Fått en kraftig depresjon.. hva med studiet?

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med depresjoner siden 14 års alderen, har hatt noen år hvor jeg har klart å holde den i sjakk, men nå, bare noen uker etter studiestart på høyere utdanning har den kommet tilbake. Der er en kombinasjon av flere ting, både privat og på jobb og studiet som har utløst den.. Jeg har allerede vært borte fra alle forelesningene de siste to ukene og jeg sliter veldig med hva jeg skal gjøre nå.. Hva skjer med studiet hvis jeg ikke får gjennomført det første semesteret?:/ blir det anledning til å ta eksamen til våren igjen i de avsluttende fagene nå til jul? Eller må jeg begynne på nytt igjen neste år? og hva med pengene fra lånekassa?

Anonymous poster hash: 60010...abd

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med depresjoner siden 14 års alderen, har hatt noen år hvor jeg har klart å holde den i sjakk, men nå, bare noen uker etter studiestart på høyere utdanning har den kommet tilbake. Der er en kombinasjon av flere ting, både privat og på jobb og studiet som har utløst den.. Jeg har allerede vært borte fra alle forelesningene de siste to ukene og jeg sliter veldig med hva jeg skal gjøre nå.. Hva skjer med studiet hvis jeg ikke får gjennomført det første semesteret?:/ blir det anledning til å ta eksamen til våren igjen i de avsluttende fagene nå til jul? Eller må jeg begynne på nytt igjen neste år? og hva med pengene fra lånekassa?

Anonymous poster hash: 60010...abd

er alltid anledning til å ta eksamen senere. Vet ikke hva du tar. Du får ikke dobbelt opp med støtte fra lånekasse. Altså du får kun de du får nå for de eksamene du får støtte til. Viss du stryker/ikke tar de nå, får du ikke penger enda engang for å ta de på nytt.

Anonymous poster hash: 0a397...982

[AnonymBruker]

Du får støtte så lenge du ikke blir forsinket med 60 studiepoeng, tilsvarer ett år.

 

 

Anonymous poster hash: df52d...d6c

[AnonymBruker]

 

er alltid anledning til å ta eksamen senere. Vet ikke hva du tar. Du får ikke dobbelt opp med støtte fra lånekasse. Altså du får kun de du får nå for de eksamene du får støtte til. Viss du stryker/ikke tar de nå, får du ikke penger enda engang for å ta de på nytt.

Anonymous poster hash: 0a397...982

 

 

Pisspreik.

 

Så lenge TS ikke blir forsinket med mer enn 60 studiepoeng vil TS fortsatt få støtte.

Anonymous poster hash: df52d...d6c

[AnonymBruker]

Kort fortalt: du får ikke støtte mer enn 1 gang for hvert fag. 

 

Tar du norsk privatist og stryker, så får du ikke støtte til å ta norsk privatist enda engang. Men du kan likevel ta eksamen. Slik jeg forstod det.

Anonymous poster hash: 0a397...982

[AnonymBruker]

 

Kort fortalt: du får ikke støtte mer enn 1 gang for hvert fag. 

 

Tar du norsk privatist og stryker, så får du ikke støtte til å ta norsk privatist enda engang. Men du kan likevel ta eksamen. Slik jeg forstod det.

Anonymous poster hash: 0a397...982

 

Eller jo kan godt være du får støtte en gang til. Men da får du dobbelt opp med lån. Og kun omgjøringsstipend for det ene lånet, tror jeg.

Har du mulighet for å avbryte studiet og betale tilbake lånet med en gang? Viss skolen din koster penger.

Når du sier kraftig depresjon og sier det slik at du ikke kan fortsette, så får du kanskje rett på AAP - viss du avbryter studiet. Men du må betale tilbake alle pengene med en gang vil jeg tro, innen 1 måned, men det finnes jo alltid unntak.

