Tiltrekkende eller avskrekkende?

[AnonymBruker]

Dette kan kanskje virke snodig, men jeg fikk nå denne ideen, og ønsker å lufte den her i håp om noen fornuftige svar.

Som 27 år og nysingel etter flere år føler jeg meg nå lettere forvirra, både når det gjelder hvordan å etterhvert finne en ny fyr, og spesielt angående meg selv.

Jeg ble så vant til hva vi hadde og lente meg på den tryggheten, og nå har jeg såvidt touchet innom "Hvorfor i all verden skulle noen ville ha meg?!" Jeg roer meg som regel med at det finnes noen for alle, osv osv, men tanken er der allikevel. (Oi, dette blir rotete!)

Uansett, tidligere har jeg hatt mest erfaring med nettdating. Jeg tror nemlig jeg kanskje er en type person som vokser litt på folk, og ettersom jeg ikke er blant de som har for vane å få ekstra blikk eller bli sjekka opp, så har nettet vært en "trygg" plass å kunne bli kjent med folk.

Problemet er jo bare at jeg nå ønsker å møte noen i den virkelige verden, og det er her jeg tror jeg trenger en liten reality check!

Det jeg da ønsker å gjøre, og trenger hjelp av dere til, kommer da nedenfor her. Jeg tenkte jeg skulle skrive ned noen punkter om meg, og ønsker tilbakemeldinger på om dette er noe som kan være tiltrekkende eller avskrekkende, og gjerne hvorfor? Jeg er fullstendig klar over at ingen foretrekker de samme tingene, men kanskje jeg allikevel kan få en pekepinn på hvordan jeg ligger an her i verden?

Dette føles litt som en spørreundersøkelse, føler jeg, men here goes(i tilfeldig rekkefølge):

1. Det mest åpenlyse for de jeg møter - jeg har endel kilo for mye. Tolk det som dere vil.

2. Jeg kan være for snill, kanskje også litt dumsnill. Jeg liker å gjøre folk tjenester, og hjelpe til med det jeg kan, og kanskje da særlig de som ikke krever det. Være seg å være litt privatsjåfør eller låne bort penger, så lenge jeg har selv. Jeg lider nok kanskje litt av snill-pike-syndromet - jeg liker å gjøre folk til lags!

3. Jeg er konfliktsky. Liker virkelig ikke konfrontasjoner. Som oftest er det fordi jeg rett og slett ikke gidder å krangle om noe, og jeg backer som regel unna når jeg kan. Dette gjør også at jeg er ganske dårlig på å ta tyren ved hornene når det trengs.

4. Jeg blir aldri sint! Jeg liker ikke å være sint, og selv om det kanskje er sunt med en real utblåsning i ny og ne, føler jeg sjelden jeg har behov for det. Er jeg sint, er det som regel på en sak eller situasjon. Irritert kan jeg allikevel bli.

5. Jeg trives eksepsjonelt godt usminka og i joggebukse så lenge jeg ikke skal noe spesielt. Men jeg synes også det er gøy å pynte meg når det er noe spesielt!

6. Jeg har en fast jobb jeg er veldig glad i. Dessverre ikke helt fulltid, men jeg jobber så mye jeg kan, og trives godt med det. Føler også selv jeg har en god arbeidsmoral, og drar på jobb, syk eller frisk, så lenge jeg klarer å stå oppreist.

7. Jeg snuser. Sånn er det bare.

8. Har null interesse for verken sport eller politikk. Skal jeg først se noe sportslig, er det gjerne bilrelatert.

9. I forhold til nevnt ovenfor, tilbringer jeg gjerne mange timer på verkstedet med bilen min, med god hjelp fra en snill pappa. Er jeg en skikkelig greasemonkey? Nei. Men jeg synes det er gøy å prøve seg, og er ikke redd for å bli møkkete!

10. Jeg er bedre på å uttrykke meg skriftlig enn muntlig. Jeg føler jeg har god kontroll på det jeg vil si når jeg skriver, men det kan bli ganske klønete når jeg prater. Det kan ofte ha noe med at...

