Nysingel og deprimert

[AnonymBruker]

Har nylig blitt singel etter å ha vært i forhold i 10 år. Er 26 år.

Føler dette er rart. Det er vanskelig, ensom (fordi om jeg har venner jeg er med og familie) og jeg føler meg bare deppa.. 

Hva skal jeg gjøre? Føler at jeg aldri kommer til møte noen igjen.. Syns dette å være singel er skummelt og rart. "Alle" vennene mine har kjæreste. Bestevennen min er til og med gift. Føler meg utafor. 

Har noen noe tips? Eller "løftende" ord?

Anonymous poster hash: 9a0e0...1b9

[-Missi-]

"det blir bedre" klisje men det blir faktisk det jeg var 22 da jeg forlot et 6 års samboerskap, tok litt tid før jeg kom til meg selv igjen, men "tiden leger alle sår" stemmer faktisk, det blir i hvertfall bedre

[AnonymBruker]

"det blir bedre" klisje men det blir faktisk det jeg var 22 da jeg forlot et 6 års samboerskap, tok litt tid før jeg kom til meg selv igjen, men "tiden leger alle sår" stemmer faktisk, det blir i hvertfall bedre

Skjønner det. Men er redd for å gå inn i en depresjon liksom.. =/

Anonymous poster hash: 9a0e0...1b9

[-Missi-]

det forstår jeg veldig godt Det første året elsket jeg singellivet men så ble jeg alvorlig deprimert, kombinasjon av det og rettsak med daværende jobb utløse det.

 

Mitt råd: søk hjelp nå, nå som du ikke er der, om så bare for å forebygge, eller for å ha en profesjonell å snakke med, en som er objektiv.

 

Bedre å gjøre det, for så å finne ut at du egentlig ikke trenger det og det går helt fint, enn motsatt.

 

Ønsker deg masse lykke til

[AnonymBruker]

Vi er flere i samme båt.. Jeg er i slutten av 20 årene og ble singel i slutten av juli. August er som vasket vekk fra minnet mitt, egentlig hele denne sommeren generelt. Nå kom jeg gjennom det verste sjokket uten profersjonell hjelp, men jeg har flere nære venner som har stilt opp, lyttet og støttet, og jeg tror at hadde det ikke vært for dem så hadde jeg enda ligget under dyna og grått. Sorget og savnet er på ingen måte over enda, men jeg begynner å fungere igjen. Hodet er klarere, jeg henger med i hverdagen, får ting gjort, spiser og sover, og klarer å glede meg over små gleder i hverdagen. Jeg kjenner at jeg savner å ha noen nær, men jeg er på ingen måte klar for å innlede noen slags forhold til en annen mann. Jeg tror man gjør lurt i å finne tilbake til seg selv etter et brudd, bli om mulig enda klarere på hvem man er, slik at man i neste forhold klarer å unngå å gå i samme fella. Så får vi bare sove med en stor kosebamse mens vi venter på at mr Right skal gjøre entre ;-)

Anonymous poster hash: 17d7c...833

[AnonymBruker]

Vi er flere i samme båt.. Jeg er i slutten av 20 årene og ble singel i slutten av juli. August er som vasket vekk fra minnet mitt, egentlig hele denne sommeren generelt. Nå kom jeg gjennom det verste sjokket uten profersjonell hjelp, men jeg har flere nære venner som har stilt opp, lyttet og støttet, og jeg tror at hadde det ikke vært for dem så hadde jeg enda ligget under dyna og grått. Sorget og savnet er på ingen måte over enda, men jeg begynner å fungere igjen. Hodet er klarere, jeg henger med i hverdagen, får ting gjort, spiser og sover, og klarer å glede meg over små gleder i hverdagen. Jeg kjenner at jeg savner å ha noen nær, men jeg er på ingen måte klar for å innlede noen slags forhold til en annen mann. Jeg tror man gjør lurt i å finne tilbake til seg selv etter et brudd, bli om mulig enda klarere på hvem man er, slik at man i neste forhold klarer å unngå å gå i samme fella. Så får vi bare sove med en stor kosebamse mens vi venter på at mr Right skal gjøre entre ;-)

Anonymous poster hash: 17d7c...833

 

Godt du hadde/har nære venner som stiller opp for deg. Jeg gjør egentlig mine problemer værre enn de er. Jeg klarer liksom ikke å snakke om det og åpne meg. 

