Noen voldtektsofre her? Hvordan ha sex igjen

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er riktig plassert, men jeg prøver.

 

For 1,5 siden ble jeg voldtatt. Jeg kjenner nå at jeg gruer meg veldig til å ha sex igjen! Jeg har 'heldigvis' ingen kjæreste, så det er ingen jeg ''må'' ha sex med. Men jeg er litt frem og tilbake med en gutt, fortiden helst frem. Jeg kjenner jeg gruer meg skikkelig til helga, da skal vi på tur sammen og jeg er redd 'det blir noe'. Har hatt sex med han før da, men han vet ikke hva som har skjedd (og jeg vil ikke si noe).

Hvis det er flere i samme båt her:
Når hadde du sex igjen?
Hvordan var det?
Hvem med? (tilfeldig/kjæreste/ektemann?)
Skjedde det noe spesielt?
Var det vondt?

 

Hilsen meg. Er 20 år hvis det er av betydning.

Anonymous poster hash: c226d...814

[AnonymBruker]

1,5 mnd*

Anonymous poster hash: c226d...814

[AnonymBruker]

Jeg ble overfallsvoldtatt og slet veldig i etterkant. Jeg hadde på den tiden også en bestekompis som jeg hadde sex med. Jeg var ærlig med han fra det skjedde, noe som hjalp meg veldig. Han visste jeg var redd, og han tok veldig hensyn. Det gikk fint å ha sex igjen, bedre enn jeg forventet. Problemet kom når jeg hadde sex med en ny person ca 6 mnd etter voldtekten. Da fikk jeg panikkanfall etter sexen, og følte meg veldig ukomfortabel og uvel. Har hatt veldig god hjelp i psykolog.  

Anonymous poster hash: dfa20...082

[stikkontakt]

Jeg hadde sex igjen ca. 1år etter overfallsvoldtekten. Da hadde jeg jobbet endel med hodet mitt i 1år. 

Det var veldig fint, og det var med en kjæreste. Var noen sekunder der jeg fikk litt småpanikk,men utenom det var det ikke noen problemer. Var heller ikke vondt

[AnonymBruker]

Jeg ble overfaldsvoldtatt av flere personer for noen år siden, og det er først i år jeg forsiktig har begynt å ha sex igjen, og var sammen med kjæresten min i over et år før vi prøvde å ha sex. Det gikk faktisk bedre enn forventet, men jeg har vært flink til å gå i terapi.

Anonymous poster hash: a4c83...380

[Trude.lutt]

Jeg tenker du må fortelle dette til han du skal ha sex med. Både fordi du muligens trenger lang tid, og fordi du kan få uventede reaksjoner. Jeg har en venn som ble voldtatt for mange år siden, hun kan fremdeles få litt angst under sex i forhold til enkelte bevegelser av parnerens hender. Da sier hun ifra og så starter de forsiktig om igjen.

[AnonymBruker]

Takk for svar dere! 
Jeg vet ikke, jeg syns ikke jeg har hatt noen særlige reaksjoner i ettertid, men psykologen (som forøvrig min mor tvinger meg til, som jeg syns er bortkasta penger) sier jeg blokkerer det ute og at det kommer til å komme noen reaksjoner   
Er derfor litt nervøs for at disse ''reaksjonene'' skal komme dersom jeg prøver å ha sex igjen.. Men har så gruuusomt lite lyst å fortelle det.. Det er liksom ingen som vet det (unntatt mor og helsepersonell) og jeg har så lyst at det skal fortsette slik.. Det er ikke det at jeg ikke stoler på han, men jeg er fra et veeldig lite sted der det er slik at hvis en vet det, vet alle det

Anonymous poster hash: c226d...814

[Gjest Hummels]

Ble voldtatt i slutten av tenåra, men jeg hadde egentlig ganske fort sex igjen. Elsker sex og det får ingen ødelegge. Ikke en gang dusten som voldtok fikk ødelegge det.

[AnonymBruker]

Det er som de andre sier her, aller best å fortelle det til han.

 

Skjønner godt at det ikke er noe godt å fortelle om, å det er selvfølgelig ikke noe kjekt viss alle skal plutselig få vite om det. 

 

Men om dette er en du ikke har så lyst til å fortelle det til, eller misstenker at kan fortelle det videre - så anbefaler jeg deg rett å slett å droppe å ha sex med han. Kanskje er det faktisk bedre å vente til en annen mulighet enn å presse deg selv til å fortelle det til noen du ikke vil fortelle det til. 