11. ...jeg er sjenert. Særlig med ukjente mennesker. Er jeg med min beste venninne holder jeg egentlig aldri kjeft. Kommer an på situasjonen, rett og slett!

12. Jeg raper som en mann. Ikke blant andre folk, såklart, men det hender jeg nesten blir flau av meg selv.

13. Jeg liker å tro jeg er morsom, men jeg har nok innsett at jeg er minst morsom når jeg prøver å være det. Ingen komiker der, altså.

14. Evig optimist. Jeg prøver å finne det positive i de fleste situasjoner, og jeg synes livet er for kort til å være negativ!

15. Jeg har faktisk bare to stykker jeg ser på som ordentlige venner. Det henger nok mye sammen med at jeg er sjenert, men så føler jeg også det ligger noe i uttrykket "det er bedre med én(to) fugl(er) i hånda enn ti på taket".

16. Jeg er eau naturel. Ikke juksehår, juksenegler eller juksepupper. Ikke farger jeg håret lenger, heller! What you see is what you get.

Vel.. Dette ble egentlig mye lenger enn jeg hadde tenkt til. Kanskje litt vel optimistisk å forvente noe særlig med svar på den smørja her, men hey - det er verdt et forsøk. Beklager at det ble langt!

Så hva tror dere - er jeg a lost cause, eller er det fortsatt håp?

Anonymous poster hash: 13249...eae

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne selv. Må innrømme at du høres ut som noen jeg lett hadde styrt unna om jeg var mann.

På den annen side: du skal ha ros for at du ikke forsøker å lage et glansbilde av deg selv her! Tydelig at du har masse selvinnsikt

Anonymous poster hash: d89d3...5ba

[Gjest Gjest_Svampebobb1]

Dette kan kanskje virke snodig, men jeg fikk nå denne ideen, og ønsker å lufte den her i håp om noen fornuftige svar.

Som 27 år og nysingel etter flere år føler jeg meg nå lettere forvirra, både når det gjelder hvordan å etterhvert finne en ny fyr, og spesielt angående meg selv.

Jeg ble så vant til hva vi hadde og lente meg på den tryggheten, og nå har jeg såvidt touchet innom "Hvorfor i all verden skulle noen ville ha meg?!" Jeg roer meg som regel med at det finnes noen for alle, osv osv, men tanken er der allikevel. (Oi, dette blir rotete!)

Uansett, tidligere har jeg hatt mest erfaring med nettdating. Jeg tror nemlig jeg kanskje er en type person som vokser litt på folk, og ettersom jeg ikke er blant de som har for vane å få ekstra blikk eller bli sjekka opp, så har nettet vært en "trygg" plass å kunne bli kjent med folk.

Problemet er jo bare at jeg nå ønsker å møte noen i den virkelige verden, og det er her jeg tror jeg trenger en liten reality check!

Det jeg da ønsker å gjøre, og trenger hjelp av dere til, kommer da nedenfor her. Jeg tenkte jeg skulle skrive ned noen punkter om meg, og ønsker tilbakemeldinger på om dette er noe som kan være tiltrekkende eller avskrekkende, og gjerne hvorfor? Jeg er fullstendig klar over at ingen foretrekker de samme tingene, men kanskje jeg allikevel kan få en pekepinn på hvordan jeg ligger an her i verden?

Dette føles litt som en spørreundersøkelse, føler jeg, men here goes(i tilfeldig rekkefølge):

1. Det mest åpenlyse for de jeg møter - jeg har endel kilo for mye. Tolk det som dere vil.

2. Jeg kan være for snill, kanskje også litt dumsnill. Jeg liker å gjøre folk tjenester, og hjelpe til med det jeg kan, og kanskje da særlig de som ikke krever det. Være seg å være litt privatsjåfør eller låne bort penger, så lenge jeg har selv. Jeg lider nok kanskje litt av snill-pike-syndromet - jeg liker å gjøre folk til lags!

