Vanskelig yngstebarn

[AnonymBruker]

Vi har to barn, en på 4 og en på 1 år. Den eldste var ikke en spesielt enkel baby, var mye sovetull helt til hun var nesten to, hun hadde kolikk de første tre månedene, så oppdaget vi refluks, og i det hele tatt, babytiden var ikke spesielt lett. Nå er hun imidlertid heldigvis blitt en veldig blid og fin jente som det er lite "tull" med.

For litt over et år siden ble lillesøster født, og hun var en veldig annerledes, og på mange måter mye enklere baby enn storesøster. Sov godt om natten, våknet bare for mat for så å sove videre, sov gode dupper om dagen, ingen kolikk og ellers heller ingen problemer, og hun var stort sett alltid blid og fornøyd.

Men da hun var rundt 6 mnd gammel endret det seg plutselig, og hun gikk fra å være blid som en sol konstant, til å sutre, klage, gråte og generelt være misfornøyd dagen lang. Vi trodde først at det hadde sammenheng med tenner, men etter et par måneder, og de første tennene hadde kommet ut for lengst, skjønte vi at det antakelig ikke bare kunne skyldes tenner. Nå har dette holdt på i snart 8 mnd, hun er KONSTANT misfornøyd og sutrer (og sutringen går over til hylgråt hvis vi ikke responderer raskt på den).

Vi har snakket med både lege og helsesøster, og ingen av dem kan se at noe skal være galt med henne. Det er også kun meg og mannen hun er sånn mot, i barnehagen er hun blid dagen lang, og når besteforeldre passer henne opplever de også en helt annen og storfornøyd jente, enn hva vi ser hjemme...

Vi begynner nå å bli utrolig sliten av dette- og jeg merker også at det gjør noe med følelsene mine overfor lillesøster... Altså, misforstå meg rett, jeg elsker henne høyere enn livet, og ville aldri ha vært henne foruten, men jeg tar meg stadig i å tenke "storesøster var jo så mye enklere da hun var på din alder" eller "kan du ikke bare ta deg sammen!"

Noen som har opplevd lignende, og har noen innspill til hva vi kan gjøre? Helsesøster mener vi bare må vente til hun vokser det av seg, og hun gjør vel sikkert det etter hvert... Men etter 8 måneder med konstant misfornøyd og grinete barn begynner jeg nå å bli litt desperat etter å få en slutt på dette

Anonymous poster hash: d0ad4...603

[AnonymBruker]

Skjønner det er frustrerende, men barn er vel bare forskjellig?

Anonymous poster hash: 51912...bcc

[AnonymBruker]

Skjønner det er frustrerende, men barn er vel bare forskjellig?

Anonymous poster hash: 51912...bcc

Takk for svar! Joda, jeg skjønner jo at barn er forskjellige. Men jeg synes på en måte det er så "ekstremt" med yngstejenta mi... Har aldri hørt om noen andre med småbarn som er SÅ sutrete og grinete over SÅ lang tid som jenta mi. Ville bare høre om det var noen andre som hadde opplevd lignende, og om noen eventuelt hadde noen tips.

Føler jo på mange måter at sutringen hennes er en uvane, siden hun ikke er sånn i barnehagen, når hun er alene med besteforeldrene, eller egentlig noen andre settinger der ikke jeg og/eller mannen er tilstede. Og hvis det er en uvane burde det være mulig å gjøre noe med det.

TS

Anonymous poster hash: d0ad4...603