Frustrert..

[AnonymBruker]

Det går i ring, rundt og rundt. Som en evig runddans. En berg og dalbane du aldri kommer av. Opp, ned, fram, tilbake. Før det hele starter på nytt.

 

Jeg er lei av den evige karusellen som aldri fører noe vei. Det er det samme hver gang. Man treffer en person, man er kun litt interessert i starten, man klarer å være seg selv, slappe av, puste. Han er interessert, det er gjensidig.

 

Man har ingenting å frykte? Han gir deg bekreftelse nok til at du stiller deg selv spørsmålet om du skal satse? Du begynner å falle for han, du klarer ikke lenger å puste, du klarer ikke lenger å tenke, du er fanget i karusellen, du har mistet all kontroll.
På dette tidspunktet går han sin vei. Han vil ikke mer. Du spør deg selv hva du gjorde galt? Du analyserer opp og ned i mente, men finner ikke svar. Det eneste svaret du kan finne er at med en gang man blir kjent med deg bak overflaten, og du tør å satse så går de. Du er ikke god nok. 

 

Det er noen måneder med en følelse av at man har mistet litt av seg selv, man er forvirret og håpløs. Hoppet ett skritt fram, men gått to skritt tilbake.

Og så forventes det at man skal gjøre det hele på nytt?

 

Vet vel ikke helt hvor jeg vil med dette, jeg er vel bare lei meg og frustrert over at det alltid går på samme viset.

 

Anonymous poster hash: c3bf4...a92

[AnonymBruker]

Alt for velkjent. Og akkurat slik jeg føler det nå.

Hater det. Orker ikke mer av dette. Det tærer for mye på en stakkars sjel.

Anonymous poster hash: 779ae...0e3

[AnonymBruker]

Alt for velkjent. Og akkurat slik jeg føler det nå.

Hater det. Orker ikke mer av dette. Det tærer for mye på en stakkars sjel.

Anonymous poster hash: 779ae...0e3

Kan jeg spørre hva som skjedde i ditt tilfelle?

Anonymous poster hash: c3bf4...a92

[Okapi]

Sånn er dating. Du er heldigere enn de fleste da, siden det i det minste er gjensidig i starten.

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hva som skjedde i ditt tilfelle?

Anonymous poster hash: c3bf4...a92

Akkurat det samme. Jeg var litt forsiktig i begynnelsen. Han stupforelsket. Jeg ga etter for mine følelser. Han trakk seg vekk. Jeg frika ut. Han forsvant.

Anonymous poster hash: 779ae...0e3

[AnonymBruker]

Sånn er dating. Du er heldigere enn de fleste da, siden det i det minste er gjensidig i starten.

Hjelper ikke så mye at det er gjensidig i starten når det går over så fort jeg innrømmer at jeg også har følelser. Trenger ikke å innrømme det ovenfor personen en gang. Det føles noen ganger som om menn vet hva jeg tenker, og når jeg innrømmer ovenfor meg selv at jeg har følelser så trekker de seg unna.

 

Hvorfor gjør menn det? Hva gjør jeg galt?

ts

 

Anonymous poster hash: c3bf4...a92

[AnonymBruker]

Akkurat det samme. Jeg var litt forsiktig i begynnelsen. Han stupforelsket. Jeg ga etter for mine følelser. Han trakk seg vekk. Jeg frika ut. Han forsvant.

Anonymous poster hash: 779ae...0e3

Det der er egentlig identisk med hvordan jeg opplever datinglivet mitt.

Har du noe idè om hvorfor det går sånn på det punktet? Jeg har lurt på om det er meg som forandrer oppførsel idet jeg innser at jeg har følelser, men er usikker.

ts

Anonymous poster hash: c3bf4...a92

[AnonymBruker]

Det der er egentlig identisk med hvordan jeg opplever datinglivet mitt.

