Til prøvere/ufrivillige barnløs

[AnonymBruker]

Mulig jeg stikker hånda inn i et vepsebol nå, men i de senere årene har jeg sett flere venninner forandre seg totalt fordi ønsket om å bli gravid ikke går i oppfyllelse med en gang. De stenger vekk både familie og venner eller behandler de dårlig. Forstår at det er kjipt å ikke bli gravid, men det er vel ikke et frikort for å behandle mennesker rundt deg på en dårlig måte?

Anonymous poster hash: fef78...c54

[AnonymBruker]

Mulig jeg stikker hånda inn i et vepsebol nå, men i de senere årene har jeg sett flere venninner forandre seg totalt fordi ønsket om å bli gravid ikke går i oppfyllelse med en gang. De stenger vekk både familie og venner eller behandler de dårlig. Forstår at det er kjipt å ikke bli gravid, men det er vel ikke et frikort for å behandle mennesker rundt deg på en dårlig måte?

Anonymous poster hash: fef78...c54

Du aner virkelig ikke hva du prater om. Mildt sagt.

Anonymous poster hash: 84414...076

[AnonymBruker]

Du aner virkelig ikke hva du prater om. Mildt sagt.Anonymous poster hash: 84414...076

Nei, det er jeg klar over. Derfor jeg spør her:) utdyp gjerne i stedet for å svare kort. Jeg vil så gjerne forstå...

Anonymous poster hash: fef78...c54

[AnonymBruker]

Nei, det er jeg klar over. Derfor jeg spør her:) utdyp gjerne i stedet for å svare kort. Jeg vil så gjerne forstå...

Anonymous poster hash: fef78...c54

 

Det har ikke noe med at man prøver å være ekkel med familie og venner eller å stenge dem ute. Men å være i en sånn situasjon er sinnsykt vanskelig for de det gjelder, og for mange også veldig privat og utrolig sårt. Jeg kan bare snakke for meg selv, men som aktive prøvere i tre år hvor vi har mistet sent i svangerskapet og flere ganger tidlig, i tillegg til all behandlinger, medisiner og operasjoner så er det så vondt og så altoppslukende at jeg ikke har energi til å pleie like mye sosial omgang som tidligere. Både pga bivirkninger av medisiner, energi i kroppen, psyken og masse annet. Jeg orker rett og slett ikke, er fullstendig utslitt på alle måter.

 

Jeg orker ikke å sitte å prate om venninnes barn, graviditeter eller å bli utspurt om hvordan det går med oss fordi jeg vil prøve å blokke litt ut det vi gjennomgår når vi er imellom behandlinger. Av og til orker vi selvsagt, men ikke ofte. 

Å være ufrivillig barnløs over tid er fullstendig forferdelig, som ett åpent verkende, betent sår som ikke vil gro og jeg tror ikke man kan forstå hvordan det tar over store deler av livet om man ikke er der selv. 

Anonymous poster hash: 84414...076

[Biloba]

Mulig jeg stikker hånda inn i et vepsebol nå, men i de senere årene har jeg sett flere venninner forandre seg totalt fordi ønsket om å bli gravid ikke går i oppfyllelse med en gang. De stenger vekk både familie og venner eller behandler de dårlig. Forstår at det er kjipt å ikke bli gravid, men det er vel ikke et frikort for å behandle mennesker rundt deg på en dårlig måte?Anonymous poster hash: fef78...c54

De fleste går ikke rundt og venter på en gyllen anledning til å ignorere sine nærmeste. Det er nok et resultat av at de har det vondt. Kanskje du kan være noe for dem i den perioden, i stedet for å forvente det motsatte?

For meg føltes det som en blanding av en sterk sorg og å ha en psykisk sykdom.

[glassmanet]

Tror ingen gjør dette med vilje! Jeg prøver å pleie kontakten med venner og familie det jeg klarer og orker.

Føler meg som den som skriver over her psykisk syk og deprimert. Jeg har vanskeligheter i hverdagen. Jobb, sosialt liv og fritid føles fullstendig meningsløst og det er lenge siden jeg har følt meg glad.

