Kjæresten min blir.. mindre og mindre kjæreste

[AnonymBruker]

Hei!

 

Skal prøve å forklare dette så det ikke misforstås helt. Jeg og kjæresten har vært sammen i 3 år snart, han har et barn fra før, hun er 8. 

I starten var vi veldig "kjærester", vi gjorde ting hele tiden, var veldig forelsket osv. Dette er jo normalt går over, men! Datteren hans er en større del av livet hans nå, noe som er normalt når de blir eldre og får bestemme selv hvem de vil være hos. Han har henne 50% isteden for annenhver helg nå - som sier segselv at hun er en stor del av vår hverdag. 

 

Jeg er glad i dette barnet, vært i livet hennes lenge jeg også. Men det er så stor forskjell på han når hun er der og ikke nå, det var det ikke før. Nå er det som han er så mye mindre kjærste når hun er der, enn når hun er hos mora si. Han er ikke like kjærlig, han er mer fraværende, han er bekymret for datteren hele tiden. 

Uten å høres egoistisk ut, det høres ut som han er mer nøye med å vedlikeholde forholdet med datteren sin, enn med meg da. 

 

Jeg har selv en sønn, har han 30% (lang historie..) men hos meg er det ALLTID viktig at alle partene får den kjærligheten de trenger for å vedlikeholdes, om jeg er mamma der og da eller ikke

 

 

Om dere forstår meg, er dette bare en manneting?

Liksom.. å etterhvert ikke bry seg like mye om forholdet sitt (barn eller ikke altså) og bare slaske rundt og ikke være nøye på å være attraktiv engang? 

Anonymous poster hash: fe67b...211

[Sol79]

Syns kjæresten din høres ut som en flott far som har dattera si 50% og prioriterer henne framfor en kjæreste.

Det skulle faktisk bare mangle at han er "mer nøye med å vedlikeholde forholdet med datteren sin enn med deg" som du beskriver det. Du høres ikke bare egoistisk ut, men sjalu ut.

[AnonymBruker]

Sånn er det hos oss også, så det er nok normalt. Vi har mitt barn og hans barn 50/50, samme ukene. Hvorfor kan dere ikke være klissete den uken dere har fri? Er endel å følge opp når man har barn, og det må komme før forelskelse.

Anonymous poster hash: fd822...19f

[AnonymBruker]

Han er ikke klissete uken vi har fri heller. Helt siden han fikk henne mer så har han blitt mer fraværende. Som jeg skriver  Han er sånn generelt, blitt sånn i det siste. Aner ikke hva som har skjedd, men noe er det  

Anonymous poster hash: fe67b...211

[AnonymBruker]

Han er ikke klissete uken vi har fri heller. Helt siden han fikk henne mer så har han blitt mer fraværende. Som jeg skriver Han er sånn generelt, blitt sånn i det siste. Aner ikke hva som har skjedd, men noe er det

Anonymous poster hash: fe67b...211

Hva sier han selv da?

Anonymous poster hash: fd822...19f

[AnonymBruker]

Han høres ut som en veldig god far <3

Anonymous poster hash: c72b0...b14

[Toplussen]

En god far er også en som er en god rollemodell på et sunt og kjærlig forhold til den voksne han bor sammen med. Å være gode modeller i samliv, samarbeid og kjærlighet mellom voksne er en av de beste gavene man kam gi sine barn, enten det er felles eller særkullsbarn!

[Gjest]

Joda, han er sikkert en bra far og alt det der, men jeg syns ikke man burde avfeie partners behov for nærhet totalt heller. Det er litt holdning på KG (sikter ikke til noen spesifikt) om at alle tilfeller der forelderen viser barnet oppmerksomhet er bra, selv når det går utover forhold til familie, partner og venner generelt. Dersom man ikke klarer å få litt kvalitetstid til partner av og til, så syns jeg det er urettferdig ovenfor den å gå inn i et forhold.

 

Har du tatt det opp med han, TS? Noen personer bare glemmer å være romantiske når de har vært i forholdet en stund. Ikke alle skjønner at partneren reagerer/ merker det heller.

Endret 12. september 2015 av ord deling

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen i kjæresten din jeg, men tar meg i å passe på at ingen føler seg til overs. Alle er viktige! Men likevel, den kjærligheten en føler overfor sine egne barn er bare så stor, og jeg tror at særlig foreldre som er skilt føler en enorm "beskyttelsestrang" overfor sine barn. Sikkert ikke så lett å være "ny" i en familie heller, men ting går seg gjerne til. Det verste du kan gjøre er å konfrontere han med dette vil jeg tro, for han vil alltid ta sin datters parti. Prøv heller å flyte med enn å legge merke til alt han burde ha gjort...

Anonymous poster hash: c1012...9d4

[AnonymBruker]

Hehe dere skulle prøvd å være fulltidsforeldre dere:p

Dere har en slags luksus som vanlige foreldre ikke har.

Anonymous poster hash: 8b5e4...44b

[AnonymBruker]

Hehe dere skulle prøvd å være fulltidsforeldre dere:p

Dere har en slags luksus som vanlige foreldre ikke har.

Anonymous poster hash: 8b5e4...44b

Hva slags luksus?

Anonymous poster hash: c1012...9d4

[AnonymBruker]

Hva slags luksus?

Anonymous poster hash: c1012...9d4

Annenhver uke til å kun fokusere på hverandre og forholdet. Ikke at jeg hadde ønsket å ha det slik, men virker som det er flest par i slike forhold som klager på slike ting som ts.

Anonymous poster hash: 8b5e4...44b

[AnonymBruker]

Man trenger å være kjærester om man er foreldre som ikke er skilt også. Det er bare på KG barna går foran absolutt alt, og spesielt steforeldre.

Jeg har vært heldig med mannen min. Han prioriterer både særkullsbarn, fellesbarna og meg på lik linje. (Og jeg det samme). Man skal ikke føle seg oversett og uviktig bare for at det er flere som bor i husholdningen.

Anonymous poster hash: 8bf4a...48b

[Ardwinna]

Det går fint an å både være kjæreste og god far samtidig så jeg tror han trenger å høre at du synes han har begynt å gi deg mindre oppmerksomhet. Kanskje han ikke tenker over at han går veldig opp i papparollen og glemmer å være kjæreste/samboer. Det skal jo ikke så mye til, det hjelper på med en klem, noen hyggelige ord eller at han viser litt oppmerksomhet og søker litt nærhet/kroppskontakt. Dette er fullt mulig å oppfylle uten å nedprioritere datteren og tiden med henne.