3. Jeg er konfliktsky. Liker virkelig ikke konfrontasjoner. Som oftest er det fordi jeg rett og slett ikke gidder å krangle om noe, og jeg backer som regel unna når jeg kan. Dette gjør også at jeg er ganske dårlig på å ta tyren ved hornene når det trengs.

4. Jeg blir aldri sint! Jeg liker ikke å være sint, og selv om det kanskje er sunt med en real utblåsning i ny og ne, føler jeg sjelden jeg har behov for det. Er jeg sint, er det som regel på en sak eller situasjon. Irritert kan jeg allikevel bli.

5. Jeg trives eksepsjonelt godt usminka og i joggebukse så lenge jeg ikke skal noe spesielt. Men jeg synes også det er gøy å pynte meg når det er noe spesielt!

6. Jeg har en fast jobb jeg er veldig glad i. Dessverre ikke helt fulltid, men jeg jobber så mye jeg kan, og trives godt med det. Føler også selv jeg har en god arbeidsmoral, og drar på jobb, syk eller frisk, så lenge jeg klarer å stå oppreist.

7. Jeg snuser. Sånn er det bare.

8. Har null interesse for verken sport eller politikk. Skal jeg først se noe sportslig, er det gjerne bilrelatert.

9. I forhold til nevnt ovenfor, tilbringer jeg gjerne mange timer på verkstedet med bilen min, med god hjelp fra en snill pappa. Er jeg en skikkelig greasemonkey? Nei. Men jeg synes det er gøy å prøve seg, og er ikke redd for å bli møkkete!

10. Jeg er bedre på å uttrykke meg skriftlig enn muntlig. Jeg føler jeg har god kontroll på det jeg vil si når jeg skriver, men det kan bli ganske klønete når jeg prater. Det kan ofte ha noe med at...

11. ...jeg er sjenert. Særlig med ukjente mennesker. Er jeg med min beste venninne holder jeg egentlig aldri kjeft. Kommer an på situasjonen, rett og slett!

12. Jeg raper som en mann. Ikke blant andre folk, såklart, men det hender jeg nesten blir flau av meg selv.

13. Jeg liker å tro jeg er morsom, men jeg har nok innsett at jeg er minst morsom når jeg prøver å være det. Ingen komiker der, altså.

14. Evig optimist. Jeg prøver å finne det positive i de fleste situasjoner, og jeg synes livet er for kort til å være negativ!

15. Jeg har faktisk bare to stykker jeg ser på som ordentlige venner. Det henger nok mye sammen med at jeg er sjenert, men så føler jeg også det ligger noe i uttrykket "det er bedre med én(to) fugl(er) i hånda enn ti på taket".

16. Jeg er eau naturel. Ikke juksehår, juksenegler eller juksepupper. Ikke farger jeg håret lenger, heller! What you see is what you get.

Vel.. Dette ble egentlig mye lenger enn jeg hadde tenkt til. Kanskje litt vel optimistisk å forvente noe særlig med svar på den smørja her, men hey - det er verdt et forsøk. Beklager at det ble langt!

Så hva tror dere - er jeg a lost cause, eller er det fortsatt håp?

Anonymous poster hash: 13249...eae

Jeg ser ingenting galt med noe av det du skriver her.

 

Det som gjelder er å finne noen som du har nok til felles med, slik at dere trives sammen.

 

Det mest positive her er at du er såpass ærlig og oppriktig mot deg selv. Det alene er i mine øyne en god egenskap og et godt grunnlag for å finne en ny kjæreste.

[Gjest Cartman]

Du høres ut som en fornuftig kvinne. Du har selvfølgelig sjans på mange menn, da mange menn er som deg.

[Cinder]

Desto lenger ned på listen jeg kom desto bedre liker jeg deg. Men jeg er kvinne så det betyr vel ikke så mye hva jeg syns.

Kom deg ut blant folk, gå på bilstevner og arrangementer - og smil mye. Så er du nok hooka opp i god tid før påskekyllingene klekkes

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Jovisst har jeg selvinnsikt, det skal ikke stå på det. Jeg har etterhvert lært mange av mine begrensninger så vel som fordeler.

