Veldig usikker fyr

[AnonymBruker]

Er en fyr jeg har datet i cirka 5-6 uker nå. Ting gikk veldig bra men nå har det kanskje tatt en annen vending.

Jeg skal korte det ned så godt som mulig. Trenger virkelig råd. Vit at det er mye mer som har skjedd enn det som står skrevet her.

Var en fyr jeg småskreiv litt med på Tinder, han virket grei men var ikke interessert egentlig. Jeg hadde to mislykkede fyrer rett før han. Jeg tenkte at nå kan jeg heller prøve en gang til selv om jeg ikke var helt interessert. Vi hadde snakket i kanskje 3 uker av og på. Han bor cirka litt under en time unna meg.

 

Første dagen vi møttes ble jeg overrasket av hvor kjekk og ordentlig denne mannen var. Jeg følte en gnist med første blikk! Han viste meg rundt i byen sin, vi snakket mye og lo, fant ut vi hadde mye til felles og begynte allerede å snakke om å møtes igjen senere i uken. Det endte opp med å dra til han for å se film, noe både meg og han ikke ville helt siden ingen av oss var egentlig noe klar for det.. Det endte opp med at vi gjorde det allikevel. Mens vi ser film så begynner han etter hvert å ta på hånden min. Etterpå setter han seg nærmere og jeg klarte ikke å motstå når han prøvde å kysse meg så vi endte opp med å småkline. Vi snakket og koste sammen resten av kvelden før han kjørte meg til bussen, som ble til et farvellkyss og takk for en fin dag.

De neste to ukene gikk veldig likt. Vi sendte mye meldinger, fant på ting sammen, han forteller meg han liker meg godt, han har det bra med meg. Han var ikke klar for noe forhold, noe jeg ikke var klar for heller, jeg ville heller bare date han og bli bedre kjent. Vi var på samme bølgelengde. Han forteller meg også senere at han hadde et tidligere forhold med ei i noen år og hun hadde såret han veldig mye, de hadde vært samboere også. Jeg sa jeg forstod at han var redd for å gå på den smellen igjen og vi kunne ta ting rolig.

 

Den tredje uken var han stille. Jeg tenkte ikke mye over det; jeg jobbet, han jobbet. Når helgen kommer og vi er sammen igjen snakker vi om ting og han sier at han tok litt avstand fra meg og ble usikker, men når han var sammen med meg igjen var han ikke usikker lengre. Jeg skulle bli bortreist i litt over en uke etter den helgen og ble litt redd av den tanken. Han forteller meg at han hadde ledet noen på tidligere for å så bli usikker og stikke fra de. Han ville ikke såre meg slik. Jeg sa at vi måtte i alle fall få til noe en dag til før jeg dro. Han virket ikke helt som han ville men vi gjorde det.

Kvelden var fin som vanlig helt til når han skulle kjøre meg hjemover, da var han annerledes og stille. Han ville nesten ikke se på meg heller. Jeg prøvde å snakke med han men han svarte veldig kort. Jeg skjønner selvfølgelig at noe er galt. Det ender opp med at han sier "Ikke vær så trist", "men det blir lenge til neste gang" han svarte ikke men vi kysset og jeg gikk.

Etter det blir det stille fra han, musestille. Det går noen dager før jeg sender melding til han, han bruker veldig lang tid på å svare. Det var som om det jeg fryktet skulle skje faktisk skjer. Jeg hører ikke fra han på mange dager etter det igjen, han sier han jobber mye men er helt annerledes når han svarer meg. Kald or presis. Når jeg var tilbake fra turen prøvde jeg å lage planer men han sa han var opptatt hele uken og snakker om å flytte til en annen by pga jobb men han var ikke sikker. Han visste ingenting. Jeg spør hva skjer med oss om han flytter for jeg vil fortsette å date han og mener at med tid kan vi få det fint sammen. Han sier han ikke tenker det samme som meg, men var usikker. Jeg sier jeg vil helst snakke om oss i person og han sier han var enig med det. Han beklaget at han var så usikker på alt. Det nærmer seg helgen og jeg prøvde på nytt å finne på noe i tilfelle han var blitt ledig men han skulle med familien.

 

De siste ukene er det bare jeg som har tatt kontakt, om jeg ikke gjør det hører jeg ingenting fra han. Jeg har sendt han melding om han trenger tid for seg selv så kan jeg gi han det for jeg bryr meg om han og vet han har mye som skjer akkurat nå med personlige ting, men han sa det var fint med meldinger fra meg og beklaget igjen for at han pleier å svare tregt.

Nå er jeg virkelig helt lost. Jeg liker virkelig denne fyren og vil ordne dette. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har stor tro på at meg og han, han ser ut til å være helt det samme når vi tilbringer tid sammen. Er redd at hvis jeg pusher for mye så kommer han i alle fall til å rømme.

Har noen vært i lignende situasjon? Noen råd?

Anonymous poster hash: a48d8...048

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? 

 

 

Anonymous poster hash: ac62a...a1f

[AnonymBruker]

 

Hvor gamle er dere? 

 

 

Anonymous poster hash: ac62a...a1f

 

Er det lov til å skrive alder på dette forumet? Det skiller 4 år mellom oss. Han er eldre og rett under 30.

Anonymous poster hash: a48d8...048

[AnonymBruker]

 

Er det lov til å skrive alder på dette forumet? Det skiller 4 år mellom oss. Han er eldre og rett under 30.

Anonymous poster hash: a48d8...048

 

Okey, slutten av tjueårene da!

 

Ja, alder er jo lov? Du har jo ikke sagt noe sensitivt

Anonymous poster hash: ac62a...a1f

[AnonymBruker]

 

Okey, slutten av tjueårene da!

 

Ja, alder er jo lov? Du har jo ikke sagt noe sensitivt

Anonymous poster hash: ac62a...a1f

 

Det er bra. Har du noe som kan hjelpe nå som du vet alderen?

Anonymous poster hash: a48d8...048

[AnonymBruker]

Jeg tror du egentlig skulle tatt tegnene litt tidligere - grunnen til at situasjonen virker forvirrende nå er fordi den er halt ut. "Ikke klar for et forhold" er jo en avvisning. Selv om dere har det hyggelig, selv om han svarer deg. Du skulle egentlig sagt noe der og da, fremfor å la ting gli ut. Hvis han ikke vil ha et forhold med deg, hvorfor skal dere da fortsette å treffes - og skal dere treffes seksuelt? Er det noe du er komfortabel med? Sannsynligvis ikke. Du går og håper på at ting skal bli bedre etter hvert, men det blir de jo ikke. Datingfasen er for å bli kjent og den fortsetter fordi man mener det er potensiale der. Sier du kontant at du ikke er klar for et forhold såpass tidlig, så er det fordi potensiale ikke er der. Han vet dette, men det synker ikke helt inn hos deg.

 

Den beste responsen er; "ta kontakt hvis du er interessert i noe mer".Og så slutte å kontakte ham. Da signaliserer du at du er en kvinne som har andre valgmuligheter, som har selvrespekt, og som ikke kaster bort tid. Slik du driver på nå - kontakter en som ikke gjengjelder din interesse - er ydmykende. I tillegg til at det drar ut en prosess som du burde bli ferdig med.

Anonymous poster hash: 7427e...4e9

[AnonymBruker]

 

Jeg tror du egentlig skulle tatt tegnene litt tidligere - grunnen til at situasjonen virker forvirrende nå er fordi den er halt ut. "Ikke klar for et forhold" er jo en avvisning. Selv om dere har det hyggelig, selv om han svarer deg. Du skulle egentlig sagt noe der og da, fremfor å la ting gli ut. Hvis han ikke vil ha et forhold med deg, hvorfor skal dere da fortsette å treffes - og skal dere treffes seksuelt? Er det noe du er komfortabel med? Sannsynligvis ikke. Du går og håper på at ting skal bli bedre etter hvert, men det blir de jo ikke. Datingfasen er for å bli kjent og den fortsetter fordi man mener det er potensiale der. Sier du kontant at du ikke er klar for et forhold såpass tidlig, så er det fordi potensiale ikke er der. Han vet dette, men det synker ikke helt inn hos deg.

 

Den beste responsen er; "ta kontakt hvis du er interessert i noe mer".Og så slutte å kontakte ham. Da signaliserer du at du er en kvinne som har andre valgmuligheter, som har selvrespekt, og som ikke kaster bort tid. Slik du driver på nå - kontakter en som ikke gjengjelder din interesse - er ydmykende. I tillegg til at det drar ut en prosess som du burde bli ferdig med.

Anonymous poster hash: 7427e...4e9

 

Jeg vet. Han fortalte meg flere ganger at vi har god kjemi og at han liker meg godt gjorde meg litt fortapt og naiv. Jeg tenker egentlig som deg nå. Er litt dårlig til å forklare også så alt er ikke 100% klart i det jeg har skrevet. Men er enig. Jeg kaster bort min tid med å prøve å fikse noe som ikke kan fikses.

Anonymous poster hash: a48d8...048

[AnonymBruker]

Vil oppdatere med at han har skrevet at han savner meg og er fortsatt interessert. Godt råd jeg fikk men det er bra å ikke være for rask i avtrekkeren om situasjoner. Ønsker egentlig at dette innlegget blir slettet fordi jeg mente egentlig ikke å starte det som anonym. Klarte å trykke feil.

Anonymous poster hash: a48d8...048

[AnonymBruker]

Åååå.. jeg er i samme situasjon. Datet 5-6 ganger, supert alle gangene, superkjemi og alt. Han ble litt forelsket i meg. Så det hele koker ned til at han plutselig ble i tvil om følelsene sine, og ville kutte kontakten for å kjenne etter hva han ville. Han skulle visst kontakte meg senere.. ER DET HÅP?

 

 bra det ordnet seg for dere.

 

Fikk dere snakket ut, ellerh va skjer med dere fremover?

Anonymous poster hash: 3db6a...57d

[AnonymBruker]

 

Åååå.. jeg er i samme situasjon. Datet 5-6 ganger, supert alle gangene, superkjemi og alt. Han ble litt forelsket i meg. Så det hele koker ned til at han plutselig ble i tvil om følelsene sine, og ville kutte kontakten for å kjenne etter hva han ville. Han skulle visst kontakte meg senere.. ER DET HÅP?

 

 bra det ordnet seg for dere.

 

Fikk dere snakket ut, ellerh va skjer med dere fremover?

Anonymous poster hash: 3db6a...57d

 

Høres ut som han lurte deg fra starten av og egentlig bare venta på en anledning til å stikke av og valgte å gjøre det på en feig måte. men kan jo hende han bare trenger tid også. sett uansett ikke livet ditt på vent eller fantaser om han sånn at følelsene vokser.

Anonymous poster hash: b11f8...55f

[AnonymBruker]

 

Åååå.. jeg er i samme situasjon. Datet 5-6 ganger, supert alle gangene, superkjemi og alt. Han ble litt forelsket i meg. Så det hele koker ned til at han plutselig ble i tvil om følelsene sine, og ville kutte kontakten for å kjenne etter hva han ville. Han skulle visst kontakte meg senere.. ER DET HÅP?

 

 bra det ordnet seg for dere.

 

Fikk dere snakket ut, ellerh va skjer med dere fremover?

Anonymous poster hash: 3db6a...57d

 

Vi har ikke fått snakket ut enda men håper å få gjort det snart.

Jeg har hørt denne gang på gang av venninner og kjente, menn som virker hodestups forelska eller at de liker deg kjempegodt men i løpet av bare en kveld eller dag så tar de å snur rett rundt! Helt ute av det blå. Selvsagt er de ikke forpliktet til å måtte like noen konstant men gi oss en forvarsel istedet for å henge oss på kroken. Det er urettferdig gjort mot dem.

Er det håp? Kanskje men som mange mannfolk kan være så er det desverre lite håp. Tror vi begge må finne oss noen som er ordentlig sikre på hva de vil!

Anonymous poster hash: a48d8...048

[AnonymBruker]

Vi har ikke fått snakket ut enda men håper å få gjort det snart.

Jeg har hørt denne gang på gang av venninner og kjente, menn som virker hodestups forelska eller at de liker deg kjempegodt men i løpet av bare en kveld eller dag så tar de å snur rett rundt! Helt ute av det blå. Selvsagt er de ikke forpliktet til å måtte like noen konstant men gi oss en forvarsel istedet for å henge oss på kroken. Det er urettferdig gjort mot dem.

Er det håp? Kanskje men som mange mannfolk kan være så er det desverre lite håp. Tror vi begge må finne oss noen som er ordentlig sikre på hva de vil!

Anonymous poster hash: a48d8...048

Jeg er rimelig sikker på at han ikke lurer meg. Vi har gjort mye sammen, han har brukt en god del penger på oss, han har ryddet plass i en hektisk timekalender for meg osv. Han sa også at jeg måtte si ifra hvis jeg hadde fått meg kjæreste.. i tillegg har han reist helt til den andre kanten av landet, så avstand spiller kanskje en rolle ettersom dette var en sommerromanse.. Jeg tror på at han sier at han skal kontakte meg når han kommer hjem på perm, og jeg vet sånn ca. Når det er, så vi får se..

Jeg nevnte for han rett før han dro, at jeg måtte huske på hva jeg sa til han før vi tok farvel, at hvis man er rett før hverandre så finner man tilbake. Han sa at jeg måtte huske på det..

Så hvem vet, kanskje han trenger tid til å tenke over hva han vil..

Anonymous poster hash: 3db6a...57d

[AnonymBruker]

Jeg er rimelig sikker på at han ikke lurer meg. Vi har gjort mye sammen, han har brukt en god del penger på oss, han har ryddet plass i en hektisk timekalender for meg osv. Han sa også at jeg måtte si ifra hvis jeg hadde fått meg kjæreste.. i tillegg har han reist helt til den andre kanten av landet, så avstand spiller kanskje en rolle ettersom dette var en sommerromanse.. Jeg tror på at han sier at han skal kontakte meg når han kommer hjem på perm, og jeg vet sånn ca. Når det er, så vi får se..

Jeg nevnte for han rett før han dro, at jeg måtte huske på hva jeg sa til han før vi tok farvel, at hvis man er rett før hverandre så finner man tilbake. Han sa at jeg måtte huske på det..

Så hvem vet, kanskje han trenger tid til å tenke over hva han vil..

Anonymous poster hash: 3db6a...57d

Da ser det ut til å komme til å løse seg mellom dere. Det er fint! Ble glad på dine vegne nå.

Anonymous poster hash: a48d8...048

[AnonymBruker]

Jeg er rimelig sikker på at han ikke lurer meg. Vi har gjort mye sammen, han har brukt en god del penger på oss, han har ryddet plass i en hektisk timekalender for meg osv. Han sa også at jeg måtte si ifra hvis jeg hadde fått meg kjæreste.. i tillegg har han reist helt til den andre kanten av landet, så avstand spiller kanskje en rolle ettersom dette var en sommerromanse.. Jeg tror på at han sier at han skal kontakte meg når han kommer hjem på perm, og jeg vet sånn ca. Når det er, så vi får se..

Jeg nevnte for han rett før han dro, at jeg måtte huske på hva jeg sa til han før vi tok farvel, at hvis man er rett før hverandre så finner man tilbake. Han sa at jeg måtte huske på det..

Så hvem vet, kanskje han trenger tid til å tenke over hva han vil..

Anonymous poster hash: 3db6a...57d

 

Men bor han permanent langt unna deg? Da er det ikke mye håp for dette. Avstand kan fungere over en kort, avgrenset periode dersom man har noe etablert allerede. Det fungerer ikke som utgangspunkt. Dere får ikke lagt noe grunnlag - dessuten har han alltid en unnskyldning for hvorfor ting blir vanskelig.

 

Skal dere "snakke ut", så snakk ut. Blir det et eksklusivt forhold mellom oss. Flytter du hit. Er du interessert i et monogamt forhold. Hvis du igjen "trenger tid" så er ikke dette liv laga. Ikke vage ting som "liker du meg" eller "jeg tenker at kanskje...".

 

De eneste kvinnene som får gode forhold er de som våger å stille spm. de må stille. 

Anonymous poster hash: 7427e...4e9

[AnonymBruker]

 

Da ser det ut til å komme til å løse seg mellom dere. Det er fint! Ble glad på dine vegne nå.

Anonymous poster hash: a48d8...048

 

Jeg håper det, men vi ble enige om å ikke ha noe kontakt inntil da for begges del, og da ser ting så mørkt ut… hehe. Hvordan går det med dere om dagen da egentlig?!

 

 

 

Men bor han permanent langt unna deg? Da er det ikke mye håp for dette. Avstand kan fungere over en kort, avgrenset periode dersom man har noe etablert allerede. Det fungerer ikke som utgangspunkt. Dere får ikke lagt noe grunnlag - dessuten har han alltid en unnskyldning for hvorfor ting blir vanskelig.

 

Skal dere "snakke ut", så snakk ut. Blir det et eksklusivt forhold mellom oss. Flytter du hit. Er du interessert i et monogamt forhold. Hvis du igjen "trenger tid" så er ikke dette liv laga. Ikke vage ting som "liker du meg" eller "jeg tenker at kanskje...".

