Noen gang angret på at du ikke fikk flere barn enn du gjorde?

[AnonymBruker]

Feks når småbarnstiden var over eller når de flyttet ut...😊

Anonymous poster hash: f8803...e22

[AnonymBruker]

Ja, sånn av og til oppgjennom årene.

Vi fikk vår første sønn da jeg var 24 og mannen var 27. Nummer to kom kun to år etter, og sistemann (jente) fødte jeg året jeg fylte 31.

Til jul fyller jenta vår 20 år! Sønnene mine er 25 og 27, og eldste mann blir selv far i februar

Nå er jeg 51 år og alt for gammel til å være småbarnsmor på nytt, og derfor er gleden av å bli farmor veldig stor. Men når tuppa flyttet til hybel for å studere som 16 åring ble huset tomt. Den samme følelsen fikk jeg når guttene flyttet ut i begynnelsen av tyveårene. Tankene om et barn til har ofte oppgjennom årene overtatt litt, men i dag er jeg glad vi ikke valgte å få en "attpåklatt".

Vi diskuterte dette litt når jenta vår var rundt 9-10 år, men valgte å si oss ferdige. Det hadde vært overkommelig med en 10åring i hus nå også, men å bli farmor høres bedre ut i dag

Anonymous poster hash: 644c6...add

[AnonymBruker]

Noen ganger nå som han har blitt tenåring, men aldri i verden om jeg ville startet på nytt heller

Anonymous poster hash: fba96...f7c

[AnonymBruker]

Ikke så mange som gjør det med andre ord

Anonymous poster hash: f8803...e22

[Gjest AnonGangerTo]

Jeg ønsket meg kun ett barn og fikk det. Ville aldri taklet to eller flere. Så nei, angrer ikke i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Ikke så mange som gjør det med andre ord Anonymous poster hash: f8803...e22

Nei, men det er jo mange som har to kull, enten med ny partner eller den samme gamle. Et vennepar av oss syntes det ble så stille og kjedelig da de to eldste barna kom i tenårene, så da lagde de like godt to til

Anonymous poster hash: 5c700...89b

[Gjest]

Ikke enda. Men så er den yngste av to bare 4 år enda. Lysten eller lengselen etter en til kommer kanskje en gang. 

[AnonymBruker]

Ja.. Er 34 har en gutt på 11 og jeg er 33. Far er 45..

Babysyk jeg

Anonymous poster hash: bbdc2...976

[AnonymBruker]

Ja, hele tiden. Jeg angrer på at jeg ikke holdt ut lenge nok med eksen til å få 1-2 barn til. Nå sitter jeg her ti år senere bare med et barn, og har alltid ønsket meg 3-4. Ser ikke for meg å møte noen mann heller, liker ikke tanken på å ha forskjellige fedre til barna mine. 

Anonymous poster hash: 6f8b5...f9e

[Stinelin]

Jeg jobber sammen med flere både damer og menn som sier at det eneste de angrer på i livet er at de ikke fikk flere barn. Men småbarnsperioden var tøff nok, og de stoppet etter èn, to eller tre.

 

Inspirert av dem går vi nå på med vårt tredje barn på fire år… 

[AnonymBruker]

Kanskje man aldri føler seg helt ferdig.

Anonymous poster hash: f8803...e22

[AnonymBruker]

Jeg har 2 barn, på 8 og 14. Og jeg angrer ikke på at jeg ikke fikk flere, og jeg ønsker meg heller ikke flere.

 

Men jeg skulle ikke få barn overhodet da. Og jeg har vært 100% alene med barna siden minste var 1 år.

Anonymous poster hash: 7ad6c...f30

[AnonymBruker]

Ja, sånn av og til oppgjennom årene.

Vi fikk vår første sønn da jeg var 24 og mannen var 27. Nummer to kom kun to år etter, og sistemann (jente) fødte jeg året jeg fylte 31.

Til jul fyller jenta vår 20 år! Sønnene mine er 25 og 27, og eldste mann blir selv far i februar

Nå er jeg 51 år og alt for gammel til å være småbarnsmor på nytt, og derfor er gleden av å bli farmor veldig stor. Men når tuppa flyttet til hybel for å studere som 16 åring ble huset tomt. Den samme følelsen fikk jeg når guttene flyttet ut i begynnelsen av tyveårene. Tankene om et barn til har ofte oppgjennom årene overtatt litt, men i dag er jeg glad vi ikke valgte å få en "attpåklatt".

Vi diskuterte dette litt når jenta vår var rundt 9-10 år, men valgte å si oss ferdige. Det hadde vært overkommelig med en 10åring i hus nå også, men å bli farmor høres bedre ut i dag

Anonymous poster hash: 644c6...add

Akkurat sånn er det for meg også! For et par-tre år siden hadde jeg litt sånn "siste-frist-tanker". Nå er toget gått for flere barn.....

Anonymous poster hash: 522f7...fa3

[AnonymBruker]

Vi var veldig innstilt på tre, men pga livssituasjonen etter fødselen av barn nr to ble det stopp da. Nå er de 4 og 6, og tanken på en til er veldig fjern. Det er så deilig å kunne gjøre "skikkelige ting" i helgene, og de leker så fint sammen disse to, på en måte en attpåklatt aldri ville kunne passe inn i.

 

At det blir trist når de flytter ut, tror jeg er det samme uansett hvor mange man får. På ett eller annet tidspunkt blir jo redet tomt..

Anonymous poster hash: 7efa3...b52

[AnonymBruker]

Angrer ikke :-)

Har to på 13 og 7 år, min kapasitet strekker ikke lenger så jeg nyter dem jeg har!

Anonymous poster hash: 626ad...10a

[AnonymBruker]

Nei, men det er jo mange som har to kull, enten med ny partner eller den samme gamle. Et vennepar av oss syntes det ble så stille og kjedelig da de to eldste barna kom i tenårene, så da lagde de like godt to til

Anonymous poster hash: 5c700...89b

Oi, stille og kjedelig da barna kom i tenårene altså. Det har jeg ikke hørt før faktisk!  

Anonymous poster hash: ea9f9...26e