AnonymBruker Skrevet 11. september 2015 #1 Skrevet 11. september 2015 føler du at det ikke er så fantastisk som du trodde det skulle bli? hadde du stressa mindre med å bli gravid dersom du visste hvordan det kom til å bli? Anonymous poster hash: eedc4...16b
AnonymBruker Skrevet 13. september 2015 #2 Skrevet 13. september 2015 Det er så absolutt verdt hvert eneste år med venting! Anonymous poster hash: ae86e...55b
AnonymBruker Skrevet 13. september 2015 #3 Skrevet 13. september 2015 Det er så absolutt verdt hvert eneste år med venting! Anonymous poster hash: ae86e...55b Er det? Jeg har flere småbarnsfamilier nært meg, og for det meste klages det over bråk, rot, manglende frihet.. Forholdene er ikke som de var, det var mye mer arbeid enn man skulle tro. Hele verden roterer virkelig bare rundt disse barna. Jeg skal innrømme at jeg, som alltid har hatt lyst på en hel haug med barn, mista litt lysten da det kom barn i nær slekt. Nå kan det jo hende at det er foreldrene og besteforeldrene til disse barna som gjør det negativt i mye større grad enn barn, siden det er foreldrene som til stadighet skal kjefte på meg hvis jeg glemmer å liste meg rundt hvis ungen(e) sover, eller ikke følger med på rett måte når poden skal vise meg noe, eller smiler på feil sted osvosv.. Anonymous poster hash: 497ce...e89 1
AnonymBruker Skrevet 13. september 2015 #4 Skrevet 13. september 2015 Er det? Jeg har flere småbarnsfamilier nært meg, og for det meste klages det over bråk, rot, manglende frihet.. Forholdene er ikke som de var, det var mye mer arbeid enn man skulle tro. Hele verden roterer virkelig bare rundt disse barna. Jeg skal innrømme at jeg, som alltid har hatt lyst på en hel haug med barn, mista litt lysten da det kom barn i nær slekt. Nå kan det jo hende at det er foreldrene og besteforeldrene til disse barna som gjør det negativt i mye større grad enn barn, siden det er foreldrene som til stadighet skal kjefte på meg hvis jeg glemmer å liste meg rundt hvis ungen(e) sover, eller ikke følger med på rett måte når poden skal vise meg noe, eller smiler på feil sted osvosv.. Anonymous poster hash: 497ce...e89 Hvis du mistet lysten på unger fordi du så hva det innebar, da er du ikke klar for barn (enda?). Jeg er en åttpåklatt i min familie og hadde tantebarn få år etter jeg var født (satt på spissen) og har virkelig fått sett småbarnsfamilier på det "verste" og tett innpå fra jeg var tenåring og ungdom, og jeg tenkte mye som deg, men så ble jeg voksen og så på det på en helt annen måte. De fleste kommer dit. Modnes og blir klare for å gå et steg videre i livet.. Alt er skummelt før man er klar for det (og få barn kan være skummelt uansett).Anonymous poster hash: fa43b...b57
AnonymBruker Skrevet 13. september 2015 #5 Skrevet 13. september 2015 Hvis du mistet lysten på unger fordi du så hva det innebar, da er du ikke klar for barn (enda?). Jeg er en åttpåklatt i min familie og hadde tantebarn få år etter jeg var født (satt på spissen) og har virkelig fått sett småbarnsfamilier på det "verste" og tett innpå fra jeg var tenåring og ungdom, og jeg tenkte mye som deg, men så ble jeg voksen og så på det på en helt annen måte. De fleste kommer dit. Modnes og blir klare for å gå et steg videre i livet.. Alt er skummelt før man er klar for det (og få barn kan være skummelt uansett).Anonymous poster hash: fa43b...b57 Godt mulig.. Jeg digger ungene, for all del, de er stort sett herlige og jeg liker å tilbringe tid med dem. Jeg har jo sett dem fra de var helt nyfødte, og eldste er nå 7 år, så har fått med meg mye av livene deres. Men jeg bor ikke med dem, og jeg har aldri helt klart å få inn sånne ting som at når et barn sover, så må du liste deg. Aller helst skal du ikke gå på do hvis det ikke er helt krise, for da kan ungene våkne. Jeg kan aldri lenger spise noe, i fall et av barna vil ha det og det er den éne tingen ungen spiser for tiden. Det er jo ikke ungenes feil, det er foreldre og besteforeldre som stort sett bare har kjeftet siden disse ungene kom. Vil jeg en dag komme til det punktet at jeg er så moden at jeg får en innebygd "liste-gange" så snart et barn sover i huset? Det som forundrer meg mest er foreldrenes evige klaging på at det er kjipt å ha barn, og samtidig være så sinte på meg for at jeg visstnok ikke tar nok hensyn.. Det er bare rart alt.. Når det er sagt, så gjelder ikke dette alle. Noen av dem oppfører seg ganske vanlig, barnet er en del av familien men ikke nødvendigvis sentrum 24/7, og det er lov å gå på do.. Er jeg rett og slett bare umoden? Vil jeg en dag forstå hva dette handler om? Anonymous poster hash: 497ce...e89
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå