usikker kjæreste

[Gjest vil være gjest]

har et lite problem. jeg har en kompis som jeg liker å være sammen med, vi har kjent hverandre lenge og har mye til felles. vi har rota litt tidligere, før jeg og kjæresten ble sammen, han vet dette. det er absolutt ingenting imellom oss nå. vi bor et stykke fra hverandre, og sees ikke veldig ofte. kjæresten min kjenner han, og blir usikker når jeg er sammen med kompisen min. synes heller ikke jeg skal være alene med gutter generelt, for det er feil. han kan ikke hjelpe for at han føler det sånn, og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. han mener at en gutt alltid vil mer. jeg vil ikke tro på det. for meg er det naturlig å være sammen med gutter, og han må gjerne ha venninner. men siden han påstår at alle gutter har lyst på venninnen sine vet jeg ikke helt om han får lov, heh. jeg er litt frustrert. vi har et veldig bra og sterkt forhold, og føler meg så hjelpeløs når han blir lei seg og usikker. det blir vanskelig å gå på tå for å unngå at han føler seg usikker, men jeg må bare prøve å unngå å være alene med gutter dessverre.

noen i lignende situasjoner? innspill?

[Brunhilde]

Nope, absolutt ikke i lignende situasjon, og jeg ville aldri godtatt å være det heller! Venner er venner og jeg velger selv om jeg vil være sammen med dem eller ikke! Tar en eventuell kjærest seg nær av det er det faktisk hans problem og ikke mitt....

[Hu i Svingen]

Enig med Brunhilde!

Synes det er fullstendig patetisk når folk legger seg opp i hvem kjæresten/sambo/ektefellen er venner med!

Kunne aldri, aldri latt noen bestemme at jeg ikke skulle få treffe guttevennene mine alene! :o

[Nabodama]

Nope, absolutt ikke i lignende situasjon, og jeg ville aldri godtatt å være det heller! Venner er venner og jeg velger selv om jeg vil være sammen med dem eller ikke! Tar en eventuell kjærest seg nær av det er det faktisk hans problem og ikke mitt....

Og hvis du får problemer med noe han gjør, så er det ditt problem. Han trenger ikke å bry seg om dine følelser da?

La vær å ta hensyn til hverandre, og om partneren blir såret og lei seg, er det jo deres problem.

[Gjest lilletroll]

Tar en eventuell kjærest seg nær av det er det faktisk hans problem og ikke mitt....

Høres veldig enkelt ut i teorien, men om det BARE blir bråk i heimen av at en er venner med visse mennesker må en som er i den situasjonen faktisk vurdere om denne vennen er verdt alt bråket hjemme.....Jeg har vært/er nettopp i denne situasjonen, og jeg valgte å kutte ut vennen, fordi mannen min ikke taklet vennskapet vårt.

[Hu i Svingen]

Selvfølgelig skal man ta hensyn til hverandre, men venner er faktisk viktige, og man må ta vare på dem. Hvis forhold går over styr, eller familiemedlemmer dør, så er det de som alltid er der.

Jeg ville aldri tilsidesatt en god venn fordi en kjæreste var usikker på meg. Hvis kjæresten er så usikker er det forholdet det er noe galt med, og ikke venneforholdet.

Å bry seg om hverandre er også å godta den andres liv og væremåte, og man må faktisk stole såpass på kjæresten sin. Og så må man jo så klart vise at man er til å stole på. Tillitt osv....

[Nabodama]

En kan også ta med kjæresten når man skal omgås vennen.

[nat26]

Nope, absolutt ikke i lignende situasjon, og jeg ville aldri godtatt å være det heller! Venner er venner og jeg velger selv om jeg vil være sammen med dem eller ikke! Tar en eventuell kjærest seg nær av det er det faktisk hans problem og ikke mitt....

[Hu i Svingen]

En kan også ta med kjæresten når man skal omgås vennen.

En god måte å løse slikt på. Det beste er jo hvis kjæresten og vennen blir så godt kjent at kjæresten ikke lenger ser vennen som en trussel.

[Gjest Anonymous]

Jeg HADDE det slik...

Hatt bestevennen min i 5 1/2 år,

og min x (gjennom 7 år) godtok han ikke i det hele

tatt, følte seg nok usikker, men jeg var alltid åpen og ærlig om hvordan ting var, så det var ingen hemmeligheter ute og gikk... Men likevel, han var skikkelig sjalu, noe som plaget oss alle veldig.

Etter hvert ble det slutt (av andre grunner) og jeg er kjempeglad jeg aldri valgte bort bestisen min!

Min nåværende kjæreste og samboer godtar bestisen min fullt og helt. Ingen problemer i det hele tatt!

Deilig!

For meg er en venn en venn, og ikke noe mer!

Så psykisk sjalusi som min x viste gjennom mange år (som jeg prøvde og hjelpe og gjøre noe med) hadde jeg ikke orket en gang til. Det er tross alt kjæresten man er sammen med, ikke vennen! Dermed bør kjæresten slå seg til ro med det.

Kanskje han kan være med dere og finne på noe en dag?