Dater en flott jente...men kanskje ikke over en annen

[AnonymBruker]

Hei..

 

Jeg søker litt input her. På forhånd vil jeg bare si at jeg håper jeg slipper altfor "skarpe" kommentarer her, for jeg ser at situasjonen ikke er optimal, og jeg har de beste intensjoner om å ikke såre den jenta jeg driver å dater nå. 

 

Men jeg traff det som for meg var drømmedama i begynnelsen av februar. Vi hadde en 5-6 dater. og jeg falt pladask. Har aldri blitt så betatt, så fort, hverken før eller etter. Men dette skjedde med henne. Hun var allikevel ikke like keen, og sa til slutt at hun "bare ville være venner". Det var ekstremt tungt for meg, men for å være høflig sa jeg at det var greit. Der og da tror jeg det var en slags panikkreaksjon, fordi jeg var redd for at hun skulle forsvinne ut av livet mitt for godt. Så siden april-ish har vi vært nettopp det. Jeg ser henne på facebook, og vi snapper en del. Og ja, jeg vet det er dumt, for jeg kjenner et stikk hver gang hun liker et profilbilde eller svarer "haha!" på en snap. Det tennes et minimalt håp i meg, og jeg føler nærmest at responsen fra henne har blitt en slags avhengighet. Føler heller ikke at jeg "kan" kutte henne nå heller; blir rett og slett patetisk å slette henne alle steder fordi jeg etter nesten et halvt år ikke har klart å legge hu bak meg...

 

Rett etter det ble helt over med henne, var jeg veldig "på" datingmessig. Snakket med mange jenter og det ble en del dater og uforpliktende sex. I etterkant ser jeg at det nok var litt for selvbekreftelsens skyld. For egentlig er det ikke meg i det hele tatt; jeg har med svært sjeldne unntak kun datet én person av gangen. Både av respekt for den dama, og fordi jeg helt ærlig er ute etter noe seriøst.

 

Så for ca. 1,5 måned siden traff jeg ei ny. Hun er på mange måter fantastisk; vi har mange like interesser, hun er åpen, interessert, engasjert og har en veldig matchende personlighet. Jeg tror ikke jeg er betatt ennå, men jeg tror det er fullt mulig at det kan bli noe mellom oss. (Vi har tatt det ganske rolig hittil, pga. vi begge har endel ting i livet som tar tid). Men etterhvert tenker jeg at jeg egentlig kanskje ennå sliter med å takle at "drømmedama" fra februar glapp; alle jeg treffer sammenligner jeg med henne, og jeg tenker mye på henne når jeg egentlig burde vie all oppmerksomhet på dette nye og flotte mennesket. 

 

Så dere jenter: Er det galt av meg å "utforske" denne nye jenta for å se om jeg kan bli skikkelig forelsket, samtidig som jeg har disse tankene om denne gamle? Jeg er oppriktig interessert å se om vi kan være noe, og jeg innser at jeg og hun fra februar er 100% over. På en måte blir det liksom for dumt å stenge av alt av dating på grunn av én vond opplevelse, og litt problemer med å gå videre. Men samtidig føles det litt feil å ha noe på gang med en annen før jeg er helt ferdig med hu forrige...

Anonymous poster hash: 35660...b13

[King in the North]

1. Slett den gamle drømmedama fra livet ditt.

2. Se hvor det går med hun nye.

Ellers vil ditt eventuelle forhold med new girl bli svertet av din oppførsel og følelser, og dette vil hun finne ut. Det vil enten bli slutt eller en evinnelig sjalusi/usikkerhetsgreie for den nye jenta til slutt.

[Gjest iGirl]

Hvis du skal fortsette med hun nye i håp om at følelser skal dukke opp må du iallefall kutte all kontakt med den gamle flørten. Hun er uansett ikke interessert, så det er ikke noe problem. Men det er virkelig ikke rettferdig for hun nye at hun kjemper en kamp mot noen hun ikke vet eksisterer engang. Da må du isåfall være helt ærlig med henne hele veien, og legge alle kortene på bordet.

[lillsunshine]

Om du virkelig går inn for å glemme hun andre, så er det greitt. Men det forutsetter at du faktisk gjør alvor av det og siden du blir påvirket av de tegnene du får sosiale medier, så må du faktisk slette henne fra alt. Facebook, snapchat. No mercy. Ikke søk henne opp, konsentrer deg om hun andre. Da skal du ikke se bortifra at det vil føles rett med hun andre. Ikke la den sjansen gå fra deg! Hun andre er nok ikke drømmedama, for drømmedama ville blitt sammen med deg. Husk det. Tipper du også har dyrket et fantasibilde av hun andre også, noe som har gjort til at du ikke helt har klart å slutte å tenke på henne. 

