Gjest BethD Skrevet 14. september 2015 #1 Skrevet 14. september 2015 (endret) Jeg driver å flørter med en kar, men vi har bare rukket å truffet hverandre en gang. Vi trivdes godt begge to, selv om dette i bunn og grunn var en ONS. Ikke poenget. Poenget er at han virker veldig sjenert. Felles venner sier også at han er litt sjenert og jeg får følelsen av at dette stemmer. Feks,fordi han sier han vil ha besøk av meg men når sjangsen byr seg så spør han ikke om jeg vil komme, eller om han skal komme til meg. Jeg har gitt han en del sjangser til å spørre,hintet RIMELIG klart frem på at det passer for meg osv. Nå kommer vel sikkert noen av dere til å si "he's just not that into you", men jeg føler at dette ikke stemmer da han er ganske tydelig på at han finner meg interessant for å si det sånn...i dialogen vår.. Dette er også en som har vist ganske mye interesse i lang tid...men nå,når han har sjangsen virker det som han ikke tør... Så, jeg lurer på hvordan man skal gå frem på dette? Best å bare la han føre an i sitt eget tempo og ikke stresse sånn med det fra min side..? Er det jeg heller mot.....Da jeg ikke vil virke for keen heller,å skremme han bort..... (forandret på overskriften siden så mange ikke klarte å forstå hva jeg mente) Endret 14. september 2015 av BethD
AnonymBruker Skrevet 14. september 2015 #2 Skrevet 14. september 2015 hva svarer han da når du inviterer han hjem til deg?Anonymous poster hash: f9824...ee2
Gjest BethD Skrevet 14. september 2015 #3 Skrevet 14. september 2015 hva svarer han da når du inviterer han hjem til deg?Anonymous poster hash: f9824...ee2 Jeg har ikke invitert han hjem til meg enda,da jeg føler jeg ikke er sikker på hva han vil.... Jeg har avventet situasjonen litt... er ikke så lenge siden vi var sammen sist...
Sparmeg Skrevet 14. september 2015 #4 Skrevet 14. september 2015 hva svarer han da når du inviterer han hjem til deg?Anonymous poster hash: f9824...ee2 Tipper ho ikke har invitert han i det hele tatt. Dette er klassisk, jenta sitter passivt å venter på at han skal ta initiativ 3
Sparmeg Skrevet 14. september 2015 #5 Skrevet 14. september 2015 Jeg har ikke invitert han hjem til meg enda,da jeg føler jeg ikke er sikker på hva han vil.... Jeg har avventet situasjonen litt... er ikke så lenge siden vi var sammen sist... Ja hva var det jeg sa? Å hva om han sitter i andre enden og tenker det samme? Noen han mest sannsynlig fjør om han er sjenert 1
Gjest BethD Skrevet 14. september 2015 #6 Skrevet 14. september 2015 Ja hva var det jeg sa? Å hva om han sitter i andre enden og tenker det samme? Noen han mest sannsynlig fjør om han er sjenert Ja det kan godt være!
Uredd Skrevet 14. september 2015 #7 Skrevet 14. september 2015 Ingen fare. Hvis han er interessert men sjenert vil det bare komme gode ting ut av at du tar litt styring.
Gjest BethD Skrevet 14. september 2015 #8 Skrevet 14. september 2015 Ingen fare. Hvis han er interessert men sjenert vil det bare komme gode ting ut av at du tar litt styring. Hmm...Merker det går litt imot min natur å være frempå slik, når motparten ikke er det... Kjempeskummelt,vet jo egentlig ikke hva han tenker og mener og føler....
Hapa Skrevet 14. september 2015 #9 Skrevet 14. september 2015 Du bør ikke spille dette i det hele tatt, spill er bare dumt. Du bør være ærlig å si at du ønsker å treffe ham igjen og invitere ham med på et eller annet. Sier han ja er det supert, sier han nei er det ikke verdens undergang og du slipper å gruble... 5
Gjest BethD Skrevet 14. september 2015 #10 Skrevet 14. september 2015 Du bør ikke spille dette i det hele tatt, spill er bare dumt. Du bør være ærlig å si at du ønsker å treffe ham igjen og invitere ham med på et eller annet. Sier han ja er det supert, sier han nei er det ikke verdens undergang og du slipper å gruble... Ja jeg mente ikke spille egentlig, men satset på at dere skjønte hva jeg mente...
