hvordan skjønne en 5 åring- irriterende

[AnonymBruker]

Jeg har en 5 åring som liker å trå over grensene jeg gir. Det gir irritasjon og frustrasjon på den måten at han er både frekk og vil gjøre som han vil. Hvordan vise respekt til en sånn gutt for å få respekt? Vet at jeg skyter meg selv i foten når jeg sier at jeg har slått gutten. Har begynt med ATV og bv er med i bildet. Har en svær skyldfølelse at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg tenker at det som trigget meg til sinne har vært at jeg har følt meg presset. Jeg er ingen barnemishandler, jeg tenker ikke klart da det skjedde. Tanken på at gutten ble rebelsk er jævlig men at jeg reagerte så negativt har ingen bunn. Husk at jeg får hjelp og mitt spm til dere er hvordan hadde dere tatt tak i den problematikken. Takk på forhånd til dem som gir meg et fornuftig svar. Er så fortvilet nå.

Anonymous poster hash: 21aa6...d93

[AnonymBruker]

Huff og stakkars barn!

Håper Barnevernet følger opp og virkelig hjelper dette barnet!

Hvordan har det seg at det er så mange "Barnevernsinvolverte" på KG? Synes det er litt merkelig at ressurssvake skal skrive så bevisste innlegg og liksom søke hjelp.

Anonymous poster hash: 42ed8...5d7

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er du en barnemishandler. Søk hjelp før dette går helt galt. Stakkars liten

Anonymous poster hash: 6ee81...85f

[AnonymBruker]

Man er en barnemishandler om man mishandler et barn.

Forhåpentligvis vil dere nå få hjelp så barnet slipper å ha det slik. Vi kan ikke vite hva du skal gjøre med gutten når vi ikke vet hvorfor han gjør som han gjør. I og med at du er en mor som slår, så er det gjerne mange ting du ikke takler slik du bør. Om barnet har det utrygt eller vondt, så er det gjerne derfor han reagerer med å "være frekk". Alle barn tester grenser. Da er det ikke meningen at du skal slå.

Anonymous poster hash: db58f...b0c

[minister-mio]

Har du fortalt barnevernet at du har slått? De bør i så fall hjelpe deg og svare på det du lurer på her.

Lykke til!

[ClosedParadise]

Syns det er bra du jobber med deg selv, at du vet at det du gjorde var galt. Det er ALDRI riktig å slå. Lykke til, håper du får den hjelpen du trenger.

[AnonymBruker]

Jeg har en 5 åring som liker å trå over grensene jeg gir. Det gir irritasjon og frustrasjon på den måten at han er både frekk og vil gjøre som han vil. Hvordan vise respekt til en sånn gutt for å få respekt? Vet at jeg skyter meg selv i foten når jeg sier at jeg har slått gutten. Har begynt med ATV og bv er med i bildet. Har en svær skyldfølelse at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg tenker at det som trigget meg til sinne har vært at jeg har følt meg presset. Jeg er ingen barnemishandler, jeg tenker ikke klart da det skjedde. Tanken på at gutten ble rebelsk er jævlig men at jeg reagerte så negativt har ingen bunn. Husk at jeg får hjelp og mitt spm til dere er hvordan hadde dere tatt tak i den problematikken. Takk på forhånd til dem som gir meg et fornuftig svar. Er så fortvilet nå.

Anonymous poster hash: 21aa6...d93

Du skal ikke la han trå over en eneste grense du gir han, du er den voksne-du skal vise at du har kontroll. Han blir utrygg og tester ennå mer hvis DU ikke står i det.

 

Ikke gi deg, om du så skal sitte der i noen timer. Vold avler vold og er aldri aldri en god løsning. Hvis du forteller mer kan jeg veilede deg.

Anonymous poster hash: f1000...7be

[Bjørkeris]

Du er en rollemodell for barnet og den beste modellen du kan være er ved å gå foran med et godt eksempel.

 

Uten at jeg vet for mye så tyder jo alt på at ungen bruker deg som rollemodell. Du klarer ikke beherske deg og lærer dermed barnet det samme. I vanskelige situasjoner reagerer du med sinne og frustrasjon, faktisk til det punkt at du mister kontrollen og blir fysisk. Det er det du lærer barnet. Han gjør bare det samme som deg.

 

Forandre deg selv og vis barnet en annen metode.

Endret 11. september 2015 av Bjørkeris

[AnonymBruker]

Snakk med psykolog, om å få samtaler og veiledning i hvordan du igjen skal veilede gutten din. Begge trenger jo hjelp til sinnemestring og atferdsendring.