[AnonymBruker]

Det er jo ganske tafatt å legge all dating på hyllen/ikke date og møte andre folk pga du var/er betatt av ei dame som det aldri kommer til å bli noe av.

Du lever på falske forhåpninger, om at hun kanskje gir deg en ny sjanse en eller annen gang i fremtiden ?

Det er kjipt å date når man er betatt av andre, men mtp hvor lang tid som er gått så må du begynne å komme deg videre nå snart. Gi andre en sjanse og legg fra deg tanker og ønsketenkninger om hun andre damen.

Du trenger ikke å gjøre noe spesielt dramatisk med å slette vedkommende, men du kan begynne å ha mye mindre kontakt og kanskje bruke/være på sosiale medier litt mindre?

Vi fleste har vært i akkurat samme situasjon som deg, og det som funker er å skjerpe seg og innse at den personen man falt for ikke er såååå fantastisk som man innbilte seg i starten, og at det finnes like mange bra, og bedre, folk der ute.

Anonymous poster hash: 291f8...ee2

[AnonymBruker]

Høres ut som du ikke er over hun første, og at du har datet masse for bekreftelse som du selv skriver. Hva med å være alene en periode? Du møtte hun første i februar, det er ikke så lenge siden. Hvorfor skal man rett på ei ny? Ta tid å sørge, bli ferdig med henne mentalt, for det er du ikke når du sammenligner hun nye med henne. Jeg hadde og slettet hun første fra alle sosiale medier ol, for ute av synes  ute av sinn.

Anonymous poster hash: 63dc6...acf

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon, bare at jeg er jente. Møtte en fyr i sommer som jeg falt helt for, har aldri følt det sånn for noen før. Desverre viste han seg å ikke være interessert, han prøvde vel å "fade" meg ut, men jeg piner meg selv med å ha han over for sex (på mitt initiativ) et par ganger i mnd. Samtidig har jeg forsøkt å date en ny, men jeg sitter jo bare å sammenligner han med han jeg egentlig vil ha.

Jeg innser at det beste er å kutte ut begge to. Ha litt tid for seg selv hvor man kommer over den man ikke kan få før man begynner å møte andre. Da blir man ikke så farget av den andre/sitter å sammenligner.

For noen tar det én dag eller en uke eller en måned å gå videre, for andre lenger tid- ta den tiden du trenger.. Men det er selvsagt litt trist hvis hun du dater nå egentlig er en superbra dame, men hun kan jo umulig være såå super når du fortsetter å tenke på hun forrige tenker jeg..

Anonymous poster hash: 67716...ce9

[AnonymBruker]

TANKENE om en annen dame kan du ha, men ikke om du vurderer å date begge samtidig.
Uansett så har jo hun andre sagt tydelig fra at hun ikke er interessert i deg så det beste er så slette hun fra tankene også, og ikke måle nye jenter opp mot henne for du må huske på at alle er individer og hver sin "pakke" .

Anonymous poster hash: 3d49e...ee2

[AnonymBruker]

Syns du har fått mye gode råd her. Da jeg traff det jeg trodde var drømmemannen, og ble skikkelig knust da han ikke var interessert, ventet jeg 1 år med å date. Jeg ville være helt sikker på at jeg var ordentlig over han og klarte å ikke tenke på han når jeg var med en annen. 

 

Nå er jo ikke det aktuelt for deg, men jeg støtter helhjertet de andre som sier at du må kutte kontakten med "drømmedama". Det kommer aldri til å skje, og du vil bare ødelegge for deg selv ved å la dette lille håpet leve videre. 

 

Jeg lurer også litt på om jeg kan spørre deg om noe. Etter 1,5 måneds dating sier du at du ikke er betatt, men som jeg forstår det går datingen bra og du liker henne. Hvor lang tid pleier det å gå før du blir betatt? Jeg vet menn og kvinner er mars og venus, men jeg syns 1,5 måned (i alle fall hvis dere har møttes jevnlig) burde få følelsesregisteret til å bruse litt. Tror du at du kanskje holder på med henne fordi du ikke vil være alene, eller kan du oppriktig få følelser?