Gjest Gjest_Svampebobb1 Skrevet 14. september 2015 #11 Skrevet 14. september 2015 Hmm...Merker det går litt imot min natur å være frempå slik, når motparten ikke er det... Kjempeskummelt,vet jo egentlig ikke hva han tenker og mener og føler.... Tenk om det er slik for han også? :-) 2
Uredd Skrevet 14. september 2015 #12 Skrevet 14. september 2015 Hmm...Merker det går litt imot min natur å være frempå slik, når motparten ikke er det... Kjempeskummelt,vet jo egentlig ikke hva han tenker og mener og føler.... Problemet dere har er at han sikkert føler det på akkurat samme måte. Myyye lettere når mannen har baller og tar alt initiativ og du bare kan lene deg tilbake og akseptere eller avvise er det ikke..? Den som intet våger, intet vinner gjelder dere begge ser du. 1
Gjest BethD Skrevet 14. september 2015 #13 Skrevet 14. september 2015 Tenk om det er slik for han også? :-) Jaaa jeg vet...Jeg er jo like sjenert som han,om ikke mer... men jeg skjuler det og prøver å "fake it 'til I make it"..... Men akkurat nå er jeg dritredd....
Gjest BethD Skrevet 14. september 2015 #14 Skrevet 14. september 2015 Problemet dere har er at han sikkert føler det på akkurat samme måte. Myyye lettere når mannen har baller og tar alt initiativ og du bare kan lene deg tilbake og akseptere eller avvise er det ikke..? Den som intet våger, intet vinner gjelder dere begge ser du. Ja det er faktisk mye enklere.... Heheh !! Og jeg skjønner jeg kan ta initiativ jeg også men som sagt, dette skremmer meg IHJEL...!
Uredd Skrevet 14. september 2015 #15 Skrevet 14. september 2015 Ja det er faktisk mye enklere.... Heheh !! Og jeg skjønner jeg kan ta initiativ jeg også men som sagt, dette skremmer meg IHJEL...! Sannsynligvis er han også vettskremt. Du må jo vurdere en mulig gevinst opp imot "farene" her da. Det er bare selvtilliten du risikerer... Hvis du ikke tør å ta initiativ, kan du jo prøve å la ham få vite hva du føler. Viktig: la ham VITE. Ingen hint eller subtile meldinger. Han er sikkert så usikker at han trenger tydelige meldinger. Bare si at du liker ham og se hva som skjer.
Gjest BethD Skrevet 14. september 2015 #16 Skrevet 14. september 2015 Sannsynligvis er han også vettskremt. Du må jo vurdere en mulig gevinst opp imot "farene" her da. Det er bare selvtilliten du risikerer... Hvis du ikke tør å ta initiativ, kan du jo prøve å la ham få vite hva du føler. Viktig: la ham VITE. Ingen hint eller subtile meldinger. Han er sikkert så usikker at han trenger tydelige meldinger. Bare si at du liker ham og se hva som skjer. Ja jeg har tenkt på det.. At han sikkert har de samme tankene som meg, men er ikke vant til det så dette er uvant.... Jeg tror jeg avventer frem mot helgen for å se det litt an, så kan jeg heller si at jeg gjerne vil finne på noe...
Gjest Gjest_Svampebobb1 Skrevet 14. september 2015 #17 Skrevet 14. september 2015 Jaaa jeg vet...Jeg er jo like sjenert som han,om ikke mer... men jeg skjuler det og prøver å "fake it 'til I make it"..... Men akkurat nå er jeg dritredd.... Kjenner veldig godt følelsen. Har selv fått så angst at jeg har hatt problemer med å få sove i en del av tilfellene mine :-P. Jeg og beit tenna sammen og latet som ingenting. Men frykten ga seg ikke før jeg lærte meg å roe ned tempoet litt. Er ikke sikkert det er det samme som gjelder for deg, men slik var det for meg ihvertfall :-).
AnonymBruker Skrevet 14. september 2015 #18 Skrevet 14. september 2015 Mine tanker om slike menn, pga erfaring, er at de alltid er veike. Det er lite engasjement i alt som skjer og man er den som alltid må dra igang alt. Om det så bare er å lage middag. Men jeg kan så klart ta feil. Anonymous poster hash: c8921...897
Gjest BethD Skrevet 14. september 2015 #19 Skrevet 14. september 2015 Mine tanker om slike menn, pga erfaring, er at de alltid er veike. Det er lite engasjement i alt som skjer og man er den som alltid må dra igang alt. Om det så bare er å lage middag. Men jeg kan så klart ta feil.Anonymous poster hash: c8921...897 Jeg klarer ikke la være men jeg tenker litt som deg... Tenker litt sånn, er det ikke tak i han ? Dum tanke, helt sikkert...
Gjest BethD Skrevet 14. september 2015 #20 Skrevet 14. september 2015 Kjenner veldig godt følelsen. Har selv fått så angst at jeg har hatt problemer med å få sove i en del av tilfellene mine :-P. Jeg og beit tenna sammen og latet som ingenting. Men frykten ga seg ikke før jeg lærte meg å roe ned tempoet litt. Er ikke sikkert det er det samme som gjelder for deg, men slik var det for meg ihvertfall :-). Ja det er litt der jeg også er, kanskje om jeg ikke stresser sånn med det og bare lar han få litt ro og jeg få litt ro og bare la det som skjer,skje..? Så er det kanskje bedre for begge to...?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå