Jeg er ikke familiekjær.

[AnonymBruker]

Alle sier dem er familiekjær og vil tilbringe høytider og ferier med dem. For meg er det godt å slippe. I min familie er det masse mas og stress, på svigers sin side er alt formelt og stivt. Jeg trives best med venner og klarer ikke å være med familie lenge av gangen.. er det flere som er sånn?? føler meg som den minst masete og den som tar mest hensyn i min familie. Min søster og mor kritiserer alt og prøver å kamuflere det som råd.. kjenner jeg trekker meg mer og mer unna. Mannen min er litt nærmere familien sin, de er hyggelige og veldig interessert i vårt liv, men de går inn på litt vel private ting så det er ting vi ikke vil informere om for da får vi spørsmål av den mest personlige art.. er det veldig veldig feil å se på venner som nærmere enn familien?

Anonymous poster hash: 4217f...ea8

[Florence]

Jeg er lik som deg, ikke veldig familiekjær. Er selvfølgelig veldig glad i de fleste, men noe mer enn et par dager sammen med de er altfor mye. Noe som er litt kjedelig nå som jeg har flyttet hjem etter studiene til jeg finner jobb og kan ordne leilighet 

[AnonymBruker]

Det sies at venner er familie man velger selv og dette stemmer godt for min del. Har egentlig aldri vært familiekjær, bortsett fra mine 4 tantebarn som jeg kunne ofret livet mitt for når som helst (har ikke barn selv nettopp fordi jeg ikke kjenner familiegleden folk prater om). Jeg kunne feiret høytider med venner eller alene, men familien min liker jo ikke dette. Jeg er blid, sosial og hyggelig altså. Men gleder meg hele tiden til å reise hjem eller videre til venner. Har tenkt mye på hvorfor det er sånn, synes bare det er styr å være rundt familie. Var veldig glad i besteforeldrene mine, men de døde alle for mange år siden. Etter dette oppdager jeg mer og mer at jeg ikke er en familieperson.

 

 

Anonymous poster hash: cb264...9d7

[AnonymBruker]

Jul er bare dritt.....stress og styr og kjefting. Best med korte besøk. Evt bare dra vekk på ferie i stedet.

Anonymous poster hash: 5b209...ab6

[AnonymBruker]

Kommer an på hvilken del av familien jeg er hos generelt er jo jula masete og stressende fordi det er så skyhøye forventinger, altfor mye matlaging og altfor mørkt ute så man blir bare sittende inne...

Anonymous poster hash: 027a0...cc6

[AnonymBruker]

Korte besøk er ok, om mamma er her ei hel helg på besøk, klikker jeg.

Anonymous poster hash: 8761c...6d9

[melatonin]

Jeg er heller ikke familiekjær. Ikke så mye mannen min heller. Familien min vil gjerne virke sånn, men ser jo at mamma synes det er godt å ha oss på avstand. Oppstår alltid en klein stemning.. Svigers er en familiekjær familie og føler jeg blir litt kvalt av dem. Ordet familie er blitt litt klisjefult. Etter jeg traff mannen min og hans venner så er det blitt en gjeng jeg kunne feire alle høytider med i stede for familie. Kunne ønske jeg hadde bedre forhold til begge familier, men jeg er nok et sort får.

[AnonymBruker]

Alle sier dem er familiekjær og vil tilbringe høytider og ferier med dem. For meg er det godt å slippe. I min familie er det masse mas og stress, på svigers sin side er alt formelt og stivt. Jeg trives best med venner og klarer ikke å være med familie lenge av gangen.. er det flere som er sånn?? føler meg som den minst masete og den som tar mest hensyn i min familie. Min søster og mor kritiserer alt og prøver å kamuflere det som råd.. kjenner jeg trekker meg mer og mer unna. Mannen min er litt nærmere familien sin, de er hyggelige og veldig interessert i vårt liv, men de går inn på litt vel private ting så det er ting vi ikke vil informere om for da får vi spørsmål av den mest personlige art.. er det veldig veldig feil å se på venner som nærmere enn familien?

Anonymous poster hash: 4217f...ea8

Det er lite som er feil.

Prøv å bruke energien din på noe annet enn hva som er "feil".

Waste

Anonymous poster hash: 7b1d8...342

[AnonymBruker]

Jeg tror synet på familie endrer seg litt etterhvert. Familie trenger ikke bety alt, men de kjenner deg også godt og burde ha en viss plass i livet ditt. 

 

Som voksen burde man finne denne balansen. Du ser at foreldre ikke er feilfrie, men også hvilke gode kvaliteter de har. F.eks. vet jeg hva jeg kan snakke med moren min om, og hva jeg styrer unna. Jeg vet hvor hun har god ekspertise, og hvor vi er forskjellige. Vi har også fått et litt mer åpent forhold med tiden - jeg trodde ikke det var mulig ettersom hun er såpass godt voksen, men hun vil jo faktisk ha kontakt med meg og de fleste foreldre er villige til å strekke seg for å få det til. 

 

 

Anonymous poster hash: b16b6...b91