 

De eneste kvinnene som får gode forhold er de som våger å stille spm. de må stille. 

Anonymous poster hash: 7427e...4e9

 

 

Han bor ikke permanent unna meg nei, heldigvis! jeg er enig med deg.. jeg ringte han forige uke for å få snakket ut. Kom egentlig ikke så mye godt ut av samtalen, annet enn at han var usikker på følelsene sine. Han sa veldig fine ting til meg, om at han aldri ville møte noen som meg igjen, og at han var glad for å ha blitt kjent med meg, så det er jo fint. Snakket litt løst og fast om helt vanlige ting, men likevel.. jeg hadde ikke lyst å legge noe press på ham, og tanken på at han skulle forsvinne ut av livet mitt, var litt sårt da han er en morsom og veldig bra person.

 

Kanskje ikke så lurt, men jeg foreslo at vi kunne møtes som venner neste gang han kommer hjem på perm, og sa at vi kunne beholde et vennskap, fordi vi hadde hatt det så gøy og fint sammen i sommer. Han sa seg enig, og lovte at han ville ta kontakt når han komer hjem igjen. Han er en redelig fyr, så jeg håper og tror han gjør dte han sier. Kanskje ikke så lurt, men.. nå har det gått 1 uke uten kontakt (vi ble enig om å ikke opprettholde kontakten) Håper han savner og tenker på meg.. lurer på om jeg får en gratulasjonsmelding på bursdagen min, haha!

 

næææhhh, livet ass! alt kan skje i krig og kjærlighet. tøffe greier altså

Anonymous poster hash: 3db6a...57d

[AnonymBruker]

Så tråden ender som de fleste slike tråder...ber om råd, får råd, går imot råd og drar ut det hele for å utsette tårene litt...

 

Folk er slaver for tiltrekning og har sjelden viljestyrke til å ta fornuftige valg. Burde ha forstått det etter litt tid på KG   

Anonymous poster hash: 7427e...4e9

[AnonymBruker]

 

Så tråden ender som de fleste slike tråder...ber om råd, får råd, går imot råd og drar ut det hele for å utsette tårene litt...

 

Folk er slaver for tiltrekning og har sjelden viljestyrke til å ta fornuftige valg. Burde ha forstått det etter litt tid på KG   

Anonymous poster hash: 7427e...4e9

 

Snakker du om meg her nå som startet tråden? Jeg fulgte rådet, gjorde som det ble sagt. Ting ordnet seg. Hva er problemet ditt?

Anonymous poster hash: a48d8...048

[AnonymBruker]

 

Ting ordnet seg. Hva er problemet ditt?

Anonymous poster hash: a48d8...048

 

 

Slik du beskriver situasjonen vil jeg vel ikke si at "ting ordnet seg". Det er handling som teller, ikke ord. At han sier at han liker deg og er interessert er jo ikke noe nytt - problemet er jo at han er vinglete, og det er ingen grunn til at han plutselig skal dra en 180. Og det går fortsatt en uke uten kontakt?

 

Situasjonen er jo akkurat som den alltid var. Han gir ingen reell bekreftelse, det er bare prat. 

Anonymous poster hash: 7427e...4e9

[AnonymBruker]

 

Slik du beskriver situasjonen vil jeg vel ikke si at "ting ordnet seg". Det er handling som teller, ikke ord. At han sier at han liker deg og er interessert er jo ikke noe nytt - problemet er jo at han er vinglete, og det er ingen grunn til at han plutselig skal dra en 180. Og det går fortsatt en uke uten kontakt?

 

Situasjonen er jo akkurat som den alltid var. Han gir ingen reell bekreftelse, det er bare prat. 

Anonymous poster hash: 7427e...4e9

 

Det var vinglete gjort av han når det skjedde men vi har truffet hverandre allerede nå.

Anonymous poster hash: a48d8...048

[AnonymBruker]

Det var vinglete gjort av han når det skjedde men vi har truffet hverandre allerede nå.

Anonymous poster hash: a48d8...048

Hva har dere kommet frem til? Hva har han sagt, vil han fortsatt date deg? Hva skjedde når han trakk seg unna, sa han noe om det?

Er hun son skrev det innleggget om han som trengte tid..

Anonymous poster hash: 3db6a...57d