Anonymous poster hash: 0a397...982

[Kvark22]

Synes du bør ta kontakt med rådgivningstjenesten på studiestedet ditt. I tillegg er det kanskje lurt å ta kontakt med legen din og eventuelt bli henvist videre til psykolog/psykiater hvis det er nødvendig. 

 

At du har gått glipp av forelesninger behøver ikke spille noen stor rolle (så lenge de ikke er obligatoriske). Du kan jo også forsøke å ta et fag og vente med resten, eller studere deltid hvis det er mulig? Varierer fra studie til studie.

 

Uansett: ta kontakt med studiestedet og en studierådgiver! De pleier å være kjappe til å svare. Så vet du hva du må forholde deg til. Du er definitivt ikke alene om slike problemer

 

 

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med depresjoner siden 14 års alderen, har hatt noen år hvor jeg har klart å holde den i sjakk, men nå, bare noen uker etter studiestart på høyere utdanning har den kommet tilbake. Der er en kombinasjon av flere ting, både privat og på jobb og studiet som har utløst den.. Jeg har allerede vært borte fra alle forelesningene de siste to ukene og jeg sliter veldig med hva jeg skal gjøre nå.. Hva skjer med studiet hvis jeg ikke får gjennomført det første semesteret?:/ blir det anledning til å ta eksamen til våren igjen i de avsluttende fagene nå til jul? Eller må jeg begynne på nytt igjen neste år? og hva med pengene fra lånekassa?Anonymous poster hash: 60010...abd

Det å starte på noe nytt, med de omveltninger det fører med seg, kan ofte utløse en depresjon. Er du som meg, litt innadvendt og syns trygghet er det beste, kan studiestart være en stor bøyg å komme over. Jeg har vært klar over faren i mitt tilfelle og gjort noen tiltak. F.eks har jeg kontaktet lege og går nå til psykolog ved dps. Jeg har også kontaktet en tjeneste ved studiestedet som heter "Studier med støtte". Dette er i Trondheim og gjelder alle studenter her, uavhengig av hvor du går. De hjelper med litt praktiske ting rundt studiene og man får en samtalepartner. Se om de har noe sånt der du går. De hjelper med tilrettelegging av ulike slag, avhengig av behov. F.eks er det noen som får notathjelp fra forelesning, eller ekstra tid på eksamen. Man kan også få en egen mentor som hjelper deg med enten det sosiale, det faglige, eller begge deler. Det finnes flere muligheter, så sjekk det ut. I tillegg kan du kontakte studieveileder for hjelp. Husk at det er frister for å søke om en del ting, den er 15/9 hos oss, så du kan ha dårlig tid. Du må bl.a ha legeerklæring på sykdom for flere ting.

Du kan søke om permisjon fra studiet, om du tror det vil gå bedre å prøve senere. Da anbefaler jeg deg å tenke igjennom hva det er som trigget depresjonen din. Er det veldig relatert til det sosiale, så vit at samme situasjon dukker opp neste semester/år. Vil du takle det bedre da? Det er såpass tidlig i semesteret ennå, at alt er ikke tapt. Har du klart å lese noe? Lag en oversikt over hva du har lest i alle emner. Så kan du vurdere om du skal melde deg av enkelte eksamener. Fristen for det er 15/11, så du har en stund å tenke på. Men, for all del, ikke glem det! Møter du ikke opp og du ikke har meldt deg av, vil det telle som et forsøk (med stryk).

I tillegg må du snakke med Lånekassen. Du bør ikke motta penger om du ikke studerer. Husk, alt skal betales tilbake. Og om du ikke melder deg av eksamen, ikke møter og dermed stryker, vil du bli hengende etter i lånekassens beregning ved tildeling av støtte neste gang du søker. Dette kan altså henge med deg videre, og ikke til det positive. Tro meg, jeg har gjort alt over, og slitt med det i mange år. Ingen fortalte meg konsekvensene av å sette på skylappene og late som alt var bra....

Nå vil jeg du skal tenke gjennom: hvor umulig er det for deg å fortsette? Hva skal til for at du skal klare å ta en eksamen eller to? Hva trenger du hjelp til? Vær konkret. Ikke katastrofetenk.

