Min mann er så kresen på mat...

[Gjest Ikke nå]

Trodde virkelig ikke dette skulle bli et problem når vi traff hverandre for 18 år siden, men etter at jeg har fått mer og mer interesse for mat er det virkelig et problem for meg. Saken er at jeg elsker å lage mat, jeg elsker å varte opp med god mat. Lage mat til venner og ikke minst til barna våre, derimot min mann så er det en sann plage. Han spiser hverken frukt eller grønt. Kokte som rå. Jeg merker jeg irriterer meg mer og mer over måltidene som liksom skulle vært kos. Høres nesten flåsete ut, men når det gjelder det punktet så hadde en mann som har ett "normalt" forhold til mat vært gud takknemlig for at jeg lager så god mat.

Jeg føler nesten skam av å skrive dette, men jeg føler jeg ikke får "tilfredsstilt meg selv" på dette punktet

[Gjest Madam Felle]

Hvorfor kan du ikke lage den gode maten til dere andre, og uten grønsaker ol til han? Det er jo bare til å droppe de tingene du vet han ikke liker.

verre er det ikke, for du kan jo ikke bestemme hva han skal like.

[Gjest Ikke nå]

Jo da, han plukker ut grønnsaker når jeg lager mat. Det som er så utrolig kjedelig er at så mye retter inneholder det han ikke liker (les: bestemt seg for å ikke like uten å smake). Vi har alle matretter vi ikke liker, men holdningen hans er kresen. Det påvirker barna våre. For hvorfor spiser ikke pappa grønnsaker og frukt?

Jeg kan utelukke f.eks. fårikål, alle former for supper, bønner, linser, tildels fisk og om ikke dette var nok så kommer klagene på at noe kjøtt er for fett/for mye "jobb å spise"!). Det gjelder spesielt nakkekotetter, ribbe entrecote , lam, men han kan spise det.

For meg så er dette frustrerende.

[Gjest Anonymous]

Samboern min har også en god del han ikke liker: mais, tomat, rømme, dressinger i det store og hele, helkornbrød+++

Gidder ikke irritere meg over det: lager jeg salat blander jeg den ikke, men legger ingrediensene i ulike skåler, eller utover på et fat og serverer dressing ved siden av og lignende - det samme gjør han når han lager mat. Og er det retter han ikke liker som jeg vil ha (for eksempel fårikål) så lager jeg mat til meg og han får lage til seg selv. Da får begge det de vil og er strålende fornøyde. Jeg er ikke mamman hans og gidder ikke bry meg med hva han skal spise eller ikke.

[Gjest Anonymous]

Samboern min har også en god del han ikke liker: mais, tomat, rømme, dressinger i det store og hele, helkornbrød+++

Gidder ikke irritere meg over det: lager jeg salat blander jeg den ikke, men legger ingrediensene i ulike skåler, eller utover på et fat og serverer dressing ved siden av og lignende - det samme gjør han når han lager mat. Og er det retter han ikke liker som jeg vil ha (for eksempel fårikål) så lager jeg mat til meg og han får lage til seg selv. Da får begge det de vil og er strålende fornøyde. Jeg er ikke mamman hans og gidder ikke bry meg med hva han skal spise eller ikke. [/quote

Hvordan er mannen din når han får mat hos andre da?

[Gjest Anonymous]

:o

Voksne mennesker som ikke spiser frukt og grønnsaker er barnslige!

Håper de får mangelsykdommer.

[Gjest Gjest ovenfor]

Når vi spiser ute, eller hos andre så spiser han det han får.

[Gjest Anonymous]

Ærlig talt! Skjønner han ikke at han er et forbilde for barna deres?! Smake SKAL man, og om man da ikke liker det er det ingenting å gjøre med. Man forandrer smak etter hvert, så selv om han kanskje ikke likte grønnsaker da han var liten kan det hende han gjør det nå!!

..og hvis han spiser det ute så bør han jammen klare det hjemme også! Ellers tror jeg du får ta et lite ernæringskurs for han.

Og om ikke noe hjelper, så ville jeg ha bedt han lage sin egen middag! Du og barna skal da ikke lide for hans sære vaner!