 

Mitt personlige tips er å ikke sammenligne det, tenkt ikke på voldtekten som sex. Tenk på det som en voldtekt.

 

Sex skal være trygt, godt og deilig for alle parter. Tenk ikke at nå skal du ha sex "igjen" etter en voldtekt. Tenk bare at du skal ha sex som før, å at voldtekten var en helt annen grusom opplevelse. 

Det beste da for at dette skal være helt umulig å sammenligne er å være helt 100% trygg på den du har sex med. Og det krever at han vet om situasjonen så du kan føle deg ekstra trygg. 

 

Du velger så klart selv, og om mitt tips er rett for alle det vet jeg ikke. Det eneste jeg kan fortelle deg var at jeg etter voldtekt hadde sex med noen som jeg stolte på men ikke ville prate med det om, og det var ikke godt. Plutselig kunne ting minne meg om det som hadde skjedd, selv om jeg aldri hadde trodd det siden jeg valgte det selv. 

 

Så ja, psykologen din har rett, reaksjoner du ikke vet om kan plutselig komme, men sannsynligheten er mye mindre om du først får åpnet deg litt om din situasjon så du kan føle deg helt helt trygg. 

 

Er nå i et stabilt forhold og alt er helt supert. Det minner ikke litt om hverandre og jeg forbinder ikke sex men voldtekt pga trygghetsfølelse.

 

Når man føler seg trygg slipper man at vonde minner kommer å lager styr 

Anonymous poster hash: cb397...e96

[NorskTroll]

Lykke til. 

[AnonymBruker]

 

Det er som de andre sier her, aller best å fortelle det til han.

 

Skjønner godt at det ikke er noe godt å fortelle om, å det er selvfølgelig ikke noe kjekt viss alle skal plutselig få vite om det. 

 

Men om dette er en du ikke har så lyst til å fortelle det til, eller misstenker at kan fortelle det videre - så anbefaler jeg deg rett å slett å droppe å ha sex med han. Kanskje er det faktisk bedre å vente til en annen mulighet enn å presse deg selv til å fortelle det til noen du ikke vil fortelle det til. 

 

Mitt personlige tips er å ikke sammenligne det, tenkt ikke på voldtekten som sex. Tenk på det som en voldtekt.

 

Sex skal være trygt, godt og deilig for alle parter. Tenk ikke at nå skal du ha sex "igjen" etter en voldtekt. Tenk bare at du skal ha sex som før, å at voldtekten var en helt annen grusom opplevelse. 

Det beste da for at dette skal være helt umulig å sammenligne er å være helt 100% trygg på den du har sex med. Og det krever at han vet om situasjonen så du kan føle deg ekstra trygg. 

 

Du velger så klart selv, og om mitt tips er rett for alle det vet jeg ikke. Det eneste jeg kan fortelle deg var at jeg etter voldtekt hadde sex med noen som jeg stolte på men ikke ville prate med det om, og det var ikke godt. Plutselig kunne ting minne meg om det som hadde skjedd, selv om jeg aldri hadde trodd det siden jeg valgte det selv. 

 

Så ja, psykologen din har rett, reaksjoner du ikke vet om kan plutselig komme, men sannsynligheten er mye mindre om du først får åpnet deg litt om din situasjon så du kan føle deg helt helt trygg. 

 

Er nå i et stabilt forhold og alt er helt supert. Det minner ikke litt om hverandre og jeg forbinder ikke sex men voldtekt pga trygghetsfølelse.

 

Når man føler seg trygg slipper man at vonde minner kommer å lager styr 

Anonymous poster hash: cb397...e96

 

 

Tusen takk for langt og utfyllende svar <3 

Jeg har tenkt over det du skriver, så kom jeg på at han vet jo at jeg har vestibulitt. (noe som kanskje gjorde voldtekten mer traumatisk) men uansett er han vandt med at han må være veldig rolig, og forsiktig med meg. og hvis jeg sier stopp, da er det STOPP umiddelbart. Han har vært veldig forståelsesfull og snill mtp. dette, kanskje det hjelper? :-) For han er veldig rolig, tar seg veldig god tid og er veldig forsiktig med meg fra før av pga sykdommen min

Anonymous poster hash: c226d...814

[AnonymBruker]

 