Jeg er ikke slem mot noen. Men er nok mer innesluttet og utilgjengelig enn før for vennene mine (jeg prøver å jobbe med det).

[AnonymBruker]

Det er en livskrise, på linje med skilsmisse eller å miste noen i nær familie. Bare at sorgen blir ikke mindre med tiden, den blir større.

Anonymous poster hash: bf575...516

[Anglofil]

Å behandle andre dårlig er aldri greit, men at man kanskje synes det er vanskelig å forholde seg til de som har barn kan jeg godt forstå. Så kommer det også an på hva man legger i å behandle andre dårlig. Men jeg kan godt forstå at man kanskje synes det er vanskelig å forholde seg til, spesielt hvis disse menneskene også snakker mye om sine søte små, noe småbarnsforeldre ofte gjør. Og jeg forstår at det er stas med barn, problemet er at når man har et sterkt og sårt barneønske så orker man rett og slett ikke å snakke om andres barn til stadighet. 

 

Men det skal sies at jeg aldri har støtt vekk venner eller familie, men jeg må innrømme at jeg kanskje unngår perifere kjente som hele tiden skal snakke om barna sine. Jeg orker bare ikke.

 

Mvh Yvonne

Endret 8. september 2015 av Yvonne

[AnonymBruker]

Tror ingen gjør dette med vilje! Jeg prøver å pleie kontakten med venner og familie det jeg klarer og orker.

Føler meg som den som skriver over her psykisk syk og deprimert. Jeg har vanskeligheter i hverdagen. Jobb, sosialt liv og fritid føles fullstendig meningsløst og det er lenge siden jeg har følt meg glad.

Jeg er ikke slem mot noen. Men er nok mer innesluttet og utilgjengelig enn før for vennene mine (jeg prøver å jobbe med det).

Finnes det et hjelpeapparat? Blir man tilbudt oppfølging hos psykolog ved behov f.eks.

Anonymous poster hash: fef78...c54

[AnonymBruker]

Finnes det et hjelpeapparat? Blir man tilbudt oppfølging hos psykolog ved behov f.eks.

Anonymous poster hash: fef78...c54

 

Svært sjeldent. Vi har som sagt vært under fertilitetsklinikken i 3 år nå. Vi har ennå ikke fått tilbud om noe annet enn samtaler om fortsettelse av behandling med diverse sykepleiere. Man står veldig alene med dette og det er forventet at man skal bite tenna sammen og være sterk virker det som selv om det er fullt forståelig at det er sårt.

Anonymous poster hash: 84414...076

[AnonymBruker]

Min kone og jeg prøvde å få barn den naturlige veien i flere år, før vi ble henvist til prøverør. Aldri i disse årene mens vi prøvde var stygge, negative mot andre. Det er jo ikke andres skyld at vi ikke blir gravide. 

Men på første forsøk med prøverør var det full klaff, og vi fikk ei lita jente. Men behandling på prøverør var tøff for min kone, og fødselen var heller ingen unntak. Men vi gikk for en ny runde med prøverør fire år etterpå og resultatet ble tvillinggutter.  

Men vi stengte ikke ute noen, eller var ekle mot familie og venner. Og hvis man skulle oppleve at man er det så tror jeg fastlegen er et godt sted å begynne. 

Anonymous poster hash: b087c...cb3

[AnonymBruker]

 

Min kone og jeg prøvde å få barn den naturlige veien i flere år, før vi ble henvist til prøverør. Aldri i disse årene mens vi prøvde var stygge, negative mot andre. Det er jo ikke andres skyld at vi ikke blir gravide. 

Men på første forsøk med prøverør var det full klaff, og vi fikk ei lita jente. Men behandling på prøverør var tøff for min kone, og fødselen var heller ingen unntak. Men vi gikk for en ny runde med prøverør fire år etterpå og resultatet ble tvillinggutter.  

