gravid for første gang

[Gjest Anonymous]

Jeg er 18 år og gravid i 4.uke. Kjæresten vet ikke om det, men jeg tror ikke han vil like det (han har sagt før at han ikke er klar for det, skal også studere). Foreldrene mine hater typen min, og jeg har hatt planer om å studere i mange, mange år før jeg ville ha unger!!

Likevel vet jeg ikke om jeg klarer å ta abort! Har til og med begynt å glede meg til å bli mamma... Men jeg vet at både faren til barnet og familien min ikke kommer til å støtte meg (det vil ihvertfall ta litt tid!!).

Er det noen av dere søte, snille, KG jenter/gutter som har noen gode råd til meg???!

hilsen Ida og baby i magen

[Maggie74]

Hei!

Ta kontakt med trygdekontoret. Da får du ialle fall den støtten du økonomisk har krav på.

Ellers synes jeg det er kjempetøfft at du har tatt valget å få barnet! Du skal se at det kommer til å bli vanskelig, artig og slitsomt, men på sikt ville du ikke være foruten!

Lykke til!

Maggie!

[Silfen]

Noen andre du kan snakke med er AAN. De er en uavhengig org. som gir råd og veiledning til gravide jenter, både for og mot abort.

Ellers så vil jeg vel bare si at du klarer det nok selv også, i begynnelsen hvertfall. Det er mange som er skremt av det å få barn, men som syns det ikke er så farlig senere.

Uansett, om du ikke vil ta abort, så ikke la deg presse til det.

Gratulerer.

[Gjest Anonymous]

hei du..

vil bare si at jeg synes du er ganske tøff som beholder ungen. Er i mestn samme situasjon selv, bare det at jeg ikke har kjæreste eller noe sånt... Stol på venner åog slekt. Dette vil du klare.

Hilsen Litle og Nurket 13+2

[Gjest Anonymous]

nei asså her må du gå ut hardt mot hardt, ikke tillat at familien ikke godtar typen din! her må du slå i bordet , og si til dem at dette får de respektere.

Hva er det som gjør at familien din hater typen din? er de ikke glad for at du har funnet deg en type som du er forelsket i ?

Og er du oppegående nok, har du vel ikke funnet deg en narkoman eller lignende?

Og det at han sier at han ikke var klar over å bli far i nærmeste framtid er bullshit! han var med på å lage barnet han også, og du kan si til ham at hadde han tatt studiene alvorlig nok, hadde han sørget for at han ikke ble far!

Makan til type du har!

ikke la deg tråkke på! si også at han har et ansvar !

[Gjest Janna]

Hei Ida

Jeg er også 18 år og gravid. Det var heller ikke planlagt, men sambo er kjempeglad for det likevel. Jeg og. Naturen er merkelig innrettet, og det er ikke så rart at du allerede begynner å glede deg til å bli mamma. Du bærer jo på barnet ditt jente :blunke:

Jeg vil bare støtte deg, og si at ikke ta abort med mindre du vil det 100% selv. Og sånn som du skriver så synes jeg du skal beholde barnet, for du vil jo ha det! Hva betyr det da hva andre mener? At samboeren din ikke er helt klar for å bli pappa; vet du, det sa min også før jeg ble gravid, men med en gang jeg testet positivt så begynte han å glede seg, sier han.

Du får fortelle ham som det er, at det er ikke alltid vi kan lure naturen, noen ganger er det den som lurer oss.

Du skal se at barnet blir en velsignelse for deg. Og selv om du skulle bli alene finnes det mange støtteordninger, bl.a vet jeg at Alternativ til Abort (AAN) har samtalegrupper for alenemødre, og de tilbyr av og til gratis barnepass for alenemødre.

Mange har klart dette før deg. Når ungen nærmer seg 2 års alderen og blir litt mer selvstendig (ikke trenger pupp osv) så kan du jo ta opp studiene igjen!? Det skal jeg gjøre.

Lykke til uansett hva du velger, måtte du velge det som er riktig for DEG.

[Gjest eminel]

Du sier at familen din og kjæresten ikke kommer til å støtte deg?? Hva med vennene dine da?? Hva sier de??!

Ellers skjønner jeg at dette er vanskelig for deg! Mine foreldre og typen min hadde sikkert heller ikke blitt imponert hvis jeg hadde blitt gravid, men jeg hadde aldri tatt abort, så de måtte bare godtatt det! Du er jo ikke så lenge på vei heller, så de har lang tid å forberede seg på!!

Stå på ditt jente! Det er du som skal bære barnet fram til fødselen, amme babyen i ca. et år etter fødselen. Jeg er sikker på at du klarer dette fint og at typen og foreldrene dine blir stolte når barnet kommer. Som de andre også sier kan du ta utdannelsen når barnet begynner i barnehagen. Du får også god støtte fra staten når barnet blir født (og barnetrygd) som du kan leve lenge på.

Gratulerer med graviditeten og lykke til videre da!

[Gjest Annie Whith a gun]

Kjære snille søte deg!

Dette er svært vanskeligt.Jeg vil nå bare skrive litt for å fortelle hvordan og hva jeg opplever nå,men du må selv tenke nøye gjennom hva du selv vil.Dette er ikke enkelt uansett hvilken avgjørelse du tar men uansett skal jeg støtte deg.men noe fasit har jeg ikke.

Min historie:

År 1994 ble jeg stormforelsket i en gutt,vi flyttet sammen til østlandet.Og som vi sa å tenk om vi kunne fått et kjærlighetsbarn i sammen.Å ja tenkte jeg.Etter 4 mnd ble jeg gravid.Og jeg fikk til svar fra min samboer er du sikker på at det er jeg som er faren.Tenk å si noe slikt.

Han ble glad mens neste dag ville han at jeg skulle ta abort.Noe jeg gjorde på Lørenskog sykehus 7 november.jeg sa ikke noe til min familie på vestlandet.Og de var ikke noe støtte å få om å beholde barnet hos min samboer eller hos hans foreldre eller hans søster.Situasjonen den gang var vanskelig.Men jeg vet den dag i dag at jeg ikke ville ha tatt abort fordi også allt ble vannskeligt da jeg 2 mnd senere i 94 ble tante.Og jeg ber deg tenke deg godt om.Snakk med noen før du bestemer deg.

Klem fra meg.