Og, Cinder, det må jeg bare si, jeg syntes det var utrolig hyggelig å lese - uavhengig av kjønn! ☺

Anonymous poster hash: 13249...eae

[AnonymBruker]

Du minner om meg selv, bare bytt ut bil med spill. 

Anonymous poster hash: 280fd...c3a

[Polly Ester]

Jeg er da ikke mann, men jeg bare underskriver på det som ble nevnt over her; jo mer jeg leste av innlegget ditt jo bedre likte jeg deg.

 

Jeg tror du har god sjanse til å finne deg en mann. Lykke til. 

[AnonymBruker]

 
Absolutt ingen av punktene, uten om kaanskje 6 og 14 er ting du må finne på  å skrive i en nett dating profil hvertfall. way too much information.

Anonymous poster hash: 58cb3...61d

[AnonymBruker]

Du høres ut som ei kjempebra dame. Ingenting galt på den lista.

Anonymous poster hash: 8a002...39f

[Jus sanguinis]

Dette kan kanskje virke snodig, men jeg fikk nå denne ideen, og ønsker å lufte den her i håp om noen fornuftige svar.

Som 27 år og nysingel etter flere år føler jeg meg nå lettere forvirra, både når det gjelder hvordan å etterhvert finne en ny fyr, og spesielt angående meg selv.

Jeg ble så vant til hva vi hadde og lente meg på den tryggheten, og nå har jeg såvidt touchet innom "Hvorfor i all verden skulle noen ville ha meg?!" Jeg roer meg som regel med at det finnes noen for alle, osv osv, men tanken er der allikevel. (Oi, dette blir rotete!)

Uansett, tidligere har jeg hatt mest erfaring med nettdating. Jeg tror nemlig jeg kanskje er en type person som vokser litt på folk, og ettersom jeg ikke er blant de som har for vane å få ekstra blikk eller bli sjekka opp, så har nettet vært en "trygg" plass å kunne bli kjent med folk.

Problemet er jo bare at jeg nå ønsker å møte noen i den virkelige verden, og det er her jeg tror jeg trenger en liten reality check!

Det jeg da ønsker å gjøre, og trenger hjelp av dere til, kommer da nedenfor her. Jeg tenkte jeg skulle skrive ned noen punkter om meg, og ønsker tilbakemeldinger på om dette er noe som kan være tiltrekkende eller avskrekkende, og gjerne hvorfor? Jeg er fullstendig klar over at ingen foretrekker de samme tingene, men kanskje jeg allikevel kan få en pekepinn på hvordan jeg ligger an her i verden?

Dette føles litt som en spørreundersøkelse, føler jeg, men here goes(i tilfeldig rekkefølge):

1. Det mest åpenlyse for de jeg møter - jeg har endel kilo for mye. Tolk det som dere vil.

2. Jeg kan være for snill, kanskje også litt dumsnill. Jeg liker å gjøre folk tjenester, og hjelpe til med det jeg kan, og kanskje da særlig de som ikke krever det. Være seg å være litt privatsjåfør eller låne bort penger, så lenge jeg har selv. Jeg lider nok kanskje litt av snill-pike-syndromet - jeg liker å gjøre folk til lags!

3. Jeg er konfliktsky. Liker virkelig ikke konfrontasjoner. Som oftest er det fordi jeg rett og slett ikke gidder å krangle om noe, og jeg backer som regel unna når jeg kan. Dette gjør også at jeg er ganske dårlig på å ta tyren ved hornene når det trengs.

4. Jeg blir aldri sint! Jeg liker ikke å være sint, og selv om det kanskje er sunt med en real utblåsning i ny og ne, føler jeg sjelden jeg har behov for det. Er jeg sint, er det som regel på en sak eller situasjon. Irritert kan jeg allikevel bli.

5. Jeg trives eksepsjonelt godt usminka og i joggebukse så lenge jeg ikke skal noe spesielt. Men jeg synes også det er gøy å pynte meg når det er noe spesielt!