Har du noe idè om hvorfor det går sånn på det punktet? Jeg har lurt på om det er meg som forandrer oppførsel idet jeg innser at jeg har følelser, men er usikker.

ts

Anonymous poster hash: c3bf4...a92

Akkurat det samme lurer jeg på også. Kanskje jeg blir mer anspent? Men ovenfor han så er jeg rolig og avslappet.

Men jeg tror menn synes vi blir skumle når vi forelsker oss. Og vi blir jo redde når vi faller så det oser vel angst av oss også? Ingen aning. Gir opp jeg. Nå er jeg så lei meg og utafor fortiden at det føles som alt håp er ute.

Anonymous poster hash: 779ae...0e3

[Okapi]

 

Hjelper ikke så mye at det er gjensidig i starten når det går over så fort jeg innrømmer at jeg også har følelser. Trenger ikke å innrømme det ovenfor personen en gang. Det føles noen ganger som om menn vet hva jeg tenker, og når jeg innrømmer ovenfor meg selv at jeg har følelser så trekker de seg unna.

 

Hvorfor gjør menn det? Hva gjør jeg galt?

ts

 

Anonymous poster hash: c3bf4...a92

 

 

Kan jo være de prøver, men kommer frem til at ikke føler det samme som deg? Det er ikke en mannsgreie, alle gjør det. Du har sikkert avbrutt sånt selv etter å ha tenkt deg om.

[AnonymBruker]

 

Det går i ring, rundt og rundt. Som en evig runddans. En berg og dalbane du aldri kommer av. Opp, ned, fram, tilbake. Før det hele starter på nytt.

 

Jeg er lei av den evige karusellen som aldri fører noe vei. Det er det samme hver gang. Man treffer en person, man er kun litt interessert i starten, man klarer å være seg selv, slappe av, puste. Han er interessert, det er gjensidig.

 

Man har ingenting å frykte? Han gir deg bekreftelse nok til at du stiller deg selv spørsmålet om du skal satse? Du begynner å falle for han, du klarer ikke lenger å puste, du klarer ikke lenger å tenke, du er fanget i karusellen, du har mistet all kontroll.

På dette tidspunktet går han sin vei. Han vil ikke mer. Du spør deg selv hva du gjorde galt? Du analyserer opp og ned i mente, men finner ikke svar. Det eneste svaret du kan finne er at med en gang man blir kjent med deg bak overflaten, og du tør å satse så går de. Du er ikke god nok. 

 

Det er noen måneder med en følelse av at man har mistet litt av seg selv, man er forvirret og håpløs. Hoppet ett skritt fram, men gått to skritt tilbake.

Og så forventes det at man skal gjøre det hele på nytt?

 

Vet vel ikke helt hvor jeg vil med dette, jeg er vel bare lei meg og frustrert over at det alltid går på samme viset.

 

Anonymous poster hash: c3bf4...a92

 

man har ingenting å frykte? 

 

selv om de innleder et forhold med de så er det ingen garanti for at de ikke vil gå ifra deg om 5 år

Anonymous poster hash: 02083...eb9

[AnonymBruker]

 

man har ingenting å frykte? 

 

selv om de innleder et forhold med de så er det ingen garanti for at de ikke vil gå ifra deg om 5 år

Anonymous poster hash: 02083...eb9

 

Når jeg skrev "man har ingenting å frykte", så var det i akkurat den konteksten. Altså mente jeg at på det tidspunktet du skjønner at han er kjempeinteressert og oppslukt i deg, så føles det trygt å vise følelser tilbake. "Man har ingenting å frykte"

Jeg er helt enig med deg i det du skriver om at man ikke har noe garanti om fem år. Man har aldri noe garanti, men for meg krever det ganske mye å vise følelser, og når det da blir gjengjeldt med at mannen drar så er det ekstra sårt.

ts

Anonymous poster hash: c3bf4...a92

[AnonymBruker]

Kan jo være de prøver, men kommer frem til at ikke føler det samme som deg? Det er ikke en mannsgreie, alle gjør det. Du har sikkert avbrutt sånt selv etter å ha tenkt deg om.