Så bør du ringe lege som det første du gjør i morgen. Er det studenthelsetjeneste der du går? De har ofte psykologer og leger som er kjent med denne problemstillingen. Du er ikke alene om å slite med dette. Der kan du ofte få time raskt. Har du brukt eller bruker du medisiner? Vurder om det kan være et alternativ. Målet må være å komme på fote igjen så fort som mulig, eller i det minste å ikke la depresjonen få hale ut.

Så kan du tenke på hva som var grunnen til at du søkte deg dit du er nå. Har du motivasjon for det du gjør? Kanskje litt vanskelig akkurat nå når depresjonen snakker, men innerst inne; er det dette du vil? Hvor motivert er du til å komme igang med studiene igjen?

Som du ser, dette er ikke ukjente tanker for meg. Jeg har vært der du er, rota det til, men går løs med nytt mot i år. Jeg kjenner fremdeles ikke en sjel av de jeg går sammen med, og skal medgi at det plager meg litt, men jeg vil ikke la frykten styre meg fra det jeg ønsker aller mest, nemlig å studere noe jeg er svært interessert i. Jeg går på skolen hver dag, leser det jeg klarer, søker hjelp der jeg kan finne det og revurderer etter hvert.

Håper dette gir deg litt mot til å prøve på nytt. Går det ikke, så går det ikke. Det er ikke noe nederlag når det er helsen din og andre uforutsette årsaker som er grunnen til det. Aksepter at du ikke er 100% akkurat nå og vurder ut ifra situasjonen hva du kan få til. Sett også opp hva som er alternativet om du ikke skal studere. Hva skal du gjøre da? Hvor får du inntekt?

Ta tak i det praktiske rundt studiene og søk medisinsk hjelp.

En god klem fra meg, som vet hvor kjipt du har det nå.

Anonymous poster hash: 2dd3e...cd9

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med depresjoner siden 14 års alderen, har hatt noen år hvor jeg har klart å holde den i sjakk, men nå, bare noen uker etter studiestart på høyere utdanning har den kommet tilbake. Der er en kombinasjon av flere ting, både privat og på jobb og studiet som har utløst den.. Jeg har allerede vært borte fra alle forelesningene de siste to ukene og jeg sliter veldig med hva jeg skal gjøre nå.. Hva skjer med studiet hvis jeg ikke får gjennomført det første semesteret?:/ blir det anledning til å ta eksamen til våren igjen i de avsluttende fagene nå til jul? Eller må jeg begynne på nytt igjen neste år? og hva med pengene fra lånekassa?

Anonymous poster hash: 60010...abd

 

 

1. Får du behandling? Hvis ikke, kom deg til fastlegen med en eneste gang

2. Snakk med Lånekassen - de har svarene, ikke stol blindt på hva ukjente folk forteller deg. Hvis du ikke kan ringe står egentlig også alt på lanekassen.no

3. Dersom du får en uttalelse fra lege etc. kan det være at du oppfyller kravene til å syke om sykestipend - igjen lanekassen.no

4. Kontakt rådgivningstjenesten ved studiestedet ditt - de kan hjelpe deg

5. Ta kontakt med studiekonsulent og forklar situasjonen og hør hvilke muligheter du har

 

Lykke til.

Anonymous poster hash: 73de1...0fe

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med depresjoner siden 14 års alderen, har hatt noen år hvor jeg har klart å holde den i sjakk, men nå, bare noen uker etter studiestart på høyere utdanning har den kommet tilbake. Der er en kombinasjon av flere ting, både privat og på jobb og studiet som har utløst den.. Jeg har allerede vært borte fra alle forelesningene de siste to ukene og jeg sliter veldig med hva jeg skal gjøre nå.. Hva skjer med studiet hvis jeg ikke får gjennomført det første semesteret?:/ blir det anledning til å ta eksamen til våren igjen i de avsluttende fagene nå til jul? Eller må jeg begynne på nytt igjen neste år? og hva med pengene fra lånekassa?