Kan vel kanskje ikke klage da det var jeg som slo opp... Men er bare redd for å være alene da jeg aldri har vært det. Syns det virker skummelt og ensomt. Alle vennene mine har kjærester/samboer/er gift. Føler liksom at jeg er så lenge etter. Skulle ha vært singel før istede for NÅ. Syns jeg har blitt "for gammel".. 

Men er på "dealer'n" med en gutt... Men er usikker. Syns kanskje jeg faktisk BURDE prøve å være ordentlig singel. Men føler meg faktisk ganske ensom... 

 

ts

Anonymous poster hash: 9a0e0...1b9

[powski]

Uff, skjønner at det føles tungt. Har ikke så mye trøstende å si, tiden leger ikke alle sår, men sorgen vil skifte farge. Skulle gjerne gitt deg en stor klem!  Dette kommer til å gå bra 

[Becka]

Er der selv! 

Er også redd for å bli deprimert. Spesielt siden denne tiden er så mørk.. Er så koselig å kunne ha noen da. Jeg er ikke klar for å i det hele tatt tenke på en ny. Men jeg har virkelig ikke lyst å møte vinteren alene. 

 

Jeg tror det er viktig å bare få syntes litt synd på seg selv. Jeg lå å gråt i hele går kveld. Det var grusomt vondt, men jeg tenkte med meg selv at det bare fikk stå til. I dag igjen vurderte jeg å droppe jobb, men så satt jeg på noe musikk, danset litt i stua, og bestemte meg for å stelle meg litt ekstra, kikket meg i speilet, og tenkte litt; Fuck ham som gav slipp på dette! " Men så ble jeg jo litt trist igjen i kveld. Og slik vil det vel gå.. Noen oppturer inn i mellom. Og man må bare holde godt fast ved dem! Som sagt, lov å sørge, men så må man passe på å ta litt tak i seg selv også, og ikke bare ligge på sofaen.

 

Jeg vet jo av erfaring, at det vil bli bedre... Men det kan tid. 

[AnonymBruker]

Du er ikke deprimert før du har fått diagnosen. Slutt å bruke dette ordet uten å faktisk blitt diagnostisert

Anonymous poster hash: 71272...a93

[Gjest Nordmøring]

Det blir bedre og du kommer til å nyte singellivet etter en stund.

[AnonymBruker]

Det er helt naturlig å være deppa når man har kjærlighetssorg. Bruk tid, det går over! Og med tid mener jeg ikke noen uker... Tok meg over ett år å komme helt over eksen slik at jeg ikke sammenlignet andre menn med han. Tok enda flere år før jeg ikke fikk klump i magen ved tanken på at han var med andre jenter. Men per dags dato kan jeg faktisk med hånden på hjertet si at det går helt fint! Bare forsøk å se fremover. Vet det er vanskelig, men det går til slutt! Sender deg en god klem!

Anonymous poster hash: ee78f...a84

[AnonymBruker]

Det blir bedre og du kommer til å nyte singellivet etter en stund.

 

Det er ikke sikkert.. jeg har hatt kjærlighetssorg i 3 år og kommer aldri til å bli lykkelig igjen. Men det er meg da, kan hende TS er heldigere og kommer over dette mye fortere. Håper det 

Anonymous poster hash: 7ff8e...99f

[Gjest Spiderman]

 

 jeg har hatt kjærlighetssorg i 3 år og kommer aldri til å bli lykkelig igjen. 

Anonymous poster hash: 7ff8e...99f

 

Ikke med den atituden ihvertfall...

[Gjest O.G.]

 

Godt du hadde/har nære venner som stiller opp for deg. Jeg gjør egentlig mine problemer værre enn de er. Jeg klarer liksom ikke å snakke om det og åpne meg. 

Kan vel kanskje ikke klage da det var jeg som slo opp... Men er bare redd for å være alene da jeg aldri har vært det. Syns det virker skummelt og ensomt. Alle vennene mine har kjærester/samboer/er gift. Føler liksom at jeg er så lenge etter. Skulle ha vært singel før istede for NÅ. Syns jeg har blitt "for gammel".. 

Men er på "dealer'n" med en gutt... Men er usikker. Syns kanskje jeg faktisk BURDE prøve å være ordentlig singel. Men føler meg faktisk ganske ensom... 

 

ts

Anonymous poster hash: 9a0e0...1b9

 

 

Hvis du er 26 år og du har vært i forhold i ti år så er det på tide at du får noen år som single og lærer å klare deg selv. 

 

Første leksjon: Hva andre gjør og lever livet sitt har ingenting med ditt liv å gjøre.