[Arkana]

Jeg sier som Madam Felle. Du kan ikke bestemme hva han skal spise eller like. Så lenge det er du som lager mat så bestemmer du hva som skal serveres. Enten spiser han det du har laget eller så får han lage noe annet selv. Så enkelt er det.

[Gjest Chanda]

Jeg hadde aldri funnet meg i å ha en sånn mann. Aldri i livet om han hadde fått lov til å plukke ut grønnsakene av maten jeg laget. Foreldrene bør være forbilder for barna når det gjelder å spise all slags mat - heldigvis så har jeg aldri hatt dette problemet - hverken med mann eller barn. Alltid har jeg lagt meg i selen for å få barna til å smake på all slags matretter - klart at jeg kan akseptere at en ikke klarer å spise rosenkål, en annen klarer ikke å få ned asparges eller brokkoli. Men da dreier det seg om EN matsort - ikke grønnsaker generelt. Og ikke frukt ?

Hadde det vært min mann så hadde jeg fortalt ham hvor skapet skal stå - aldri i livet om jeg hadde sittet rolig og sett at mannen min fjernet alle grønnsakene før han kunne spise maten jeg laget.

[Mossa]

Jeg sier som Madam Felle. Du kan ikke bestemme hva han skal spise eller like. Så lenge det er du som lager mat så bestemmer du hva som skal serveres. Enten spiser han det du har laget eller så får han lage noe annet selv. Så enkelt er det. Skriver under på denne, jeg!!

[Andrine22]

:o  

Voksne mennesker som ikke spiser frukt og grønnsaker er barnslige!

Håper de får mangelsykdommer.

Eh?? Er du helt på vidda eller???

Jeg er glad i en del frukt, som druer, pærer, epler...Men jeg liker ikke banan, og derfor spiser jeg ikke banan.

Jeg liker noen grønnsaker, blomkål, brokkoli og gulrøtter, men klarer absolutt ikke å spise tomater, mais og agurk.

Jeg har prøvd å venne meg til å spise det, har LYST til å like det, men klarer det ikke! Regner med at du heller ikke spiser ting du ikke liker?

Velvel, så kall meg barnslig...

Du som skrev tråden; Skjønner godt at det er irriterende å lage mat til folk som ikke spiser det ene og det andre... Har mannen din PRØVD å venne seg til nye smaker? Hvis ikke så bør han prøve det, det går faktisk an, men hvis han har prøvd, så er jeg redd det ikke er noe å gjøre med...

[Gjest Gjesta]

Enten spiser han det du har laget eller så får han lage noe annet selv. Så enkelt er det.

[Nabodama]

Jeg hadde aldri funnet meg i å ha en sånn mann. Aldri i livet om han hadde fått lov til å plukke ut grønnsakene av maten jeg laget. Foreldrene bør være forbilder for barna når det gjelder å spise all slags mat - heldigvis så har jeg aldri hatt dette problemet - hverken med mann eller barn. Alltid har jeg lagt meg i selen for å få barna til å smake på all slags matretter - klart at jeg kan akseptere at en ikke klarer å spise rosenkål, en annen klarer ikke å få ned asparges eller brokkoli. Men da dreier det seg om EN matsort - ikke grønnsaker generelt. Og ikke frukt ?

Hadde det vært min mann så hadde jeg fortalt ham hvor skapet skal stå - aldri i livet om jeg hadde sittet rolig og sett at mannen min fjernet alle grønnsakene før han kunne spise maten jeg laget.

Bestemmer du hva annet han får lov til eller ikke også?

Jeg trodde man ble myndig, og kunne bestemme over seg selv ved fylte 18, men hos dere var det sånn at mannen kun var myndig og kunne bestemme selv fra han ble 18 og inntil han traff deg?

Skjønner at det ikke er tvil om hvem som bestemmer hvor skapet skal stå hos dere.

Hos oss er hver og en egne individer, med respekt for hverandre.

[Gjest Chanda]

Nabokona - har du barn ? Jeg tviler.