Anonymous poster hash: 60010...abd

Jeg ble også rammet av en heftig depresjon det året jeg begynte å studere. Gikk ikke på en eneste forelesning, lå bare hjemme og var lei meg hele dagene, orket ingenting. I likhet med deg hadde jeg hatt depresjon siden begynnelsen av ungdomsskolen, men av en eller annen grunn toppet det seg når jeg begynte ved universitetet.

 

Til slutt innså jeg at noe måtte gjøres, så jeg kontaktet psykologen ved universitetet. De hadde i utgangspunktet ikke plass til meg, men når jeg knakk fullstendig i sammen i skranken klarte de å rydde frem en ledig plass til meg likevel. Jeg har aldri angret. Jeg fullførte det semesteret med 3 Aer, og er nå, to og et halvt år senere, i gang med masterstudie.

 

Semesteret er såvidt påbegynt. Søk hjelp nå, så slipper du sannsynligvis å bekymre deg for Lånekassen og eksamener.

Anonymous poster hash: 6f7cd...f88

[AnonymBruker]

Ingenting i veien med å gå til psykolog. Vet at SiB og SiO og SiT har egne psykologer for studenter... vet ikke om det gjelder de mindre byene også, men oppsøk en! 

Anonymous poster hash: 4373e...49c

[AnonymBruker]

 

Ingenting i veien med å gå til psykolog. Vet at SiB og SiO og SiT har egne psykologer for studenter... vet ikke om det gjelder de mindre byene også, men oppsøk en! 

Anonymous poster hash: 4373e...49c

 

Problemet er gjerne at ventelistene er lange som vonde år og de kan ofte ikke tilby mer en maks en samtale i uka. Det viktigste for TS med tanke på studier og Lånekassen er å opprette kontakt med fastlege og derfra videre med en behandler, slik  vil nødvendig dokumentasjon bli sikret.

Anonymous poster hash: 73de1...0fe

[Alja]

Sliter med det samme. Jeg vil råde deg til å holde ut, selv om det er jævlig hardt. Jeg har selv vært borte fra de siste forelesningene, og har ikke kjøpt halvparten av bøkene en gang.

Men jeg må. Jeg er nødt til å bestå. På sikt vil det være veldig ødeleggende å droppe ut nå.

You can do it

[AnonymBruker]

Problemet er gjerne at ventelistene er lange som vonde år og de kan ofte ikke tilby mer en maks en samtale i uka. Det viktigste for TS med tanke på studier og Lånekassen er å opprette kontakt med fastlege og derfra videre med en behandler, slik  vil nødvendig dokumentasjon bli sikret. Anonymous poster hash: 73de1...0fe

Å få behandler via fastlege tar nok lenger tid enn via studenthelsetjenesten. Det er laaaange køer for å komme til psykolog.

Anonymous poster hash: 2dd3e...cd9

[AnonymBruker]

Sliter med akkurat det i samme, gikk på et annet studie i fjor og kom meg aldri på skolen, strøyk i flere fag og mistet jo stipendet. Nå har jeg begynt på et studie med obligatorisk oppmøte, og det er vel egentlig det som får meg opp av senga om morgenen, i tillegg til at jeg møter de nye vennene mine hver dag (flyttet fra hjembyen). Jeg har virkelig lyst til å gjennomføre dette studiet og utfordrer meg selv til de grader. 

Anonymous poster hash: 38567...20a

[AnonymBruker]

Å få behandler via fastlege tar nok lenger tid enn via studenthelsetjenesten. Det er laaaange køer for å komme til psykolog.

Anonymous poster hash: 2dd3e...cd9

 

Det kan være, men det er ikke nødvendigvis sikkert. Uansett er poenget, som det virket som at du misset, er å sikre at en lege eller annet helsepersonell kjenner en godt nok til å hjelpe med blant annet uttalelser dersom dette skulle bli nødvendig. Dette for å f.eks. sikre inntekt i form av sykestipend fra Lånekassen, tilrettelegging av studiehverdag osv.