Tusen takk for langt og utfyllende svar <3 

Jeg har tenkt over det du skriver, så kom jeg på at han vet jo at jeg har vestibulitt. (noe som kanskje gjorde voldtekten mer traumatisk) men uansett er han vandt med at han må være veldig rolig, og forsiktig med meg. og hvis jeg sier stopp, da er det STOPP umiddelbart. Han har vært veldig forståelsesfull og snill mtp. dette, kanskje det hjelper? :-) For han er veldig rolig, tar seg veldig god tid og er veldig forsiktig med meg fra før av pga sykdommen min

Anonymous poster hash: c226d...814

 

Han høres jo ut som en du kanskje kan være åpen med? Om du ikke vil spesifikt si at du ble voldtatt så kan du kanskje si at sist du hadde sex var det med en person som ikke tok nok hensyn, og det ble en vond opplevelse?

 

Forøvrig ville jeg prøvd å kanskje heller vente hvis du kjenner deg stressa, 1,5 måned er jo ikke lang tid. 

Anonymous poster hash: 4311f...a3a

[AnonymBruker]

Han høres jo ut som en du kanskje kan være åpen med? Om du ikke vil spesifikt si at du ble voldtatt så kan du kanskje si at sist du hadde sex var det med en person som ikke tok nok hensyn, og det ble en vond opplevelse?

Forøvrig ville jeg prøvd å kanskje heller vente hvis du kjenner deg stressa, 1,5 måned er jo ikke lang tid.

Anonymous poster hash: 4311f...a3a

Jeg er helt sikker på at jeg kunne vært åpen med han, men jeg har virkelig ikke lyst. Alle som vet det (foreldre, samboer (studievenninde, ikke kjæreste), alle på det lokale lensmannskontoret (venner av foreldre, liten bygd), allefall alle som vet det får en sånn "stakkars deg" holdning ovenfor meg, alle spør så overdrevent hvordan det går med meg, de snakker så rart til meg, måten de ser på meg, hele pakka... Jeg takler det ikke! De behandler meg på silkepute og går på eggeskall rundt meg, redd for å snakke for høyt omtrent...

Dette gir meg den værste følelsen noen sinne, og jeg ønsker virkelig ikke de blikkene fra denne gutten.. Dessuten kommer han til å bli så sint! Ikke sint på meg, men forbanna på mine vegne. Jeg ønsker virkelig ikke disse blikkene fra han...

Det har liksom vært så deilig å være med han fordi han ikke vet noe.. Vi har ikke hatt sex da, men vi har ikkevært i situasjoner det hadde vært passende i heller. Det har bare vært så ufattelig lettende at han behabdler meg på akkurat samme måte som før... Derfor har jeg utroolig lite lyst å si det.. :-(

Anonymous poster hash: c226d...814

[AnonymBruker]

hei, jeg var utsatt for et overgrep i form av beføling fra en voksen bekjent av mine foreldre da jeg var barn, fortalte det aldri til noen og fortrengte det i mange år. Jeg var interessert i gutter men var også livredd dem uten helt å forstå hvorfor. Jeg løsnet litt opp når jeg først begynnte å drikke  og kunne ettehvert kysse gutter, men hadde fortsatt ikke tatt steget fordi jeg var redd da jeg var fyllt 18 år. Det året var første gang jeg ble voldtatt, og siden det var det som om jeg havnet i en ond sirkel der jeg over noen år ble utsatt for flere vodtekter. Det var som om jeg var en magnet for det og sex ble et skumlere og skumlere begrep. På samme tid slet jeg med at jeg følte det måtte være min skyld fordi hver gang jeg ble utsatt for stort press der gutter ikke godtok at jeg sa nei, for da var det som om kroppen min sviktet meg fullstendig og jeg var lammet og helt ute av stand til å gjøre motstand. Jeg begynnte å få flashbacks og ble til slutt alvorlig psykisk syk det var først da boblen sprakk, jeg fortalte noen hva som hadde skjedd og hva som foregikk og ble staks sendt i behandling. Der lærte blant annet at lammelse i kroppen i slike settinger er et slags urgammelt overlevelsesinstinkt som vi selv ikke har noen kontroll over og jeg ble opplært i diverse teknkker for å takle hverdagen igjen, og ikke minst det å være i nærheten av og i kontakt med gutter. Husker ikke helt når jeg begynnte å kunne ha sex igjen i den perioden, men det tok  flere år der jeg ikke var i stand til å ha sex uten at det var alkohol i bildet. Jeg fann ut at det fungerte og var redd for å ha sex edru med alle tanker og følelser som fulgte med, Fremdeles stivnet jeg hvr gang noen bar borti meg uten at jeg var forberedt og var utrolig skvetten og nervøs. 
Så første gan jeg endelig var klar for og hadde lyst til å ha sex med en edru var jeg blitt 24år gammel og hadde vert sammen med kjæresten min i nesten ett halvt år. Han vet den dag i dag ikke alt jeg har vert gjennom,og jeg turte lenge ikke å si noe av frykt for at han skulle se på meg som skitten eller skadet. men jeg har begynnt å klare å åpne meg for han og snakke om det og forholdet vårt blir bare bedre og bedre, sterkere og sterkere.
Jeg skulle ønske jeg hadde klart å åpne meg tidligere så hadde jeg spart meg for mye bekymringer og hodebry og fått den helt uvurderelige støtten han mye tidligere. Så jeg vil anbefale deg å snakke  med han. Du trenger ikke å fortelle med det samme akkurat hva det gjelder. Jeg begynnte med å bare si at jeg hadde vert utsatt for noe som gjorde at det med sex var vanskelig for meg og at jeg derfor følte meg usikker på det og ønsket å ta det rolig. Noe mer ville jeg ikke utdype på det tidpunktet og det respekterte ha, og det vil nok han du holder på med gjøre også. 