Det har jeg - og fra de var små så har jeg prøvd å la dem smake ny mat og frukt og grønnsaker har alltid vært en naturlig del av vårt kosthold.

Et voksent menneske som sitter og piller grønnsakene utav maten hører ikke hjemme ved et middagsbord hvor man prøver å lære barn et sunt kosthold.

Det er ikke kresent - det er direkte barnslig. Så lenge jeg ikke hadde tolerert at ungene mine satt sånn og spiste så hadde jeg aldri tolerert at mannen min satt slik. Heldigvis så har det aldri vært et tema hos oss.

[Nabodama]

Joda, jeg har barn, og de er ikke kresne heller.

Men jeg behandler ikke mannen min som et barn!

[Gjest Pet]

Kunne virkelig ALDRI tenkt meg å si "Nå spiser du opp maten din!" til samboeren min. Han er en voksen mann og hadde jeg hatt problemer med at han ikke liker agurk så hadde det vært MITT problem.

[Gjest Chanda]

Nabodama skrev:

Men jeg behandler ikke mannen min som et barn!

Ikke jeg heller - for jeg trenger ikke det, heldigvis. Men i dette tilfelle så vil jeg si at det er mannen hennes som oppfører seg som et barn - eller verre enn barn.

Og en gang til - nei, jeg hadde aldri godtatt at mannen min satt sammen med meg og barna ved middagsbordet og plukket ut alle grønnsakene.

Hva slags forbilde er du da for barna dine ?

Du kan ikke si at barna skal spise grønnsakene hvis du lar mannen fjerne grønnsakene fra sin tallerk fordi han ikke liker grønnsaker.

Og mennesker som ikke "liker" grønnsaker og frukt er ikke kresne - de er vanskelige og antagelig bortskjemte hjemmefra.

[Gjest Anonymous]

Man må få bestemme selv...

Mannen skal behandles som individ, og det skal barna også, kan hende barne ikke liker det, og da liker de det ikke. Hos oss måtte jeg spise opp grønn-erterene mine, aldri likt det, men satt nå der med tallerkenen full av grønn-erter lenge etter at de andre var ferdig med å spise, og dette skjedde gang på gang i mange år. Jeg liker IKKE grønn-erter, klarer det ikke!

Hvorfor i alle dager MÅ mannen spise???

Unga er vel så som så, de skal vennes til mat, ja...

Jeg tror foreldrene selv skjønner når barnet faktisk snakker sant om det sier at dette var ikke godt....

Men for all del, må alle like alt som er???

En hendelse fra jobben:

Ei jente hadde fått med seg en youghurt-type hun IKKE likte... Hun sukka tungt og sa; "Men pappa må ha glemt at jeg ikke liker denne." En ansatt svarte at jaja, men da setter vi den i kjøleskapet, så kan du jo spise den når du har lyst på den. (mange unger sier jo de ikke liker det, selv om de i grunn gjør det) Jenta svarte: "Jamen du Anne, om jeg ikke liker den nå, så liker jeg den jo ikke etterpå heller"

Gjett om Anne ble flau!! Ikke alltid unga snakker "tull" når de sier det ikke er godt!

Respekt...?

Alle har hver sin smak! Inkludert mann og barn!

[Gjest Anonymous]

Jeg som har "vanskelig" samboer som ikke liker tomater, mais, dressing mm.

Mitt poeng tidligere er at det blir ikke mer vanskelig enn man gjør det til: Jeg vet hva han ikke liker derfor lar jeg være å ha det i maten. Vil jeg ha tomater så legger jeg dem i en skål ved siden av (det samme gjør forøvrig han når han lager mat og det er ting han ikke vil ha, men som han vet jeg liker). Og, det er også veldig mye mat vi liker begge to.

Så hos oss er det ingen som rynker på nesa og piller i maten; vi tar det vi vil ha og koser oss!

Dessuten er det en god del ting det er "lov" å ikke like; snegler, smalhode, lutefisk, diverse innmat ++ Hvem er det som bestemmer hva som er lov å like og ikke? Voksne mennesker bør da ha såpass råderett over seg selv at man selv kan bestemme hva man vil spise eller ikke!