha kontakt. Jeg hadde slått meg til ro med å holde avstand som vi har gjort i det siste, men så har vi fått et tredje barn og da kommer tankene igjen. Ang arven så ønsket vi ikke særbehandling, men en rettferdig løsning. Slik det er, er det så skjevt at alle reagerer. 1
Biloba Skrevet 17. september 2015 #11 Skrevet 17. september 2015 Det er nå en gang slik at kontakt med barn er veldig avhengig av hva salgs forhold en har til barnets foreldre. Deres løsning med at dere ikke skal være tilstede betyr også at bestefar må være barnevakt under alt samvær, og ikke bare kan kose seg med barna. Det er naturlig at han knytter seg mer til stebarnebarn hvis han er velkommen hos deres foreldre. Jeg skal ikke legge meg opp i skjevfordeling av arven, men realiteten er vel at dere fortsatt kunne ha hatt et forhold til bestefar om dere ikke hadde latt bitterheten styre. Når dere ikke har akseptert valget han har gjort, så har det nå også konsekvenser for deres barn. Om det er verdt det, er ikke opp til meg å bedømme. 3
Lisa Kaisa Skrevet 17. september 2015 #12 Skrevet 17. september 2015 Jeg synes det er flott at min svigerfar ser på sine stebarnebarn som sine, men det er sårt at våre barn ikke får samme behandling. Ser av svarene at dere tenker på samme måte som meg, gjør det litt lettere :-)
Gjest Klaveret Skrevet 17. september 2015 #13 Skrevet 17. september 2015 Med så mye "ondt blod" er det vel like greit at heller ikke barna har kontakt?
AnonymBruker Skrevet 18. september 2015 #14 Skrevet 18. september 2015 Bio-bestefar burde vel anstrenge seg mer her?Anonymous poster hash: f1385...af2 Hva er en bio-bestefar? Høres ut som et vaskemiddel...Anonymous poster hash: cec39...fdf 2
AnonymBruker Skrevet 18. september 2015 #15 Skrevet 18. september 2015 Jeg skjønner ikke dette. Din mann har ikke kontakt med faren sin, etter eget valg, men dere synes det er leit at bestefar ikke har kontakt med barnebarna? Er ikke det en naturlig konsekvens, da?Anonymous poster hash: 307c7...810 4
AnonymBruker Skrevet 19. september 2015 #16 Skrevet 19. september 2015 Jeg skjønner ikke dette. Din mann har ikke kontakt med faren sin, etter eget valg, men dere synes det er leit at bestefar ikke har kontakt med barnebarna? Er ikke det en naturlig konsekvens, da?Anonymous poster hash: 307c7...810 Nå, man kan da ville ha noen av godene bestefar representerer, selv om man vil demonstrere at han for en selv ikke er verdt kontakt resten av livet for en pengesak?Anonymous poster hash: fec63...4b2
AnonymBruker Skrevet 19. september 2015 #17 Skrevet 19. september 2015 Dere ble sure fordi dere arvet mindre enn dere ønsket? Ærlig talt. Arv er en flaks. Mange av oss arver absolutt ingenting. Være glade for at dere får noe i det hele tatt.Anonymous poster hash: c7f84...7f2 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå