Gå til innhold

Snill men slitsom mor


Anbefalte innlegg

Skrevet

Min mor hjelper meg litt økonomisk pluss at hun sponser barnebarnet sitt 7 måneder veldig mye. Hun er utrolig raus og snill. Problemet er at hun ikke har noen andre enn meg og barnebarnet. Vi har på en måte blitt hennes hobby. Hun kjøper og kjøper til barnebarnet. Jeg har aldri spurt om det bare sånn at det er sagt. Nå ringte hun litt før kl 9 å vekte oss begge..(meg og baby). Etter en natt der baby var våken fra 3 til 6 ble jeg litt irritert. Jeg har sagt at hun ikke skal ringe så tidlig. Grunnen til at hun ringte var fordi hun var på meny å kjøpte råvarer som jeg skal lage middag til baby med...jeg lager hjemmelaget middag til babyen min men var tom for middag til han i dag..hadde tenkt å handle et middagsglss å lage middag i kveld når baby har lagt seg. Nei du! Denne maten skulle han få til middag i dag. Men jeg får ikke laget middag når han er våken og far er på jobb!! Han krever alt min oppmerksomhet..hun legger seg også borti alt jeg gjør!!! Er hun uenig med meg når det handler om ungen min så hisser hun seg opp..akkurat som at hun har en eiefølelse for barnebarnet sitt. Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: f5df9...36c

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Enten må du sette foten ned og si klart i fra, og kanskje du må gjøre det flere ganger... hun kommer sikkert til å bli både lei seg og snurt.

 

Eller så må du fortsette å bli overkjørt. 

Skrevet

Jeg kjenner at jeg blir veldig provosert over deg og innlegget ditt TS.

Du tar i mot med åpne armer, både penger og annet, men når det plutselig en dag ikke passer deg så kaller du det overkjøring og at hun plager deg og overkjører deg.

Hun gjør alt i beste mening og du har tydligvis tatt i mot og sett glad ut tidligere og da er det ikke riktig og plutselig snu på flisa på den måten du gjør.

Hvis du ikke ønsker hennes hjelp så må du gå frem på en litt mer hensynsfull måte.

Du fremstår bortskjemt og utakknemlig!

Anonymous poster hash: b674a...294

  • Liker 9
Skrevet

Min mor hjelper meg litt økonomisk pluss at hun sponser barnebarnet sitt 7 måneder veldig mye. Hun er utrolig raus og snill. Problemet er at hun ikke har noen andre enn meg og barnebarnet. Vi har på en måte blitt hennes hobby. Hun kjøper og kjøper til barnebarnet. Jeg har aldri spurt om det bare sånn at det er sagt. Nå ringte hun litt før kl 9 å vekte oss begge..(meg og baby). Etter en natt der baby var våken fra 3 til 6 ble jeg litt irritert. Jeg har sagt at hun ikke skal ringe så tidlig. Grunnen til at hun ringte var fordi hun var på meny å kjøpte råvarer som jeg skal lage middag til baby med...jeg lager hjemmelaget middag til babyen min men var tom for middag til han i dag..hadde tenkt å handle et middagsglss å lage middag i kveld når baby har lagt seg. Nei du! Denne maten skulle han få til middag i dag. Men jeg får ikke laget middag når han er våken og far er på jobb!! Han krever alt min oppmerksomhet..hun legger seg også borti alt jeg gjør!!! Er hun uenig med meg når det handler om ungen min så hisser hun seg opp..akkurat som at hun har en eiefølelse for barnebarnet sitt. Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: f5df9...36c

TS: du er voksen nå. Din mor er bare seg selv. Hun trives med det hun gjør, hun. Så for henne er dette ikke et problem i det hele.

 

Det er for deg dette er et problem. Og da må du si fra om at det er et problem. Og du må si fra på en grei og voksen måte, ikke som et trassig lite barn som dilter etter mor til det til slutt blir nok - for du har latt henne kjøpe. Du har latt henne hjelpe. Og du har latt være å sette grenser for både privatliv og annen innblanding. Du har selv, med åpne øyne, satt deg i denne situasjonen. Jeg har også en mor som kan være invaderende. Vi møtes en gang i uka. Jeg åpner ikke for noen form for diskusjon på det punktet. Jeg spør henne aldri om råd angående private ting. Det funker helt supert: tette skott er effektivt.

 

Sett dine grenser. Og finn deg i at du må jobbe for både å etablere dem og å holde på dem. For det er dine, ikke din mors grenser, så hun vil søke å rive ned det du har bygget for å etablere sine egne grenser.

 

 Og husk: den som betaler bestemmer. Lar du din mor betale en eneste regning, sparkedress eller middag så forventer din mor (helt naturlig og uten noen agenda) å få valuta for det kjøpet i form av tid og moro. Vi gjør alle det.

 

Plager det deg med telefoner før 9 så skrur du dessuten av lyden. Folk ringer. Du trenger ikke å svare.

Anonymous poster hash: 15303...73c

  • Liker 3
Skrevet

Hallo! Det hun kjøper til barnebarnet har jeg aldri bedt om!! Jeg har sagt at hun trenger ikke kjøpe mer til barnebarnet men det fortsetter, jeg har sagt at hun må slutte å bruke pengene sine på barnebarnet..snakker jeg om å kjøpe noe så har hun allerede kjøpt det før jeg får sjans..samboer og jeg har hatt litt økonomiske problemer. Det jeg har spurt hun om er å få låne penger til et par av mine regninger..det har jeg fått og de blir betalt tilbake rundt juletider. Jeg er hos henne annenhver dag og snakker med henne på telefonen hver dag. Selvom jeg har bedt min mor om et lån så er det vel ikke meningen at hun skal få overkjøre meg som mor til mitt barn..det er mitt barn og jeg gjør det som føles rett for barnet mitt og meg! Jeg tar gjerne i mot tips fra min mor men en diskusjon angående når jeg burde lage middag, hva jeg burde lage til middag, hvordan rutinene våres er. Nei det blir ikke rett! Jeg får også høre støtt og stadig at jeg setter meg selv før barnet! Da drar hun opp, at jeg ikke ammet han lenge og masse mer. Jeg prøver faktisk så godt jeg kan..

Anonymous poster hash: f5df9...36c

Skrevet

Hvorfor har du lyden på når du sovnet kl 06? Moren din gjør nok bare det beste hun kan, og jeg synes hun er kjempe snill.

Da får du jo sette grenser da, og si at dere vil forsørge dere selv.

Anonymous poster hash: 83c72...134

  • Liker 1
Skrevet

Hallo! Det hun kjøper til barnebarnet har jeg aldri bedt om!! Jeg har sagt at hun trenger ikke kjøpe mer til barnebarnet men det fortsetter, jeg har sagt at hun må slutte å bruke pengene sine på barnebarnet..snakker jeg om å kjøpe noe så har hun allerede kjøpt det før jeg får sjans..samboer og jeg har hatt litt økonomiske problemer. Det jeg har spurt hun om er å få låne penger til et par av mine regninger..det har jeg fått og de blir betalt tilbake rundt juletider. Jeg er hos henne annenhver dag og snakker med henne på telefonen hver dag. Selvom jeg har bedt min mor om et lån så er det vel ikke meningen at hun skal få overkjøre meg som mor til mitt barn..det er mitt barn og jeg gjør det som føles rett for barnet mitt og meg! Jeg tar gjerne i mot tips fra min mor men en diskusjon angående når jeg burde lage middag, hva jeg burde lage til middag, hvordan rutinene våres er. Nei det blir ikke rett! Jeg får også høre støtt og stadig at jeg setter meg selv før barnet! Da drar hun opp, at jeg ikke ammet han lenge og masse mer. Jeg prøver faktisk så godt jeg kan..Anonymous poster hash: f5df9...36c

Du har selv lagt opp til at det er som det er! Man kan ikke forvente at man skal diktere når det passer at noen er snille og hjelpsomme mot en og når man plutselig skal kalle det overkjøring!