Anonymous poster hash: 73de1...0fe

[Ananas.]

Å få behandler via fastlege tar nok lenger tid enn via studenthelsetjenesten. Det er laaaange køer for å komme til psykolog.

Anonymous poster hash: 2dd3e...cd9

 

Det er riktig, men med tanke på økonomi og rettigheter så er dokumentasjon utrolig viktig. Jeg ville tatt kontakt med både fastlege og studenthelsetjeneste, for å være sikker på at man får det man trenger av både papirer og behandling. 

[AnonymBruker]

Det er riktig, men med tanke på økonomi og rettigheter så er dokumentasjon utrolig viktig. Jeg ville tatt kontakt med både fastlege og studenthelsetjeneste, for å være sikker på at man får det man trenger av både papirer og behandling.

Vil det si at det kun er leger som kan dokumentere sykdom..? Misforstå meg rett, jeg lurer oppriktig på om det er sånn det fungerer, jeg mener ikke å være spydig. Kan ikke en psykolog dokumentere psykdom til Lånekassen? Er ikke det nok, må man ha fastlegeerklæring? Man skulle jo tro at en psykolog har bedre peiling på dette enn en allmennlege. Det er i alle fall min erfaring etter flere år i psykiatrien.

Jeg mente i alle fall å si til TS at man bør komme kjapt igang med behandling, så jeg vil anta at en psykologtime ved studenthelsetjenesten er kjappere enn å vente 6mnd på å komme til ved en dps. Da har jo hele semesteret gått. I tillegg er det stor variasjon på allmennleger når det gjelder psykisk sykdom. Noen klapper deg på skuldra, gir deg antidepressiva og sier "ta deg litt sammen, så ordner det her seg," mens andre kjører full pakke med utredning og dps. For en student som føler hele livet og fremtiden går i grus, er det viktig å bli møtt på en ordentlig måte. Da tenker jeg studenthelsetjenesten er det beste alternativet. Men, det kan godt være jeg tar feil.

Anonymous poster hash: 2dd3e...cd9

[AnonymBruker]

Det kan være, men det er ikke nødvendigvis sikkert. Uansett er poenget, som det virket som at du misset, er å sikre at en lege eller annet helsepersonell kjenner en godt nok til å hjelpe med blant annet uttalelser dersom dette skulle bli nødvendig. Dette for å f.eks. sikre inntekt i form av sykestipend fra Lånekassen, tilrettelegging av studiehverdag osv. Anonymous poster hash: 73de1...0fe

Litt fekk i tonen der, men jeg skal gidde å svare deg likevel. Er ikke psykologer helsepersonell mener du? Hva gjør en allmennlege mer kvalifisert til å uttale seg om psykisk sykdom enn en psykolog? Er det mer jeg har misset her...?

Anonymous poster hash: 2dd3e...cd9

[AnonymBruker]

Litt fekk i tonen der, men jeg skal gidde å svare deg likevel. Er ikke psykologer helsepersonell mener du? Hva gjør en allmennlege mer kvalifisert til å uttale seg om psykisk sykdom enn en psykolog? Er det mer jeg har misset her...?

Anonymous poster hash: 2dd3e...cd9

 

Er det frekt at jeg sa at du misset poenget mitt? 

 

Uansett. Jeg mener selvsagt at en psykolog er helsepersonell. POENGET er at det er viktig å danne et grunnlag for å kunne få dokumentasjon; det kan ta lang tid å få timer hos psykolog eller psykiater, det tar kort tid å få time hos fastlege. Det mest rasjonelle vil være å dra til fastlege for å 1. be om henvisning til psykolog/psykiater og 2. samtidig orientere fastlegen om situasjonen, slik at denne kan skrive uttalelser dersom psykolog/psykiater tar lang tid. Fastlege kan tilby oppfølgning i tiden man venter på videre behandling.

Anonymous poster hash: 73de1...0fe