Men vi stengte ikke ute noen, eller var ekle mot familie og venner. Og hvis man skulle oppleve at man er det så tror jeg fastlegen er et godt sted å begynne. 

Anonymous poster hash: b087c...cb3

 

 

Så heldige dere var som fikk full klaff begge gangene. Men ikke alle er like heldige. Jeg feks har gått på horomoner mere eller mindre sammenhengende i 3 år nå. Om du forestiller deg hvordan din kone var under horomonbehandlingen så kan du forestille deg hvordan de har det de som går sånn i åresvis. Det er fullstendig forståelig at de stenger andre ute å prøver å hente energi mellom slagene uten å måtte forholde seg til andre. Selvsagt å være stygg mot folk er en ting, men jeg har ikke inntrykk at det er noe norm, det som er mest vanlig er vel å isolere seg. Og det burde folk virkelig ha forståelse for.

Anonymous poster hash: 84414...076

[AnonymBruker]

Så heldige dere var som fikk full klaff begge gangene. Men ikke alle er like heldige. Jeg feks har gått på horomoner mere eller mindre sammenhengende i 3 år nå. Om du forestiller deg hvordan din kone var under horomonbehandlingen så kan du forestille deg hvordan de har det de som går sånn i åresvis. Det er fullstendig forståelig at de stenger andre ute å prøver å hente energi mellom slagene uten å måtte forholde seg til andre. Selvsagt å være stygg mot folk er en ting, men jeg har ikke inntrykk at det er noe norm, det som er mest vanlig er vel å isolere seg. Og det burde folk virkelig ha forståelse for.

Anonymous poster hash: 84414...076

Ja, tror også at det er forholdsvis sjelden det er snakk om å være direkte stygg mot noen, det handler vel oftere om å trekke seg unna i sosiale sammenhenger og ikke vise interesse for andre sine barn/graviditeter osv. Og det synes jeg faktisk at man må tåle.

Anonymous poster hash: bf575...516

[Biloba]

Svært sjeldent. Vi har som sagt vært under fertilitetsklinikken i 3 år nå. Vi har ennå ikke fått tilbud om noe annet enn samtaler om fortsettelse av behandling med diverse sykepleiere. Man står veldig alene med dette og det er forventet at man skal bite tenna sammen og være sterk virker det som selv om det er fullt forståelig at det er sårt. Anonymous poster hash: 84414...076

Du kan få henvisning til psykolog via fastlege. Vår klinikk tipset om psykolog med kjennskap til problematikken på sin nettside tidligere, vi har ikke brukt det så jeg husker ikke navnet. Din klinikk kjenner kanskje til noen lokale. Etter 3 år med behandling vil jeg tro at det kan være veldig nyttig å ha et tilbud for å holde ut, og ta vare på seg selv og relasjonene.

[AnonymBruker]

Å behandle andre dårlig er aldri greit, men at man kanskje synes det er vanskelig å forholde seg til de som har barn kan jeg godt forstå. Så kommer det også an på hva man legger i å behandle andre dårlig. Men jeg kan godt forstå at man kanskje synes det er vanskelig å forholde seg til, spesielt hvis disse menneskene også snakker mye om sine søte små, noe småbarnsforeldre ofte gjør. Og jeg forstår at det er stas med barn, problemet er at når man har et sterkt og sårt barneønske så orker man rett og slett ikke å snakke om andres barn til stadighet. 

 

Men det skal sies at jeg aldri har støtt vekk venner eller familie, men jeg må innrømme at jeg kanskje unngår perifere kjente som hele tiden skal snakke om barna sine. Jeg orker bare ikke.

 

Mvh Yvonne

Og det er vel en forskjell ja. Kjenner jo de som har støtt bort nesten alle, og da er det jo ikke sikkert alle gidder komme inn i varmen igjen heller når de faktisk blir gravid.

Anonymous poster hash: fef78...c54

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg

 

Tror ingen gjør dette med vilje! Jeg prøver å pleie kontakten med venner og familie det jeg klarer og orker.