Anonymous poster hash: b674a...294

  • Liker 1
Skrevet

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg og mamma har alltid hatt et utrolig tett bånd, selv om vi opp i gjennom har krangla så det nesten har blitt slosskamp. Vi kan snakke om alt og ingenting, og vet nesten alt om hverandre. Men mamma er fæl til å legge seg opp i mine valg og har ALLTID noe å si på det. Da jeg mistet jobben ble det trangt økonomisk, og jeg måtte låne penger av henne til depositum på ny leilighet (hadde satt inn alt på bsu og fikk ikke ut et øre derfra). Hun kjøper også mye leker til barnet mitt og forer han med is. Det ble så ille at jeg aldri kunne gi noe til mitt eget barn, for da hadde det rast ut leker fra rommet hans. I tillegg ble han ufyselig av alle disse gavene. Det er utrolig vanskelig, jeg er jo så glad i min mamma, men hun blir så mye! Jeg har innsett at jeg må bli voksen og ikke ta i mot like mye som hun vil gi. Jeg føler jeg skylder henne tjenester i hytt og pine, uten at jeg egentlig har gjort noe for å havne i denne situasjonen. Hun vil gjerne at vi skal kjøpe hus sammen som hun kan bo i, men det kommer ikke på tale.



Anonymous poster hash: 5c1cd...739
  • Liker 1
Skrevet

Mener du at du skal ta og ta, men ikke gi? 

  • Liker 2
Skrevet

Så det er ok at hun gir ting, men du kan ikke gi tilbake?

Du har bare en mor, du vet vel det? Den dagen hun dør kommer du til å angre, og kunne ønske hun fremdeles var der til å "irritere"deg...

 

Hvis du har lyd på mobilen når du legger deg kan du ikke klage for at du våkner av at folk ringer. Jeg har alltid min på lydløs når jeg sover så får jeg heller ringe tilbake når jeg har våknet.

 

Min mor er også gavmildt og det er jeg kjempeglad for. Tenk å heller ha en mor som bruker pengene på piller og alkohol...noen ganger kan jeg bli irritert og pga så og si alt jeg gjør skal kommenteres(og ikke alltid positivt)men det får gå.

Skrevet

Hei Ts her.. Så klart gir jeg tilbake, hver gang min mor trenger hjelp med noe så stiller jeg opp, men mener dere virkelig at min mor har rett til å bestemme hva min sønn skal ha til middag? Hvordan rutinene våres skal være? Jeg har gitt hun beskjed om å ikke ringe så tidlig. Jeg har sagt at jeg ringer når vi våkner. Jeg vet hun mener godt i alt hun gjør men noen ganger tenker hun seg ikke om...jeg er veldig glad i mamma men mye kan irritere meg, spesielt etter jeg fikk barn.

Anonymous poster hash: f5df9...36c

Skrevet

Jeg syns nesten at jeg må ha på telefonen når jeg både står oppført som pårørende i Bhg til stesønn og på arbeidsplassen til samboer. Også i tilfelle mamma plutselig trenger meg. De få som pleier å ringe meg har fått beskjed om å ikke ringe så tidlig om det ikke er veldig viktig! Jeg hadde i allefall respektert det...ts

Anonymous poster hash: f5df9...36c

Skrevet

Slå på sånn at du ikke hører at det ringer før de ringer for andre eller tredje gang.

Spør moren din om litt mindre hjelp. Ikke fortell at du ikke har mat til barnet ditt. Ord opp selv. Hun prøver så godt hun kan å hjelpe deg. Fortell at du setter pris på det men at du heller vil at hun kommer på besøk en annen dag eller noe sånt.

Anonymous poster hash: beec8...abd

Skrevet

Du sier dere har hatt økonomiske problemer, kanskje vil den snille moren din bidra med det hun kan. Hun gjør det i sin beste mening. Skjønner ikke hvorfor du hisser deg opp så veldig. Vær heller glad at du har en mamma som bryr seg så mye. Verdsett heller!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...