 

For å si det slik så var det mange hytteturer/andre sttinger vi var på/i der vi bare kysset og sov sammen før det gradvis utviklet seg til at vi etterhvert hadde sex første gangen. Og når det først skjedde da, så gikk det utrolig bra og mye bedre enn jeg hadde trodd. Og fra det punktet så føler jeg at sexen bare er blitt bedre og bedre dess tryggere jeg blir på det

Husk bare å ikke presse deg selv til å gjøre noe du ikke føler deg klar for enda
Håper dette var til noe hjelp for deg. Lykke til.

Anonymous poster hash: a5a38...d33

[Gjest HarryDotter]

Så jævlig grusomme noen kan bli! At noen kan utnytte en uskyldig person og føre så mye lidelse og angst over på andre er helt utrolig!

 

Eneste rådet jeg vil gi, er å prøve forsiktig å ha sex med en person du stoler på. En som støtter deg og som du vet vil ta hensyn. Og for all del si det til ham. Da vil en god og empatisk mann forstå det du sliter med og han vil ikke presse deg på noe vis. Da vil du kunne stå for fremgangen selv og hvor langt du ønsker å gå gradvis med sex.

[altflyter]

Jeg har ikke lyst til å demotivere deg, men jeg føler også at det hadde vært feil av meg å lyve om hvordan jeg opplevde det.

 

Jeg hadde sex igjen ganske kjapt etterpå... type noen dager, men slet med det lenge og i perioder gjør jeg det fortsatt (dette er 9år siden). Mitt problem var at jeg mistet respekten for meg selv etter voldtekten og dermed begynte å ligge med mange forskjellige menn. De visste selvsagt ikke årsaken til dette og trodde sikkert at jeg likte det og, men jeg lot det gå en slags sport i å se om noen av dem så at jeg gråt... ingen gjorde det. Nok en gang. Ikke disse mennene sin feil, og min måte å håndtere det på var dårlig, men jeg var 15 år og føler jeg kan skylde litt på det.

 

For min del var sex et helvete før jeg traff x-en min som var helt fantastisk. Vi snakket mye om det og han behandlet meg med respekt, noe som gjorde at jeg gjenvant respekten for meg selv og tok tilbake min egen seksualitet. Selv om det ble slutt med ham for noen år siden, så hjalp han meg mer enn jeg tror han noensinne vil forstå. Etter ham, fant jeg ut at sex ikke bare noe man gjorde for mannen sin del, men at det også kunne være godt for meg.

 

Noen ganger er det fortsatt tøft å tenke på, men da jeg traff den rette mannen som behandlet meg godt, ordnet mye seg Jeg kan fortsatt bli redd og usikker, og sliter med å stole på menn, men jeg vet at ikke alle er som ham som voldtok meg.

 

Ting tok lang tid for min del, og jeg aner ikke hvordan det vil bli for deg. Man takler ting forskjellig, så du må ta tiden til hjelp, tørre å snakke om det, ikke skamme deg (det er ikke sikkert du gjør det, men jeg skammet meg). Lær å stole på deg selv.