Det er mulig du har rett i det, men for meg føles det ut som om de nærmest gjør alt for meg helt fram til det punktet der jeg faktisk får følelser. Så jeg tror ikke det er mannen som er "problemet", jeg tror jeg er problemet. Ved at jeg forandrer atferd og ikke blir "meg selv" etter at jeg innser at jeg også har følelser.

ts

Anonymous poster hash: c3bf4...a92

[AnonymBruker]

 

Når jeg skrev "man har ingenting å frykte", så var det i akkurat den konteksten. Altså mente jeg at på det tidspunktet du skjønner at han er kjempeinteressert og oppslukt i deg, så føles det trygt å vise følelser tilbake. "Man har ingenting å frykte"

Jeg er helt enig med deg i det du skriver om at man ikke har noe garanti om fem år. Man har aldri noe garanti, men for meg krever det ganske mye å vise følelser, og når det da blir gjengjeldt med at mannen drar så er det ekstra sårt.

ts

Anonymous poster hash: c3bf4...a92

 

det er akkurat det. Man er så mye mer sårbar i det øyebliket man tør å åpne sitt hjerte og faktisk tørre å falle for en mann. Man har akkurat hoppet og håper på en myk landing, men ender med total havari i en steinrøys

Anonymous poster hash: 779ae...0e3

[guttemann]

Etter å ha datet en del det siste året, skjønner jeg frustrasjonen. De som vil noe seriøst med meg ser jeg ikke helt noen fremtid med, og de jeg begynner å falle for vet ikke helt hva de vil, men finner ut at de ikke vil ha noe seriøst enda. (vel, ihvertfall ikke med meg. ) Men før eller siden blir det nok full klaff.

[AnonymBruker]

Etter å ha datet en del det siste året, skjønner jeg frustrasjonen. De som vil noe seriøst med meg ser jeg ikke helt noen fremtid med, og de jeg begynner å falle for vet ikke helt hva de vil, men finner ut at de ikke vil ha noe seriøst enda. (vel, ihvertfall ikke med meg. ) Men før eller siden blir det nok full klaff.

Godt noen har troa

Jeg har vel egentlig gitt litt opp.

ts

Anonymous poster hash: c3bf4...a92

[AnonymBruker]

Jeg har gitt litt opp jeg også. Sitter her og slikker mine sviende sår.

Men igjen så vet jeg at jeg har så enormt mye å by på. Jeg har så mye jeg vil gi. Og jeg har så mye kjærlighet i meg jeg vil dele. Og det er synd om dette skal gå til spille. En bra fyr kan få mye glede.

Men hvor finner jeg en bra fyr? Greia for meg er at jeg finner flotte menn men ingen av de har rom for meg. Og ikke krever jeg mye plass heller. Men litt plass i hans liv må jeg få.

Anonymous poster hash: 779ae...0e3

[AnonymBruker]

Jeg har gitt litt opp jeg også. Sitter her og slikker mine sviende sår.

Men igjen så vet jeg at jeg har så enormt mye å by på. Jeg har så mye jeg vil gi. Og jeg har så mye kjærlighet i meg jeg vil dele. Og det er synd om dette skal gå til spille. En bra fyr kan få mye glede.

Men hvor finner jeg en bra fyr? Greia for meg er at jeg finner flotte menn men ingen av de har rom for meg. Og ikke krever jeg mye plass heller. Men litt plass i hans liv må jeg få.

Anonymous poster hash: 779ae...0e3

Det er ikke bare bare nei.. Tviler absolutt ikke på at den fyren som finner deg er heldig:) Lykke til, får satse på at det skjer når man minst venter det:)

ts

Anonymous poster hash: c3bf4...a92

[AnonymBruker]

Det er ikke bare bare nei.. Tviler absolutt ikke på at den fyren som finner deg er heldig:) Lykke til, får satse på at det skjer når man minst venter det:)

ts

Anonymous poster hash: c3bf4...a92

Takk det samme

Anonymous poster hash: 779ae...0e3