Føler meg som den som skriver over her psykisk syk og deprimert. Jeg har vanskeligheter i hverdagen. Jobb, sosialt liv og fritid føles fullstendig meningsløst og det er lenge siden jeg har følt meg glad.

Jeg er ikke slem mot noen. Men er nok mer innesluttet og utilgjengelig enn før for vennene mine (jeg prøver å jobbe med det).

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver glassmanet! Jeg føler ingenting gir noe mening lenger. Jobben legger jeg ekstra mye negative følelser til, men til og med fritiden er meningsløs. Vi har prøvd i 3 år, og skal i gang med prøverør nå. Så vi har knapt begynt engang. Dette blir en tøff tid. Av gravide venninner får jeg gravidmage snapchats i fleng. Jeg klarer ikke være glad for deres skyld, selv om jeg vet at det er egoistisk. Jeg blir trist hver gang jeg ser ett nytt ultralydbilde på facebook osv. Det er nok vanskelig for andre å forstå dette......

Anonymous poster hash: cf9da...093

[AnonymBruker]

Nei, det er jeg klar over. Derfor jeg spør her:) utdyp gjerne i stedet for å svare kort. Jeg vil så gjerne forstå...Anonymous poster hash: fef78...c54

Du spør jo ikke, du konstaterer fakta (det du mener) men ved å sette et spørsmålstegn så mener du andet blir et spørsmål..

Hilsen ei som blir veldig fort gravid, men har fortsatt respekt og forståelse for de som sliter med å bligravid.

Anonymous poster hash: 4ec8e...778

[AnonymBruker]

Ja, tror også at det er forholdsvis sjelden det er snakk om å være direkte stygg mot noen, det handler vel oftere om å trekke seg unna i sosiale sammenhenger og ikke vise interesse for andre sine barn/graviditeter osv. Og det synes jeg faktisk at man må tåle.

Anonymous poster hash: bf575...516

 

Enig!

 

Jeg er ikke "slem", men jeg må skjerme meg selv litt fra all babylykke omkring meg.. Som langtidsprøver må jeg prioritere å bevare min egen mentale helse og å holde fokus på andre ting av verdi enn å få barn. Å være ufrivillig barnløs er altoppslukende. Å tilbringe for mye tid med venninner som er gravide eller har barn føles som selvplaging

Anonymous poster hash: fb468...7fa

[AnonymBruker]

Å møte venninner og vennepar som kun snakker om graviditet og barn er fryktelig tungt og en evig påminner om hva vi ikke har. Samme gjelder når den ene etter den andre forteller at de er gravide. Har derfor behov for å skjerme meg litt og har i perioder trukket meg tilbake og unngått en del sosiale sammenkomster. Ikke for å være stygg, men for å klare å fungere i hverdagen. Stadige påminnelser på vår barnløshet medfører mange tårer og dårlige dager. Har derfor behov for å stenge av og fokusere på positive ting i livet. Det klarer jeg ikke når samtalene kun dreier seg om graviditet/barn. Prøver å treffe venner i sammenhenger hvor jeg vet at vi har annet å snakke om, men har f.eks uteblitt fra venninners babyshower. Tenker at det er bedre for begge parter. Hovedpersonen får nyte oppmerksomheten uten dårlig samvittighet og jeg slipper å sitte med tårer i øynene og klump i halsen.

Har også begrenset kontakt med en venninne som nå er i permisjon. Hadde jeg lykkes med å få barn hadde barna vært like gamle. Trodde faktisk at jeg var gravid da hun fant ut om sin graviditet. Kontakt med henne og barnet er derfor en evig påminnelse om barnet jeg så sterkt ønsker meg. Egoistisk å unngå kontakt? Sannsynligvis, men helt nødvendig for å meste livet mitt.

Anonymous poster hash: 04a89...356

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode og fine svar.

Jeg vil presisere at jeg forstår forskjellen på å la være å være sammen med venner/familie i perioder og det å være stygge med folk pga problemet.

Isolering er forståelig

Anonymous poster hash: fef78...c54