Think i retur.

[Gjest Den utstøtte]

Thinkeventyret er det ingen av smartingene her på KG som har tenkt å ta think i. Hvorfor gikk det som det gikk.

Det gikk nesten konk, og Ford tok over og Ringnesdirektøren ble superrik. Men hvorfor gikk det ikke å selge bilene i Norge? De er jo så forbasket bra at det er om å gjøre å få dem hjem til Norge igjen. Poenget som Greenpis ikke har fått med seg er at:

Man kan kjøpe "bilen" for ca 120.000, uten batteriene. De måtte man lease. Jeg husker ikke var månedsleien var. Uansett hvor meget man brukte bilen, var jo månedsleien den samme. Smart? Nei, dyrt. Det er mulig det er smart med EL-bil i California, men de gikk ikke å selge. Det som ikke er fullt så smart er når det er 20 blå og 20cm nysne og batteriene er nedkjølt og har 10% av den

rekkevidden bilen hadde i sommer. Da gjelder det å sende en varm tanke til Siri Skogsholm og Fredric Hauge, for det er ikke mye fart i varmeapparatet.

Når "bilene" kommer tibake til Aurskog, må de bygges om fra US-specks til norske spesifikasjoner. Det er vel tvilsomt om Californiamodellen har heater.

Hvordan klarer enkelte å komme seg opp og frem, uten å tenke tanken helt ut?

[Gjest Melissa Gioberti utl.]

Jeg har tenkt mye over Think-bilen selv, helt fra den kom på det norske markedet for en del år siden.

Det som er skremmende, er mangelen på norsk initiativ, vilje, og evne til langsiktig planlegging.

Man skulle tro at Børge Brende var interessert i å fremme Think som en miljøvennlig by-bil?

Man skulle tro at den norske regjering, uavhengig av parti, ønsket å satse på norsk næringsliv og egenproduksjon?

Think-historien bekrefter hva jeg hele tiden har trodd: det er svært vanskelig å få til noe genuint enestående i Norge. Jeg tente på Think-ideèn fra første stund. Synd jeg ikke er en rik investor, ellers ville jeg sørget for norsk produksjon og fullt eierskap fra første stund.

Think-historien viser også hvor vanskelig det er å nå frem med en god idè og nytenkning i Norge. Think hadde verdens-potensiale.

Masse virr-varr, folk uten kompetanse, kortsiktig gevinst-tenkning og mangel på innsats = fiasko?

[Melissa Gioberti]

Jeg har tenkt mye over Think-bilen selv, helt fra den kom på det norske markedet for en del år siden.

Det som er skremmende, er mangelen på norsk initiativ, vilje, og evne til langsiktig planlegging.

Man skulle tro at Børge Brende var interessert i å fremme Think som en miljøvennlig by-bil?

Man skulle tro at den norske regjering, uavhengig av parti, ønsket å satse på norsk næringsliv og egenproduksjon?

Think-historien bekrefter hva jeg hele tiden har trodd: det er svært vanskelig å få til noe genuint enestående i Norge. Jeg tente på Think-ideèn fra første stund. Synd jeg ikke er en rik investor, ellers ville jeg sørget for norsk produksjon og fullt eierskap fra første stund.

Think-historien viser også hvor vanskelig det er å nå frem med en god idè og nytenkning i Norge. Think hadde verdens-potensiale.

Masse virr-varr, folk uten kompetanse, kortsiktig gevinst-tenkning og mangel på innsats = fiasko?

[Gjest Den utstøtte]

Think en gang til, Melissa. Er det særlig lurt å slepe rundt på 600Kg. batterier? Det koster en hel.. masse energi å trekke med seg alle disse kiloene.

Miljøgevinsten blir ikke så stor når EL-kraften importeres fra Danske kullfyrte kraftverk. Arrangementet med leasede batterier var det som tok livet av Think. Det ble for dyrt og teknologien med batterier er død. Hydrogen er fremtiden. Se på BMW og Mercedes. LPG er en annen løsning, men her skorter det på distribuskjon av gassen.

Det er typisk godt norsk å mene en masse, men å legge forholdene til rette, det er en annen sak.

[Gjest Melissa Gioberti utl.]

Jo, men det er også typisk norsk å drepe et potensiale (?)

Think startet med en god idè, spennende visjoner og noen ulemper (som vekten på batteriene, farten, m.m.)

Må man ha alt fiks ferdig? Kan ikke ting utvikles underveis?

Think er/var et spennende konsept. Med en villig investor kunne dette ha gått bra. Ikke nødvendigvis utelukkende for miljøet (jeg er ikke idealist), men for å skape et større mangfold bil-markedet og konsumet.

Storbyene behøver smarte el-biler til parkering, kø-kjøring og små-kjøring. Batterier og andre tekniske finesser kan faktisk utvikles og forbedres.

Det er typisk norsk å være negativ og gi opp for lett?

Man behøver ikke være miljøverner og tro at verden reddes vha. el-biler- for å inneha mitt standpunkt.

[Gjest Melissa Gioberti utl.]

Jeg kom til å THINK på den utstøtte: med alle "think"-ordspillene dine her: er du VG-journalist?

Er den eneste grunnen til at du misliker Think-bilene at de må omgjøres, at batteriene er tunge og at energien kommer fra Danmark?

Hva med biler som er lysdrevne med batterier når det blir mørkt? Hva med teknologisk fremskritt som gjør at batteriene kan fås lettere og mindre krevende?

Her gjelder det å THINKE før andre THINKER.

[Gjest Den utstøtte]

Det er bra at du THINKer, Melissa. Nei, jeg er ikke journalist. Det du har i tankene er biler som går på sollys ved hjelp av solcellepaneler. Disse panelene produserer strøm som han lagres i batterier (som er tunge) for å drive bilen når solen ikke skinner, som i Nordnorge om vinteren.

Det fantes el-biler på 20tallet i Norge. Vår tidligere kong O5 hadde en slik. El-drift egner seg best til gaffeltrucker som beveger seg på flatt underlag, innendørs i 20C.

Det forskes på batterier som er både lettere og har høyere kapasitet. Problemet er at de må holde en temperatur på 300C. Det skakke' være enkelt

Keep on THINKING.