6. Jeg har en fast jobb jeg er veldig glad i. Dessverre ikke helt fulltid, men jeg jobber så mye jeg kan, og trives godt med det. Føler også selv jeg har en god arbeidsmoral, og drar på jobb, syk eller frisk, så lenge jeg klarer å stå oppreist.

7. Jeg snuser. Sånn er det bare.

8. Har null interesse for verken sport eller politikk. Skal jeg først se noe sportslig, er det gjerne bilrelatert.

9. I forhold til nevnt ovenfor, tilbringer jeg gjerne mange timer på verkstedet med bilen min, med god hjelp fra en snill pappa. Er jeg en skikkelig greasemonkey? Nei. Men jeg synes det er gøy å prøve seg, og er ikke redd for å bli møkkete!

10. Jeg er bedre på å uttrykke meg skriftlig enn muntlig. Jeg føler jeg har god kontroll på det jeg vil si når jeg skriver, men det kan bli ganske klønete når jeg prater. Det kan ofte ha noe med at...

11. ...jeg er sjenert. Særlig med ukjente mennesker. Er jeg med min beste venninne holder jeg egentlig aldri kjeft. Kommer an på situasjonen, rett og slett!

12. Jeg raper som en mann. Ikke blant andre folk, såklart, men det hender jeg nesten blir flau av meg selv.

13. Jeg liker å tro jeg er morsom, men jeg har nok innsett at jeg er minst morsom når jeg prøver å være det. Ingen komiker der, altså.

14. Evig optimist. Jeg prøver å finne det positive i de fleste situasjoner, og jeg synes livet er for kort til å være negativ!

15. Jeg har faktisk bare to stykker jeg ser på som ordentlige venner. Det henger nok mye sammen med at jeg er sjenert, men så føler jeg også det ligger noe i uttrykket "det er bedre med én(to) fugl(er) i hånda enn ti på taket".

16. Jeg er eau naturel. Ikke juksehår, juksenegler eller juksepupper. Ikke farger jeg håret lenger, heller! What you see is what you get.

Vel.. Dette ble egentlig mye lenger enn jeg hadde tenkt til. Kanskje litt vel optimistisk å forvente noe særlig med svar på den smørja her, men hey - det er verdt et forsøk. Beklager at det ble langt!

Så hva tror dere - er jeg a lost cause, eller er det fortsatt håp?

Anonymous poster hash: 13249...eae

 

Jeg tror du er en forvirret tenåring! Ja jeg vet, det uttrykket skal liksom medføre full forståelse av det hele, men slik fungerer det ikke i virkeligheten.

[AnonymBruker]

Jeg er nok litt uenig med noen av de andre. Snusing er så uattraktivt at det alene er nok til å springe langt av gårde. Men du finner deg jo en som synes det er helt ok selvfølgelig.

Anonymous poster hash: 826d7...758

[AnonymBruker]

Jeg syns også du virker hyggelig, jordnær og grei. Din utfordring er nok ikke å finne deg en mann men heller å finne din type mann. Jeg vet ikke om det er så mange som deg, men jeg tror hvis du først finner "ditt miljø" vil det dukke opp flere. Det som er litt trist er at menn som også bor i joggebukse og mekker bil, gjerne sikter urealistisk høyt istedet for å finne sin likekvinne, altså deg. 

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 469a4...c8a

[Gjest iGirl]

Jeg er ikke mann men hadde jeg vært det ville du nok ikke vært aktuell for meg, selv om ikke alle punktene dine var dealbreakere. Likevel tror jeg nok du er en jente mange gutter kunne tenke seg å være med!

[kickdown]

Jeg vil bare påpeke en ting! Nå virker jeg nesten som en av de jentene som dasser rundt i ei sidræva, grå joggebukse og en "Fuck you, I drive a Volvo"-genser, som bor under panseret, mens løssnusen renner. Sånn er det absolutt ikke, altså :-)

Og jeg har heller ingen planer om å legge dette ut på en eventuell datingside etterhvert, dersom det skulle bli nødvendig!

Men takk for alle foreløpige innspill uansett! Er interessant å se hva slags inntrykk jeg muligens gir :-)

Hilsen TS :-)