 

Du bør snakke med ham om det. Det lureste jeg har gjort i mitt liv var å ta dette opp med x-en min før vi hadde sex. Jeg tror det reddet mye og det gjorde også at han var veldig forsiktig.

 

Klarer du å ta på deg selv uten å bli redd eller usikker? 

Endret 25. september 2015 av altflyter

[AnonymBruker]

Så snart som mulig.

Anonymous poster hash: ae412...716

[AnonymBruker]

Takk for svar dere, jeg har ikke registrert at det var komt flere svar her - beklager. 
Jeg har fortsatt ikke hatt sex, ble liksom aldri noe tema, har heller ikke sagt noe til han.. 

til deg som spurte om det: tar ikke noe særlig på meg selv, føler liksom hele greia er blitt så skambelagt etter voldtekten. Synes liksom det er svært ubehagelig å snakke om sex generellt, og det er ikke noe jeg tenker over/har lyst til. Noe som er litt merkelig for jeg pleide være veldig liberal i forhold til seksualitet og hadde et veldig aktivt sexliv, både med meg selv og med andre.. Men nå er det så ubehagelig og skamfullt å i det hele tatt tenke på det...

 

TS

Anonymous poster hash: c226d...814

[AnonymBruker]

For meg handlet ikke voldtekten om sex, meb om makt. Dermed går sex fint

Anonymous poster hash: 00377...041

[AnonymBruker]

Ble utsatt for et overgrep for ti år siden. Tenkte ikke på det som en seksuell handling, i mitt hode var det en voldsepisode. Jeg utviklet posttraumatisk stress som følge av episoden, men jeg har ikke hatt noen seksuelle «triggere». Opplever ikke at jeg har hatt noen seksuelle problemer som følge av denne episoden. Har hatt samboer og flere kjærester etterpå, og jeg har ikke hatt noen utfordringer med sex.

I fjor fikk jeg meg kjæreste, og jeg fortalte ham om voldtekten som lå langt tilbake i tid. Han klarte likevel ikke å respektere grensene mine, eller ta et nei for et nei. Han tafset på meg selv om jeg sa nei, og dersom jeg fysisk flyttet meg inn i et annet rom for å komme meg vekk fra situasjonen, fulgte han etter meg og fortsatte. Ved en anledning hadde han også sex med meg mens jeg sov. Det var mange enkelthendelser og tendenser i det forholdet som var problematiske, men jeg tenkte at det kanskje var mine grenser det var noe galt med, ettersom jeg tidligere har opplevd overgrep. 

Det ble etter hvert veldig vanskelig å sove sammen med ham om natta, jeg sov ofte på sofaen. Dette gjorde ham frustrert, og var utgangspunkt for mange krangler.

Jeg klarte til slutt å bryte forholdet, men ble dypt deprimert og fikk en voldsom reaksjon. Sliter veldig med å sove, dersom jeg skal klare å sovne må jeg låse døra til soverommet (selv om jeg er alene i leiligheten og ytterdøra er låst). Har sovet litt på sofaen til en venn jeg stoler på, da føler jeg meg trygg. Sliter med mareritt, og tenker ustanselig på seksuelle ting han har gjort med meg, og som vi har gjort sammen. Først fylte de tankene meg med frykt, nå fyller de meg med en voldsom vemmelse.

Klarer ikke å tenke på sex slik jeg gjorde før - har ikke lyst på sex, og er redd for at jeg kommer til å få en reaksjon dersom jeg prøver.

I det siste har jeg blitt kjent med en mann som er gjennomgående snill, forståelsesfull og sympatisk. Han er ekstremt lett å prate med, og vi deler mange interesser og verdier. Han initierer ikke noen fysisk kontakt utover det jeg er komfortabel med. Jeg vet ikke helt om det kommer til å bli noe mer mellom oss enda, men jeg merker at jeg har lyst til å tilbringe tid sammen med ham.

Samtidig er jeg så sinnsykt redd for å bli glad i noen igjen, og jeg er redd for at dette skal utvikle seg i romantisk retning og at jeg ikke skal klare dette med sex.

Jeg har i alle fall ikke lyst til å fortelle ham at jeg har blitt utsatt for overgrep, er redd for at det var det som utløste maktubalansen mellom meg og min forhenværende kjæreste. Vil heller ikke at han skal se på meg som ynkelig, det er så mange andre sider av meg enn dette.

Hva skal jeg gjøre i denne situasjonen? Bør jeg avstå fra å innlede noe nytt? 

Anonymkode: fcee5...964