Anonymous poster hash: 79399...e98

[AnonymBruker]

 

Jeg lurer også litt på om jeg kan spørre deg om noe. Etter 1,5 måneds dating sier du at du ikke er betatt, men som jeg forstår det går datingen bra og du liker henne. Hvor lang tid pleier det å gå før du blir betatt? Jeg vet menn og kvinner er mars og venus, men jeg syns 1,5 måned (i alle fall hvis dere har møttes jevnlig) burde få følelsesregisteret til å bruse litt. Tror du at du kanskje holder på med henne fordi du ikke vil være alene, eller kan du oppriktig få følelser?

Anonymous poster hash: 79399...e98

 

 

Trådstarter her

 

Altså, betatt og betatt. Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal beskrive det. Jeg føler meg ikke hodestups forelsket på en slik måte at jeg vil tilbringe "all" min tid med henne, eller har et behov for å prate med henne hver eneste dag. Men når det er sagt, så er det definitivt noen sommerfugler der, da. Den "minipanikken" når man har sendt melding og bedt henne ut, og venter på svar, den er der. Og den gode følelsen og gleden og lettelsen når hun svarer ja. Så har kanskje formulert meg litt dårlig, for jeg er vel kanskje litt betatt, bare ikke helt hodestups (ennå). Men jeg gleder meg alltid til å treffe henne, og føler jeg sakte men sikkert blir mer og mer sjarmert av henne. 

 

Så jeg vil helt ærlig si at jeg tror jeg kan få sterkere følelser for henne, virkelig. Jeg føler hvertfall at det ikke er noe "must" at det er BANG og hodestups forelskelse med noen jeg potensielt kan gå inn i et forhold med, med én gang. Men så skjedde jo dette med hu forrige ganske kraftig da, og jeg ble gjerne litt sånn...kanskje det skal være sånn?

 

Så lenge det ligger noe i bunn, så tror jeg imidlertid at større følelser kan komme etter litt tid. 1,5 mnd er jo en del tid, som du kanskje nevner, men det hører med at det var et opphold på neste tre uker inni her pga. vi begge hadde noen jobbperioder som krevde mye. 

Anonymous poster hash: 35660...b13

[AnonymBruker]

 

Trådstarter her

 

Altså, betatt og betatt. Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal beskrive det. Jeg føler meg ikke hodestups forelsket på en slik måte at jeg vil tilbringe "all" min tid med henne, eller har et behov for å prate med henne hver eneste dag. Men når det er sagt, så er det definitivt noen sommerfugler der, da. Den "minipanikken" når man har sendt melding og bedt henne ut, og venter på svar, den er der. Og den gode følelsen og gleden og lettelsen når hun svarer ja. Så har kanskje formulert meg litt dårlig, for jeg er vel kanskje litt betatt, bare ikke helt hodestups (ennå). Men jeg gleder meg alltid til å treffe henne, og føler jeg sakte men sikkert blir mer og mer sjarmert av henne. 

 

Så jeg vil helt ærlig si at jeg tror jeg kan få sterkere følelser for henne, virkelig. Jeg føler hvertfall at det ikke er noe "must" at det er BANG og hodestups forelskelse med noen jeg potensielt kan gå inn i et forhold med, med én gang. Men så skjedde jo dette med hu forrige ganske kraftig da, og jeg ble gjerne litt sånn...kanskje det skal være sånn?

 

Så lenge det ligger noe i bunn, så tror jeg imidlertid at større følelser kan komme etter litt tid. 1,5 mnd er jo en del tid, som du kanskje nevner, men det hører med at det var et opphold på neste tre uker inni her pga. vi begge hadde noen jobbperioder som krevde mye. 

Anonymous poster hash: 35660...b13

Hehe, som jeg sa så er jo menn og kvinner ganske forskjellige, men syns ikke dette høres så galt ut. Hvor ofte ses dere da? Jeg merker gjerne at jeg blir mer betatt hvis vi ses oftere. Og de gangene jeg har blitt forelska så har det aldri vært med et brak.  

 

Derimot så mener jeg det ikke er rettferdig ovenfor henne at du kanskje ikke har brukt nok tid på å bearbeide avvisningen fra den forrige jenta. Jeg ville gått inn i meg selv og kjent på om jeg brukte henne for å komme over hun forrige. Og for all del - slett hun andre jenta fra sosiale medier!

Anonymous poster hash: 79399...e98

[Gjest Overrasket]

Er ikke følelsene like sterke så er det kanskje en grunn til det? I løpet av livet møter vi kanskje en håndfull "den rette". Da gjelder å være ledig på markedet for å gripe sjansen når en av de få rette krysser din vei. En av måtene å være klar på når muligheten endelig byr seg er å ikke forplikte seg for sterkt i et forhold med en person som "er helt bra og sånn, og et fint menneske, men det er bare ikke helt det samme som ...".