Hva oppnår gutten ved å utagere? Oppmerksomhet? Å få bestemme? Hvordan reagerer du når han utagerer? Det beste rådet vi har fått er at man skal reagere helt likt hver gang, for eksempel bære han bort til en stol og sitte med ham på fanget der til han er rolig. Hver gang, uten unntak, faren/barnevakter/andre må gjøre det samme. Samtidig er jo rådet at man skal overse uønsket atferd. Slag, spark brøling rabiat oppførsel kan ikke oversees, men altså responder forutsigbart og "likegyldig" så godt du klarer, dvs forsøk å ikke bli sint selv, ikke bli lei deg, det er han som er rabiat, ikke du, du må være rolig, likegyldig, holde ham og avslutte hver eneste sånn episode med en klem og si du er glad i ham. Helt likt.

Du bør også ta kontakt med helsesøster, fastlege eller familievernkontor. Det vil være svært positiv overfor bv, men også selvfølgelig for deg og gutten din, at du aktivt søker hjelp og forsøker bedre situasjonen. Og det må være hos noen 'eksperter', ikke her på kg bare.

Anonymous poster hash: 2b43a...fcc

[Oppgitt78]

Det er også en forskjell på å banke opp noen, eller gi de en ørefik/knips på hånda.

Å bli fysisk mot en femåring er ikke en god ide, og bør unngås.

Det er flott at du har tatt tak i situasjonen, og at du innser at dette ikke er holdbart! Barn vil alltid teste grensene, uavhengig av hva vi ønsker at de skal gjøre. Dette må vi rett og slett bare leve med. Men, de trenger en klar og konsekvent grense, som fører til en fornuftig reaksjon hvis de krysser den.

Hva med å prøve "time out" systemet? Eller skammekroken, som det egentlig heter på norsk..

Det viktigste er at du er konsekvent i din reaksjon, uten å vippe over kanten.

[AnonymBruker]

Du er fucka den dagen du velger å slå barnet ditt.

Anonymous poster hash: 582e8...aa8

[Sølvi88]

Jeg har en 5 åring som liker å trå over grensene jeg gir. Det gir irritasjon og frustrasjon på den måten at han er både frekk og vil gjøre som han vil. Hvordan vise respekt til en sånn gutt for å få respekt? Vet at jeg skyter meg selv i foten når jeg sier at jeg har slått gutten. Har begynt med ATV og bv er med i bildet. Har en svær skyldfølelse at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg tenker at det som trigget meg til sinne har vært at jeg har følt meg presset. Jeg er ingen barnemishandler, jeg tenker ikke klart da det skjedde. Tanken på at gutten ble rebelsk er jævlig men at jeg reagerte så negativt har ingen bunn. Husk at jeg får hjelp og mitt spm til dere er hvordan hadde dere tatt tak i den problematikken. Takk på forhånd til dem som gir meg et fornuftig svar. Er så fortvilet nå.

Anonymous poster hash: 21aa6...d93

Uff, jeg får vondt av deg. Ikke bry deg om de stygge kommentarene her inne. Jeg ble selv aldri slått, men faren min var veldig hardhendt noen ganger og jeg forstua faktisk en arm en gang han skulle "stramme meg opp". Men jeg har ALDRI sett på han som en barnemishandler, så det må du ikke tro om deg selv heller! Sønnen din er IKKE ødelagt! Spør noen profesjonelle om råd, søk hjelp der det går ann. Dette klarer du! 

[AnonymBruker]

Uff, jeg får vondt av deg. Ikke bry deg om de stygge kommentarene her inne. Jeg ble selv aldri slått, men faren min var veldig hardhendt noen ganger og jeg forstua faktisk en arm en gang han skulle "stramme meg opp". Men jeg har ALDRI sett på han som en barnemishandler, så det må du ikke tro om deg selv heller! Sønnen din er IKKE ødelagt! Spør noen profesjonelle om råd, søk hjelp der det går ann. Dette klarer du!

Ødelagt eller ikke. Dette er også barnemishandling.

Anonymous poster hash: db58f...b0c

[Oppgitt78]

Ødelagt eller ikke. Dette er også barnemishandling. Anonymous poster hash: db58f...b0c

Etter dagens standard.

Tidene forandrer seg konstant, og det som var "greit" for en generasjon siden er nå helt vilt.

[Sølvi88]

Ødelagt eller ikke. Dette er også barnemishandling.

Anonymous poster hash: db58f...b0c

Nei, det var et uhell og jeg dro det for langt. Han er en god far men han var uheldig den gangen. 

 

Så lenge dama tar seg sammen og ikke slår igjen kan hun redde dette. Om hun gjør det igjen så er det mishandling. Enkelt og greit, hun skjønner selv at det er galt og hun spør om råd. Da bør vi gi henne det istede for å skyte henne. Hjelp dama å hjelpe seg å sin sønn. 

[AnonymBruker]

Nei, det var et uhell og jeg dro det for langt. Han er en god far men han var uheldig den gangen.

Så lenge dama tar seg sammen og ikke slår igjen kan hun redde dette. Om hun gjør det igjen så er det mishandling. Enkelt og greit, hun skjønner selv at det er galt og hun spør om råd. Da bør vi gi henne det istede for å skyte henne. Hjelp dama å hjelpe seg å sin sønn.

Et uhell er når man feks snubler over armen til barnet så den forstues. Det er IKKE et uhell fordi barnet var så slem at han ikke klarte å beherske seg.

ALLE som slår, dytter, kniper barn er barnemishandlere. Det kan godt hende at de kan slutte med det, men inntil da er de barnemishandlere. Også din far.

Og at TS ser på oppførselen til barnet som irriterende sier meg at TS tror at problemet ligger hos barnets oppførsel og ikke sin egen. Og da ser jeg ikke poenget med å dulle med TS og si at hun ikke er barnemishandler. For det er hun. Og derfor trenger de hjelp. Ikke fordi ungen er irriterende.

Anonymous poster hash: db58f...b0c

[AnonymBruker]

Uff, jeg får vondt av deg. Ikke bry deg om de stygge kommentarene her inne. Jeg ble selv aldri slått, men faren min var veldig hardhendt noen ganger og jeg forstua faktisk en arm en gang han skulle "stramme meg opp". Men jeg har ALDRI sett på han som en barnemishandler, så det må du ikke tro om deg selv heller! Sønnen din er IKKE ødelagt! Spør noen profesjonelle om råd, søk hjelp der det går ann. Dette klarer du!

Pappa var også noe i overkant utålmodig med meg og mine søsken. Det gikk litt vilt for seg noen ganger. Men dette vet jeg han etterhvert begynte å jobbe med, og jeg er bestevenn med pappa nå i voksen alder. Han har sagt unnskyld og vi har pratet om det.

Men ja, det er ikke enkelt med små barn. Ts, du bør ha faste rutiner for hva som skjer når han ikke oppfører seg. Husarrest eller noe sånt? Og GOD belønning når han oppfører seg bra. Bare for den minste ting han gjør bra. Du må beherske deg ja, du må være ekstremt tålmodig.

Og ta hjelp fra de som ønsker å gi deg det:)

Anonymous poster hash: fe9a8...4cf

[Gjest FruPotter]

Se litt Supernanny. 

 

Selv om det kanskje ikke er samme situasjon du er i gir Supernanny MASSEVIS av gode tips og råd. Å rope, være kjempesint, frustrert og i verste fall slå tilbake... Det fungerer IKKE. Nøkkelen er å være rolig, men bestemt. Barna ser mye mer enn det vi voksne tror. De følger med, de ser når du blir sint, frustrert, irritert, etc. Det beste er å ikke gi dem det de vil ha og være bestemt på at dette skal du ikke ka noe av. ALDRI gi deg. Sier du at barnet skal rydde opp etter seg og h*n ikke gjør det, da står du på ditt helt til barnet har gjort det du ba om - om det tar ti minutter eller to timer spiller ingen rolle. Hvis ikke får du ikke den respekten du skal ha. Grensesetting er også nøkkel! Du må sette klare grenser og holde på det. Gir du deg fort, skjønner barnet at det får viljen sin.

 

Jeg jobber forresten i barnehage, så jeg har litt erfaring nå. I starten hendte det at jeg ga meg når det ble nok, men det viste seg å aldri funke og det gjorde alt verre. Nå står jeg på mitt og barna hører til slutt. Det tar ofte lang tid, men man må bare holde ut.

Endret 15. september 2015 av FruPotter

[Sølvi88]

Et uhell er når man feks snubler over armen til barnet så den forstues. Det er IKKE et uhell fordi barnet var så slem at han ikke klarte å beherske seg.

ALLE som slår, dytter, kniper barn er barnemishandlere. Det kan godt hende at de kan slutte med det, men inntil da er de barnemishandlere. Også din far.

Og at TS ser på oppførselen til barnet som irriterende sier meg at TS tror at problemet ligger hos barnets oppførsel og ikke sin egen. Og da ser jeg ikke poenget med å dulle med TS og si at hun ikke er barnemishandler. For det er hun. Og derfor trenger de hjelp. Ikke fordi ungen er irriterende.

Anonymous poster hash: db58f...b0c

Ja, så hjelp de, ikke begynn å krangle med alle andre i forumet her.

[Sølvi88]

Pappa var også noe i overkant utålmodig med meg og mine søsken. Det gikk litt vilt for seg noen ganger. Men dette vet jeg han etterhvert begynte å jobbe med, og jeg er bestevenn med pappa nå i voksen alder. Han har sagt unnskyld og vi har pratet om det.

Men ja, det er ikke enkelt med små barn. Ts, du bør ha faste rutiner for hva som skjer når han ikke oppfører seg. Husarrest eller noe sånt? Og GOD belønning når han oppfører seg bra. Bare for den minste ting han gjør bra. Du må beherske deg ja, du må være ekstremt tålmodig.

Og ta hjelp fra de som ønsker å gi deg det:)

Anonymous poster hash: fe9a8...4cf

Godt vi er fler